– Jeg har faktisk kun fått negative reaksjoner, sier Susanne.
Hun har fått høre alt i fra ”Du må få den ungen vekk fra puppen!” og ”Hva er det egentlig du tror at du driver med?” til ”Den gutten kommer ikke til å bli selvstendig”. ”Mitt barn, mitt valg” er standardsvaret hun pleier å gi.
Tabu
Vennene til familien Zarr sier ingenting om langtidsammingen, men Susannes foreldre er totalt motstandere. Frem til Alexander var to år, ammet Susanne ham både hjemme og ute i offentligheten, men nå skjer ammingen kun hjemme eller hos gode venner av familien. De fleste som velger å amme barn mellom to og tre år i Norge, gjør det innenfor husets fire, private vegger. Noe annet blir en for stor belastning, for det er ingen tvil om at det å amme ”store” barn er et tabu i Norge.
Helsesøster Elisabeth Tufte ved nasjonalt kompetansesenter for amming mener det er ”innpakningen” og ikke morsmelken en del har problemer med.
– Hvis moren pumpet og ga melken på kopp hadde nok de færreste reagert. Men barna blir etter hvert mer og mer bevisst, og en del mennesker har et mer seksualisert syn på brystet og klarer ikke å se at det kan være både og, avhengig av settingen.
– Pupper forbindes kun med sex. Men amming har ikke noe med sex å gjøre! Det er to vidt forskjellige ting. Av en eller annen merkelig grunn synes folk det er ekkelt med amming av store barn fordi de går, snakker og kan mye. Jeg klarer ikke forstå hvordan ammebrystene kan forbindes med sex. Så lenge barna fortsatt går med bleier er det naturlig, mener Susanne.
Nokså tilfeldig
At hun skulle amme barna sine lenge var ikke noe Susanne hadde noen bestemt mening om før hun ble mor. Det bare ble slik, for da Michael ble født i 1993, var han syk.
– Han hadde svikt i immunforsvaret og måtte inn og ut av sykehuset hele tiden. Han hadde eksem og astma og sluttet ofte å puste. Gro Nylander (nå overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for amming) sa at dess lenger jeg ammet, dess bedre ville det bli for Michael.
Susanne regnet med at barnet ville slutte å die når han ble lei. Astmaen forsvant da Michael var to år, og seks måneder senere sluttet hun å amme ham, for da måtte hun reise i et bryllup og være borte noen dager.
– Med Alexander blir det tydeligvis lenger. Men jeg tenker å sette en strek når det nærmer seg sommer, for eksempel rundt treårsdagen i mai.
Men foreløpig er ammestundene til Susanne og Alexander kjærkomne øyeblikk i en hektisk hverdag. Det er alltid Alexander som tar initiativ og så sant mor ikke er travelt opptatt akkurat da, setter de seg ned i ”ammestolen” i stua.
– Det er et friminutt og en kosestund. Vi snakker sammen og koser. Ammingen gir en utrolig nærhet mellom mor og barn. Det er en fin måte å roe ham ned på. Han roer seg på en helt annen måte enn dersom vi har en kosestund med en bok for eksempel.
Det blir ganske mange fristunder for Susanne og Alexander i løpet av en dag, for han får brystmelk mellom fem og seks ganger daglig. I tillegg tar han seg en skvett om natten, ofte uten at mor merker det.
Ikke mer aksept
Verdens helseorganisasjon (WHO), anbefaler at barn får morsmelk i minst to år.
– En studie viser at barnehagebarn som fikk morsmelk var mindre syke enn dem som ikke fikk. Med morsmelk gjelder en dose-respons-effekt. Det vil si at desto lenger man har fått morsmelk, desto bedre effekt har den som forebygger av sykdom. Barnets immunforsvar er ikke fullt utviklet før ved 4-års alderen, minner helsesøster Elisabeth Tufte om.
Statistikk fra 2008 viser at 98 prosent av de nyfødte ammes når de er en uke, og 80 prosent ammes ved seks måneder. Men kun 9 prosent av mødrene fullammer frem til seks måneder selv om det er anbefalt. Tufte peker også på de helsemessige fordelene for kvinnen ved amming. Forskning har vist at amming reduserer kvinnens risiko for brystkreft. I tillegg reduseres risikoen for diabetes type 2 ved lengre ammevarighet.
Melkespreng
Alexander spør aldri om å få morsmelk når de er ute, men han kan komme bort til mor og si han har lyst å gå hjem, og da er det fordi han har lyst på melk.
Og for de som lurte, er det fullt mulig å ha melkespreng selv om det har gått snart tre år siden fødselen.
– Hvis guttene har vært ute hele dagen og jeg slapper av og har fri, kan jeg få spreng, men den kommer som regel først når jeg ser Alexander igjen.
Ikke ”alternativ-mor”
– Jeg er ikke en sånn ”alternativ-mor”, selv om alle tror det. Jeg har ikke hjemmestrikkede kofter og sokker, og tøybleier er bannlyst. I tillegg røyker jeg! Men amming er fryktelig lettvint og det har store helsegevinster. Det var jo derfor jeg ammet Michael så lenge. Alexander er veldig lite syk selv om han går i lekepark sammen med 20 andre barn hver dag.
Selv om Susannes opplevelser med langtidsamming er fantastiske, vil hun ikke nødvendigvis anbefale det for alle.
– Jeg synes andre må gjøre det som føles riktig for dem. Det blir helt feil når kvinner presses til å amme. Mørdre er ikke mindreverdige mødre selv om de gir barnet sitt morsmelkerstatning. Alle må gjøre det som de mener er best for seg å sitt barn, og så må de få være i fred med valget sitt, mener Susanne.
