Hun mener foreldre kan være med på å begrense gavehaugene ved å ønske ting på vegne av barnet. Da kan foreldrene sette kvalitetsleker på ønskelisten.
– Ved å kjøpe skikkelige ting, kan du også redusere mengden søppel. For det er ikke plent slik at det som ser stort og stilig ut er best. Jeg synes heller ikke folk skal være redde for å kjøpe nytteting. Praktiske gaver som en skikkelig genser eller nytt regntøy er helt i orden, for barna får alltid en håndfull leker uansett, sier Gerhardsen.
Barnepsykologen mener at selv om et barn på tre-fire år kanskje ikke blir veldig glade for nyttige ting, blir de heller ikke veldig skuffet.
– Og barna er heller ikke så opptatt av å skille hvem gavene kommer fra på julaften. Så da går det helt greit å være en uspennende bestemor denne dagen, mener hun.
– Fordel ut gaveneEt tips til de som synes det blir mye på en gang, er å gi gavene ut i flere omganger. Gerhardsen mener at det særlig for de minste kan være lurt å porsjonere ut gavene. Du kan for eksempel gi gavene bare fra de som feirer sammen med dere på selve julekvelden. Da få alle tid til å følge med på hva alle får, og også sette pris på hver enkelt gave. Det går an å gi noe på formiddagen på julaften, og noen i romjulen.
– Jeg har et godt eksempel fra da datteren min var liten. Hun fikk velge seg ut en pakke som hun kunne pakke opp på dagen, og det viste seg at innholdet var seks lommetørklær med forbokstaven hennes på. Disse lekte hun utrolig nok lenge med, og det hadde jo aldri skjedd dersom hun hadde fått gaven sammen med alle de andre, sier hun.
– Takk må læresØnsker du at barnet ditt skal si takk og vise takknemlighet for gavene, er dette noe som må læres.
– Barn kan bli spontant glade for en ting, og tenke “hva skal jeg med det” om en annen. Hvis det er viktig for deg at barnet sier takk, må du begynne tidlig, sier Gerhardsen.
Hun mener dette er noe barnet kan begynne å lære fra de er rundt ett år. Samtidig påpeker hun at det litt morsomme er at vi som foreldre i starten bruker ordet nesten med motsatt betydning, fordi vi ofte sier “takk, takk” når det er noe vi vil ta fra babyen eller ettåringen .
– Etter hvert kan du knytte takk til hver gang barnet får noe. Klarer ikke den lille å si det selv, sier du det på vegne av barnet. Du kan også spørre “hva skal du si nå” når barnet har fått noe, sier Gerhardsen.
Hva med større barn? Vil de føle seg forlegne dersom vi krever at de skal takke?– Dersom du sier det på en vennlig måte, vil ikke barn opp til tre år reagere på det. Men til de litt større barna ville jeg nok hvisket det i øret. Dersom barnet fremdeles ikke vil si takk, ville jeg tatt barnet til side og forklart at vi sier takk – uansett om vi liker ting eller ei, sier barnepsykologen.
Men hva om de små går i vranglås?– Jeg ville insistert litt for å få fram et takk, men samtidig ikke gjort et for stort nummer ut av det. Likevel markerer du en holdning overfor barnet ditt hvis du etterspør en takk. Viser du stort engasjement, forstår barnet at dette er viktig for deg. Heiser du bare på skuldrene og sier ok, kan barnet tenke at det er greit å la være å takke også en annen gang, sier Gerhardsen.
Dersom barnet ditt er sjenert, og derfor ikke sier takk, er det litt annerledes. Elisabeth Gerhardsen sier den voksne da kan stille seg helt inntil barnet og takke på vegne av det. Da viser de sammen at de har satt pris på gaven.
Gerhardsen sier også at hvis foreldrene tar seg tid til å se på og beundre gaver ungene får, vil ungene også lære å vise mer begeistring. Det gjelder både jul og ellers i året.
Mye vil ha merDu har kanskje opplevd at barnet ditt er veldig opptatt av hva andre får, og sammenligner antall gaver.
– Ungene er veldig opptatt av rettferdighet, men ofte på en helt bokstavelig måte, og da gjelder det for de voksne å komme med motvekt. Du kan du for eksempel si at “Jeg forstår at du tenker slik, men nå har du fått en stor gave. Den er like mye verdt som alle de små til sammen. Det er som med penger. Ti kronestykker er det samme som en gullpenge.”, sier Gerhardsen.
Hun mener foreldre har et ansvar i forhold til hvilke signaler de sender videre til ungene. Fokuserer foreldrene på antall pakker, vil barnet også gjøre det. Og går barnet i barnehagen og forteller at det har fått 50 pakker, skaper det press for andre som kanskje ikke gir like mye.
– Barn i dag er heller ikke så vant til at de må vente for å få noe. Mange får store ting som både ski og sykkel uten at det er hverken jul eller bursdag. Som foreldre kan vi være med og bestemme hvilken vei utviklingen skal gå. Hvis vi vil holde igjen for kjøpepresset, kan vi tenke alternativt. Dette er selvsagt en balansegang. Vi trenger ikke kjøpe ei geit i Afrika til barnet til jul, men vi kan tenke over hvordan vi kan være med på å begrense forbrukskarusellen, sier Elisabeth Gerhardsen.
– Gå heller foran med et godt eksempel, og ønsk deg geiter selv, da blir du en god rollemodell for ungene, selv om det nok tar noen år før de følger i dine fotspor.
