Ved alvorlig sykdom eller dødsfall i nær slekt eller omgangskrets påvirkes både barn og voksne. En doktorgradstudie viser at det er viktig å være åpen om det som skjer – for barnet merker uansett at noe er feil. Men barn reagerer gjerne annerledes enn voksne; de kan være knust av sorg et øyeblikk for så å leke med venner det neste.
Kati Falk er barnepsykolog og har skrevet boken ”Nära döden, nära livet”. Hun treffer ofte barn som har mistet noen nære.
– Barnet savner den døde i situasjoner hvor vedkommende ville vært en naturlig del, men kanskje ikke når de er i barnehagen og leker med vennene sine. For dem er det lettere å veksle mellom sorgen og å leve i nuet. Som voksen kan man tro at barnet ikke sørger fordi det ikke gjør det hele tiden, sier Falk.
Les også:
Voksne har det vanskelig og bekymrer seg kanskje for hvordan framtiden skal bli uten den døde. Men dette er abstrakte tanker som små barn ennå ikke er modne for. Barn kjenner på tapet, men savnet slik som voksne opplever det, krever evnen til å ønske seg en annen virkelighet.
Mikael Wallbergs sønn fikk leukemi som 1 ½ åring, men er frisk i dag. Mikael og konen Anna tenkte mye på hvordan de skulle snakke med sønnen, tvillingsøsteren hans og den åtte år eldre datteren om sykdommen.
– I begynnelsen forklarte vi han ikke så mye, sier Mikael. – De første dagene hadde han mye vondt og vi fokuserte mest på å trøste og ikke vise vår sorg. Når han sov gråt vi. Verre var det med storesøster som så sorgen vår og som forstod hvor syk han var. Veldig tidlig sa legene at vi ikke burde si til henne at lillebror kom til å bli frisk hvis hun spurte. Hun hadde naturligvis mange spørsmål og det var en veldig tøff tid, forteller han.
