Hvordan overleve nysgjerrighetsalderen?

Overse det barnet gjør på trass, og avled
Har du tatt deg selv i å skrike ”Ikke hyl!” eller ”Husk å bruke innestemme!” Det sier seg selv at det hjelper lite. Det hjelper ofte heller ikke å gjenta den ellevte gangen at barnet ikke får lov til å hoppe i sofaen. Da må andre metoder til.

– Ikke gi ham for mye oppmerksomhet når han hopper i sofaen. Gå rolig bort til ham, og løft ham forsiktig ned og tilby ham noe annet å gjøre, sier Mørch.

Og vil ikke barnet høre på deg, eller avfeier deg på en dårlig måte, må du være tydelig.

– Overse det og still spørsmålet eller gi beskjeden på nytt. Gi ikke beskjeder i spørsmålsform ”Vil du hjelpe meg med…”, men heller på følgende måte ”Jeg vil at du skal…”. Og gi henne ros med en gang når hun begynner på oppgaven. ”Så god du er til å rydde bort lekene. Jeg visste at du kunne det!”, sier han.

Trassalder eller nysgjerrighetsalder – podcast med psykolog Helge Holgersen som gjest

Hvordan få bukt med rampete oppførsel
En tobarnsmor forteller at lillesøster på 3 ½ år er blitt veldig rampete. Hun hører ikke etter, og svarer frekt og veslevoksent. Hun blir sur når foreldrene prøver å hjelpe henne med ting, og griser med maten. Moren lurer på om dette skyldes at hun vil være tøffere enn storebror, eller om det skyldes sjalusi.

– Det er ikke uvanlig at lillesøster blir rampete når storebror er hjemme. Det er nok en kamp om oppmerksomhet inne i bildet. Hun har lært å svare veslevoksent ved å ha observert at dette påkaller oppmerksomhet fra de fleste, både barn og voksne, sier Mørch.

Han råder foreldrene til å leke mye med jenta når hun er rolig, og å la henne bestemme leken. På den måten kan de opparbeide seg en god relasjon hos henne, som kan gjøre henne mer lydhør for deres ønsker.

– Tenk inni deg at ”Jeg har jammen ei aktiv lita jente. Det kommer til å bli noe av henne”, råder Mørch.

Les også:

Når skal barnet få viljen sin?

Ingen quick-fix
Hva gjør man når den 17 måneder gamle jenta lugger pusen, og reagerer med langvarige trassanfall til tross for at mor forsøker både avledning og å vise hvordan det egentlig skal gjøres?

– Prøv å holde henne unna katten. Hun forstår ikke at det er vondt for katten å bli lugget, selv om du sier det. La anfallet gå over. Ikke gi henne kjeft eller vær sint på henne. Dette vil langsomt gå over hvis du fortsetter som du allerede gjør. Det er ingen quick-fix for dette, men en læringsperiode som barnet må gjennom. Sett deg ned med henne når hun er i godt humør, og les i en billedbok – gjerne en om katter, og inviter henne til å peke på og snakke om bildene i boka, råder Mørch.

Tvang fører sjelden fram
Foreldrene til en treåring sliter med å få i henne de nødvendige medisinene. De forklarer at det blir mye gråt og sinne når medisinene skal tas, og at det blir verre når de må bruke tvang. Og ønsker råd om hva de skal gjøre.

– Å ta medisiner utløser ofte protester hos barn. Siden dere signaliserer med hele kroppen at hun MÅ ta dem, øker også protestene hos en treåring. Det er uheldig å tvinge medisinene i barnet. Problemet er at barnet regelmessig vil vinne kampen, om ikke annet en liten stund til dere prøver igjen. Og dette bidrar til at barnet lærer utholdenhet i å protestere, sier Mørch.

Han anbefaler å leke medisinen i barnet, og foreslår at medisinen kan være en fugl som flyr inni hulen (munnen). Og at barnet gjerne kan prøve på foreldrene først (med for eksempel en vitaminpille). Han sier at barn ofte liker å utføre kjedelige oppgaver som lek.

Eventuelt mener Mørch det er greit å forsøke med belønning i form av klistremerker. For de fleste treåringer er selve klistremerket premiering nok, men det går også an å si at tre klistremerker kan byttes inn i en større premie, som å lese en bok, se en film eller noe annet barnet liker å gjøre.

Les også:

50 grunner til at treåringen min blir sint

Er det greit å bruke time-out?
En mor lurer på om hun kan gi sønnen på 2 år en time-out når han ikke hører. Men Mørch er skeptisk.

– Time-out skal ikke brukes på toåringer, og når det eventuelt skal brukes er det på eldre barn som har en god og trygg relasjon til sine omsorgspersoner, og helst i forbindelse med deltakelse på et foreldreveiledningskurs, sier han.

Når er det atferdsproblemer, og når er det trass?
Som foreldre er mange av oss eksperter i å oppdage alle de andre veloppdragne barna som ikke vræler i handlevognen eller kjører ned mennesker på butikken med små handlevogner med flagg på. Men når er det egentlig snakk om et atferdsproblem, og ikke helt normal trass som snart går over?

– Atferdsproblemer varer over lengre tid, og er betydelig mer intense enn normal trass. Har du mistanke om at det er noe mer enn vanlig trass, bør du kontakte hjelpeapparatet, råder Mørch.

Til alle andre som bare har barn med ”vanlig trass” tipser han om å lage ”selvinstruksjoner” der du sier til deg selv positive ting om barnet.

– Si at han er aktiv og utholden, har sterk vilje og så videre. Og si til deg selv at du fint greier å holde dette ut, og hjelpe ham til å komme gjennom denne perioden, sier han.

Les også:

Derfor er det bra at barnet ditt er sta

Hvorfor belønning ikke virker