– Barn som utforsker egen kropp bør få være i fred. Det sier generalsekretær Randi Talseth i organisasjonen Voksne for barn.
– Barn skal lære seg selv å kjenne og finne ut av sin egen kropp. Når dette skjer, er det viktig at voksne lar barna være i fred og ikke moraliserer. Vis barnet at dette er noe man gjør privat. Men det er også viktig å snakke med litt eldre barn om kropp og følelser. Vi voksne må korrigere litt i forhold til hva barna lærer, og vi må også vise dem holdninger gjennom hvordan vi selv handler, sier Talseth.
Voksne for barn
Voksne for Barn er en ideell organisasjon som jobber for barn og unges psykiske helse. De tilbyr også voksne rådgivning om barn. Se
www.vfb.no/bekymring.
Elisabeth Gerhardsen er enig i at man ikke skal vise avsky, le eller på andre måter kan gjøre ungen beklemt. Men hun understreker:
– Du kan godt ta bort barnets hånd fra underlivet i situasjoner der det er upassende, og til barn som kan snakke si: Det kan du gjøre når du kommer hjem eller på rommet ditt. Vi må også lære barn tidlig i hvilke situasjoner det er greit med slik utforskning.
La barnet bestemmeVoksne skal aldri tvinge seg til en klem av et barn som ikke vil.
– Det blir feil at barn skal behøve å tilfredsstille andres behov for nærhet. Barn er selvstendige individer og bør læres at kroppen deres tilhører dem selv. Barnet skal selv få bestemme hvem som skal klemme det. Men når bestemor skal reise og barnet ikke vil klemme henne farvel, går det an å løse situasjonen på en måte som oppleves som god for alle parter. Barnet kan læres til å si ha det i stedet for å gi klem, og foreldrene kan også si ha det på vegne av barnet slik at barnet forstår hva som er skikk og bruk i slike situasjoner, sier Elisabeth Gerhardsen.
Samtidig er det viktig at voksne ikke tar barns avvisning personlig, mener Randi Talseth:
– Det kan være mange årsaker til at barn ikke ønsker å bli klemt og tatt på. Voksne må godta at barn sier nei til berøring. Og heller ikke vise eller gi uttrykk for at de er skuffet eller forurettet. Barnet skal ikke få dårlig samvittighet for å si nei.
Men det er også viktig at barnet ikke får ta hele kontrollen over de nærmeste omsorgspersonene.
– Barnet skal ikke selv bestemme hvem som skal stelle det for kvelden, eller pusse tennene. Det er foreldrenes valg. Og dette må ikke forveksles med krenking av intimsoner, for det er det ikke, sier Elisabeth Gerhardsen.
Råd til voksne:
- Barn er forskjellige og har forskjellige grenser, vær oppmerksom på barnets reaksjon.
- Respekter barnets signaler
- Ikke press deg fysisk på et barn som ikke vil
- Godta at barnet sier nei, og ikke vis at du føler deg avvist.
- Gi aldri barnet dårlig samvittighet, men vis at du forstår det.
- Be om unnskyldning dersom du har krenket barnets intimsone.
- Ikke tving barnet til å klemme besøkende
- Løft vekk barnet hvis det blir for nærgående mot andre.
- Vis barnet hvordan man oppfører seg mot andre mennesker.
- Tenk på at du endrer adferd etter inntak av alkohol. Barn synes det er svært ubehagelig å kose og klemme på berusede voksne.
De fleste barn lærer å sette sine egne intimsoner automatisk. Men det finnes en liten gruppe barn som stadig søker til ukjente, og gjerne klatrer opp i fremmedes fang, også etter at de har fylt to og tre år. De skiller ikke mellom nære voksne og ukjente. Det er viktig å vise barna at man ikke skal gå rett bort til fremmede, selv om mange ser på dette som sjarmerende og et tegn på tillit. For det er det ikke, sier Gerhardsen:
– Disse barna har ikke utviklet evnene til å skille mellom mennesker de kjenner og fremmede. Og det må ikke forveksles med at barna er tillitsfulle. Disse barna kan havne i skadelige situasjoner fordi de ikke har lært noe de burde ha lært. Men de aller fleste barn lærer dette naturlig.
Men hva med de voksnes intimsoner? Og barna tilgang til foreldrenes kropper?
– Barn tenker ikke som voksne, og for dem kan det føles naturlig å ta mamma på puppen eller i skrittet. Da bør man bare løfte vekk hånden uten å si så mye om det. Ikke lag noe styr, men la barnet forstå at det ikke skal ta deg der. Når barna er litt eldre kan man si "nei, ikke ta der, men heller her på armen", mener Gerhardsen.
Kulturelle forskjellerElisabeth Gerhardsen er overrasket over hvor ubesværet enkelte mødre er i dag over at barna tar dem på brystene – ofte i all offentlighet.
– Hvor det er greit at unger tar er til en viss grad kulturelt betinget. Barna tar der det er godt å ta, og det kan like gjerne være håret som en myk pupp. Men det handler om skikk og bruk, og barna bør læres opp til å la andres intimsoner være i fred, også foreldrenes.
– Men hvor bør grensen gå når det gjelder intimitet mellom foreldre og barn?
– Det må foreldre selv avgjøre ut fra hva som er vanlig i deres kultur. Noen mener et raskt kyss på munnen mellom foreldre og barn er helt naturlig, mens andre reagerer motsatt. Det kan være lurt å føle seg frem og se hvilke normer som gjelder i samfunnet rundt, slik at du ikke lærer barnet ditt en væremåte andre vil reagere veldig negativt på, sier barnepsykologen.
