Barnet hyler og skriker, sparker og protesterer. Hva gjør du? Her er tipsene til hva du kan gjøre – og hva du ikke bør gjøre – når ditt barn blir sint.
7 ting du ikke bør gjøre når barnet ditt er sint
Ikke kom i veien: Når barnet ditt eksploderer i sinne eller svarer deg fullt av raseri, ikke gå rett opp i fjeset på det. Det er det dummeste du kan gjøre når barnet ditt er midt i et sammenbrudd.
Ikke la følelsene dine styre: Reagerer du med følelser når barnet ditt blir sint, vil det bare få situasjonen til å eskalere. En del av oppdragelsen er å vise hvordan barnet bør håndtere følelsene sine. Vær et godt forbilde.
Ikke konkluder om hvorfor barnet er sinna: Det kan hende barnet har god grunn til å være sint. Av og til er det jo faktisk på sin plass å bli skuffet, lei seg og sint.
Ikke forsøk å snakke et sint barn til fornuft: Unngå å ha en rasjonell samtale med et sint barn. Ikke forsøk å få barnet til å se ting fra ditt synspunkt, fordi du ikke vil at det skal være sint på deg.
Ikke kom med trusler eller konsekvenser midt i utbruddet: Vent til ting har roet seg ned før du kommer med konsekvensene av den dårlige oppførselen. Hvis du prøver å straffe barnet mens følelsene er i full sving, risikerer du bare å gjøre ting verre.
Snakk med barnet om det etterpå: Hvis det er på sin plass og barnet er gammelt nok, og er villig til å snakke om hva som gjorde det sint, prøv å snakke sammen om det. Hvis barnet forteller om følelsene sine, still åpne spørsmål.
Ikke mist målet ut av syne: Spør deg selv hva du ønsker å oppnå som forelder. Hva er målet ditt? En av de viktigste jobbene dine, er å vise dem riktige og sunne måter å oppføre seg på ved å lære dem måter å håndtere problemer på.
Kilde: Kim Abraham og Marney Studaker-Cordner
I artikkelen 7 ting du ikke bør gjøre når barnet ditt er sint (se rådene i faktaboksen) skriver Kim Abraham og Marney Studaker-Cordner om tips til å håndtere barns sinne. Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen er enig i en god del, men absolutt ikke alt.
– De skriver om barn som bevisst trykker på de riktige knappene for å terge foreldrene sine. Men barn er ikke manipulerende og utspekulerte av natur. Joda, barn som nærmer seg skolealder kan bevisst gjøre ting for å få viljen sin, men de er ikke grunnleggende manipulerende, sier hun.
Å håndtere et sint barn er en utfordring for de fleste foreldre. Og det er ikke alltid lett å gjøre det riktige, selv om man vet hvordan man burde reagere. Punkt nummer én på den amerikanske listen er at man skal holde avstand til barnet mens det er sint. Det mener Gerhardsen kan gjelde for eldre barn og tenåringer, men for de minste kan man gjerne gå bort til dem selv om de er sinte.
– Ikke ta tak, eller hold fast det rasende barnet med mindre du har en veldig god grunn til det. Men å gå bort til sitt eget sinte barn, kan selvsagt ikke sammenlignes med å gå bort til en sint fremmed, slik det gjøres i artikkelen, sier hun.
Når sinnet roer seg ned, vil noen barn begynne å gråte. Da er det på sin plass å holde rundt barnet. Er det fortsatt sint, kan du sette deg ned og vente til barnet søker deg, råder Gerhardsen.
Et magisk virkemiddel Er du i en situasjon hvor du tror barnet kan bli rasende, eller er barnet allerede rasende? Da anbefaler Elisabeth Gerhardsen deg å intervjue barnet om følelsene sine – før du kommer med dine forklaringer.
– Det mest effektive er å stille korte ja/nei-spørsmål med vennlig og rolig stemme. For eksempel ”Ble du lei deg fordi du ikke fikk være ute mer?” ”Var det så gøy å leke?” ”Var det dumt at jeg kom og hentet deg?”. Bruk litt tid, og la barnet rekke å svare med et nikk eller et ord. Når barnet har bekreftet at du har forstått det riktig, er det antageligvis allerede roligere. Da kan du gå over til å forklare hvorfor du eller andre gjorde det som barnet ble sint for, sier Gerhardsen.
For eldre barn mener hun at det er mer naturlig å vise forståelse i form av påstander fremfor spørsmål. ”Jeg skjønner du ble sint da du ikke fikk den sjokoladen. Det er kjempegodt med sjokolade. Men man får hull i tennene av å spise godteri, så det kan vi bare gjøre på lørdager.” Barnet vet sannsynligvis allerede hvorfor det ikke får sjokoladen før du sier det.
– Det er litt magisk hvor godt dette virker. Det er nesten som å skru av en bryter. Og det virker til og med på ett- og toåringer. Det er det vi kaller å ”se” barnet. Det er godt for selvfølelsen, og ofte virkningsfullt mot sinnet, sier Gerhardsen.
Ingenting i veien for å ta barnet under armen og gåTenk deg at du er i butikken og barnet skrur på sirenene, og det ikke nytter å snakke til eller intervjue barnet. Er det da greit å løfte det opp og bære det ut av butikken?
– Ja. Gi tydelig beskjed først: ”I butikken må man bruke innestemme. Ro deg ned, ellers går vi”. Ikke stå der og tru igjen og igjen. Slutter ikke barnet raskt, må du gjennomføre det du sier. Ta det med og gå. Kanskje kan du kjøre hjem til far med barnet, og dra tilbake og handle alene, sier Gerhardsen.
Trassalder eller nysgjerrighetsalder – podcast med psykolog Helge Holgersen som gjest
Orker du det, kan du overhøre barnetHvis du ikke vil ta barnet under armen og gå, kan du velge å overhøre skrikingen.
– Da må du ha is i magen og tåle sure blikk. Men barnet opplever at hyling ikke hjelper. Når dere så er ute i bilen igjen, trenger du ikke å si noe mer, forklare eller kjefte. Handlingen din har vist budskapet ditt, sier Gerhardsen
Velger du å overhøre barnet, må du være forberedt på sure blikk fra andre i butikken.
Velg riktige ord!”Du er…” ”Det er alltid…” ”Du griser sånn!” Barn er ikke alltid eller aldri noe som helst. Det er heller ikke sine egne handlinger eller følelser. Det er ikke personen som er problemet, men handlingen. Husk dét når du ordlegger deg.
– Ofte klarer vi voksne ikke å la være å si noe. Klarer du å styre unna ”Du er…” og heller sier ”Det der går ikke” er du godt på vei til å unngå å fyre barnet mer opp, selv om du selv fortsatt er irritert, sier Gerhardsen.
Å kritisere noen for den de er, virker sårende, og går på selvfølelsen løs. Skill derfor sak og person! På samme måte må du skille barnets følelser fra dets handlinger. Barnet må få lov til å føle som det vil. Men du kan sette grenser for hva det kan gjøre.
– Ved å vise forståelse for følelsen før du kritiserer måten barnet viser følelser på, vil barnet roe seg ned fortere, og føle seg akseptert og forstått. Si for eksempel ”Jeg skjønner at du er sint, men du får ikke lov å sparke meg!”, sier hun.
Gerhardsen er enig i punk nummer tre på listen – ikke konkluder med hvorfor barnet er sint.
– Husk at du vet kun hva barnet gjør, ikke hva det tenker. Unngå derfor å kritisere barnet for det du tror det hadde av hensikter. Hold deg til hva barnet gjør. Unngå derfor å si ”Må du grise sånn? Si heller ”Når du gjør sånn blir det grisete.” I voksendebatter kalles det å holde deg til sak, ikke spekulere i andres intensjoner, sier Gerhardsen.
Skjerm barnet om nødvendigGjør det rasende barnet noe som kan være til fare for seg selv eller andre, eller er til sjenanse, må du stoppe situasjonen og skjerme barnet. Et godt tips kan da være å ta med barnet ut av rommet – ikke som straff, men som beskyttelse. Gi tydelig beskjed om at slik oppførsel ikke er akseptabel, og bruk gjerne intervjuteknikken som redskap for å roe barnet.
Unngå å gå til motangrepNår en fireåring i raseri truer med at du ikke får komme i bursdagsselskapet, går det som regel ikke så hardt inn på deg. Men etter hvert som barna blir større, kan barnets utsagn såre deg.
– Eldre barn og tenåringer kan treffe blink, og vri kniven godt rundt når de ønsker å såre deg. Det er forståelig at man føler seg krenket, men prøv for alt i verden å ikke krenke barnet tilbake, sier Gerhardsen.
Når barnet ditt rekker tunge og kaller deg "dumming" klarer du sannsynligvis å beholde roen. Men hva når barnet vet nøyaktig hva som får deg til å fyre deg opp. Klarer du å beholde roen da?
Vær konsekventDet er lettere sagt enn gjort. Men du har mye å tape på å gjøre feil en gang i blant når det gjelder å takle barns frustrasjon.
– For hver situasjon du takler feil, kan du skape en løsning du ikke ønsket. Klarer barnet ditt å hyle seg til å få viljen sin én av ti ganger, sitter den lærdommen i. Da blir barnet bare mer utholdende neste gang. Faktisk har det vist seg at barn blir mer utholdende når foreldrene gir etter en gang i blant, enn om de alltid gir etter. Det blir litt som gambling – hold ut, til slutt vinner du, sier Gerhardsen.
Unngå tomme trusler”Ja vel, så får du en bolle til, men dette er siste gang du får bli med i selskap”. Jada, særlig! Det eneste barnet lærer, er at du sier mye du ikke holder. Det går greit, for mamma mener det egentlig ikke.
Foreldre er bare menneskeligeDet er mange måter man bør håndtere eget og barnets sinne på. Men skulle alle som vet de handler riktig hver eneste gang, strukket armen i været, ville det vært særdeles få hender der. Det mener Gerhardsen er helt normalt.
– Det finnes ingen foreldre som, når barnet fyller 18 år, kan se seg selv i speilet og si at de har vært feilfrie i oppdragelsen. De som gjør det har i så fall ekstremt selektiv hukommelse. Det er normalt å gjøre feil. Barn har heller ikke godt av plastikkforeldre. Vær deg selv med eget temperament, men hold deg saklig når du er sint, og unngå å såre, råder hun.
Har du overreagert? Da er kanskje et unnskyld på sin plass?
Stort sett mener Gerhardsen at barnet ikke tar skade av at du noen ganger overreagerer i sinne. Men hun understreker at vold aldri er greit.
– Det er ikke sikkert at barnet blir skadet av den ene enkelthendelsen. Du kan minske skaden ved å si unnskyld, men vold gjør alltid noe med barnet. Det er som å slå en spiker inn i et gjerde. Du kan trekke spikeren ut, men hullet er der fortsatt, sier Gerhardsen.
Søk støtte i partneren dinMen hva da om sinnet ditt koker helt over? Jo, da kan kanskje partneren din overta. Enten ved å trekke deg ut av rommet et øyeblikk og se om det hjelper, eller ved å overta.
– Med mindre partneren har sagt eller gjort noe som er helt urimelig, er det viktig at forelderen som overtar holder seg lojal til den andres avgjørelse. Har mamma sagt nei, må ikke pappa ødelegge hennes autoritet ved å si ja. Ved å trekke seg ut av en vanskelig situasjon, mister man ikke nødvendigvis autoriteten, men det bør ikke være slik at den ene aldri tåler motstand og alltid må ha hjelp fra den andre, sier Gerhardsen.
Er du blant dem som føler avmakt i møte med barnets sinne, kan du trene deg opp. I etterkant kan du gjerne se på det partneren din gjorde som fungerte. Går man inn i en situasjon med følelsen av at dette skal man klare å ordne opp i, er sjansene mye større for å lykkes.
– Kanskje er partneren din tydeligere overfor barnet? Og kanskje klarer han å være streng når barnet er sint, men blid når barnet er fornøyd, mens du stadig går rundt og er sur i lang tid etter barnets sinne er over, spør Gerhardsen.
Kvitt deg med den dårlige samvittighetenSom foreldre er det fort gjort å få dårlig samvittighet overfor barnet. Det kan være mange årsaker til det. Men Gerhardsen sier at den må du rett og slett bare kvitte deg med.
– Dårlig samvittighet er gift for ethvert forhold. Da overkompenserer du og blir lett altfor ettergivende fordi du synes synd på barnet, for eksempel fordi du synes du ikke er god nok som mor eller far. Du blir også mer irritabel overfor barnet, sidne den dårlige samvittigheten kan gjøre at bare synet av barnet oppleves som å få kritikk. Du blir rett og slett nødt til å sette strek og tenke at det som er gjort er gjort, og heller fokusere på hva du kan gjøre bedre fra nå av, sier hun.
Dårlig samvittighet gjør bare ting verre. Kvitt deg med den!
Skyldes den dårlige oppførselen din én enkelthendelse hvor du overreagerte, kan du si unnskyld. Men vær likevel tydelig dersom det barnet gjorde ikke var greit.
– Si for eksempel ”Unnskyld, jeg skulle ikke ha ropt så høyt. Men jeg mener fortsatt at du burde rydde bort legoen”, sier Gerhardsen.
Husk at barnet er den svakeste partenNår du reagerer på barnets sinne, kan det være greit å tenke gjennom om det er noen annen årsak til at du fyrer deg så mye opp. Er det bare barnets oppførsel som får det til å koke, eller er det fordi det kommer oppå frustrasjonen fra jobb, parforholdet eller noe annet? Tenk også gjennom hvor sterkt du skal reagere.
– Bruk bare den sterkeste luten når det er helt nødvendig. For å sette det på spissen – hvis du tar helt av for en liten bagatell – hva gjør du da den dagen barnet prøver å sette fyr på huset, sier Gerhardsen.
Og uansett hvor urimelig og sint barnet er, så må du huske på at det er en maktforskjell mellom dere.
– Du kan såre barnet ditt og skade selvfølelsen hans/hennes. Det kan ikke det lille barnet ditt gjøre mot deg. Føler du deg som en udugelig forelder, er det samspillet som ikke fungerer, det er ikke bare barnets skyld. Så selv om barnet kan gjøre seg skikkelig sint, er det du som sitter med de sterkeste kortene. Du kan påføre barnet mer skade enn det barnet ditt kan på deg. Husk det, avslutter Gerhardsen.
