Einar var skikkelig gutt. Liten og tett bygd, hadde masse muskler og elsket å leke med biler. Men fra han var ett og et halvt år gammel, ville ikke lenger gutten ha på seg bukser. Han krevde kjole.
– Jeg vil være som deg, mamma, sa han.
Jenter annen oppmerksomhet
Einar hadde også en tvillingsøster.
– Kanskje så han allerede da at jenter fikk en helt annen oppmerksomhet. De fikk høre at de var søte og fine, at de hadde flotte fletter. Jeg tenkte at hvis gutten ville gå i kjoler, så fikk han gjøre det. Det var nok av andre fighter å bruke kreftene på. Jeg prøvde å tone ned kjolene fra rosa til grå, men det var helst de rosa han ville bruke. Han lånte av søsteren, forteller mamma Eva.
Da familien skulle ta julekortbilde, krevde Einar å ha kjole på. Det var ikke snakk om å ha på noe annet, så slik ble det.
– Faren min syntes jeg var sprø som tillot dette, men for meg var det bare et plagg. Det var ikke noe farlig om gutten vår gikk i kjole. Det var jo ikke akkurat slik at han hadde spist noe som han kunne ta skade av. Han ville bare pynte seg, være søt og pen og nyte oppmerksomheten, sier Eva.
Ble godtatt
I barnehagen tok både store og små det greit når Einar dukket opp i kjole. Guttungen lekte med biler og var trygg i sin personlighet.
– Einar liksom utstrålte at “slik er jeg”. Det var bare sånn det skulle være. Ingen mobbet ham, og det var fascinerende å se på. Krangler gikk heller om å sitte fint ved bordet, sier Eva.
Eva syntes aldri det var noe problem at gutten hennes hadde andre ønsker enn gutter flest.
– Jeg tenkte at hvis han er homofil, så er han det. Men han var bare gutt, sier hun.
For etter halvannet års tid gikk det plutselig over av seg selv. Tre år gammel ville ikke Einar mer, og begynte å gå i bukser igjen. I dag er han en helt vanlig tiåring, og vil helst ikke høre noe om årene i kjole.
– Jeg tror vi gjorde det riktige. Vi snakket aldri med noen fagpersoner om det, for vi bekymret oss ikke. Vi tonet det heller ned, og avventet situasjonen. Så lenge vi ikke laget noe styr rundt det, fikk han heller ikke så mye oppmerksomhet på det. Og etter hvert dabbet det av av seg selv, sier Eva.
Amerikansk mor skrev bok
Amerikanske Dyson var rundt to år gammel da foreldrene merket en økende interesse for rosa ting, glitrende og vakre kjoler. I starten prøvde mamma Cheryl Kilodavis å få sønnen mer interessert i biler, fordi det føltes enklest for henne.
Men da sønnen var rundt to og et halvt år gammel, forsto hun at dette ikke var noe som ville gå over med det første. Da de hadde en framvisning i barnehagen, stilte Dyson i rød kjole. Moren tenkte at det kanskje var mangel på artige utkledningstøy for gutter, og kjøpte blant annet inn ny karatedrakt. Men da hun hentet ham neste dag, hadde gutten på seg en gul kjole. Hun forsto da at det ikke handlet om kjønn, slik hun hadde tenkt, men at det rett og slett var dette Dyson likte å kle seg som.
