Mathias (2) ble mobbet i barnehagen

Hvem har ansvaret?
Katrine fikk beskjed av barnehagen at Mathias burde øve seg på å bli ”flinkere” slik at de andre barna ikke reagerte på ham.

– Dette syntes jeg ble helt feil. Det er jo de voksne, og ikke barnet, som har ansvar for at han har det bra. Helsesøster var helt enig med meg. Etter en god samtale med henne, forsøkte jeg å prate med barnehagen, men jeg fikk inntrykk av at de fortsatt tenkte at det hele var hans feil og at bare han lærte seg å bli ”flinkere”, ville mobbingen opphøre, sier hun.

Hun tok kontakt med styrer i barnehagen, og fikk et hyggelig svar om at dette måtte ordnes opp i.

– Men da vi møttes, nektet hun for at det var tilfellet at storebror slet i barnehagen – de hadde nemlig nulltoleranse mot mobbing. Jeg forsøkte å forklare at selv om man har nulltoleranse, betyr ikke det at det ikke skjer. Igjen ble jeg ikke hørt!

Størksen presiserer at ansvaret for å stoppe denne typen negativ atferd ligger hos de voksne i barnehagen.
– Det er selvsagt personalet som har ansvar for å veilede og korrigere negativ atferd, enten det er mobbing eller ei.

Ny barnehage
Katrine ble etter hvert overbevist om at det ikke var riktig å la sønnen fortsette i barnehagen.

– Hver dag dro jeg fra ham med verdens tyngste hjerte, og måtte virkelig jobbe med meg selv for ikke å bare gå tilbake og hente ham igjen, forteller hun.

– Alt i meg sa at noe var feil – morsfølelsen, magefølelsen og instinktet.

Familien søkte til slutt om ny barnehageplass til Mathias. Det var tre måneders ventetid, og i mellomtiden skulle han være i den gamle. De endte allikevel opp med å la ham være hjemme sammen med mamma og lillesøster, selv om plassen var betalt for.

– Den siste tiden han hadde igjen i barnehagen var han der av egen fri vilje bare noen ytterst få dager. Resten var han hjemme og koste seg sammen med meg.

– Vi har aldri forstått dybden av hva som egentlig foregikk i barnehagen, eller fått pratet med barnehagen fordi de fornektet hele problemet. De bekreftet aldri at det var et faktisk problem.

– Vi aner ikke på hvilke måter storebror kunne trenge hjelp, eller hva vi eventuelt burde prate med han om. Det som er helt sikkert er at det var ingenting annet enn riktig av oss å bytte barnehage.

Bedre dager
Selv om Mathias fikk en dårlig barnehagestart, har overgangen til den nye barnehagen vært en stor forandring til det positive.

– Det kom ikke en tåre den første dagen, takket være et personale som for første gang tok seg tid til ham og var vennlig med ham. Han ville faktisk ikke hjem da jeg kom for å hente ham. I den andre barnehagen ble han anklaget for å være grisete, men personalet i den nye sier han er helt lik alle andre toåringer

– Jeg har grått mange gledestårer den siste tiden. En dag han skulle ut, tok han på seg støvlene – og da sa han: ”Disse jeg bruke i nye barnehagen. Alle leke med meg. Jeg huske med alle unga. Den nye barnehagen snill, mamma!”

*Navnene er endret.