Erlend: – Jeg ønsket meg langt vekk fra hele familien

Rammer 6,5 prosent
Fødselsdepresjon hos kvinner kjenner de fleste til, men at også menn kan utvikle denne formen for depresjon er ikke like kjent.

Psykolog Tina Juhl ved Rikshospitalet i København gjennomførte i 2004, sammen med andre forskere, en EU-finansiert undersøkelse blant 600 nybakte danske fedre. Undersøkelsen viste at 6,5 prosent av fedrene hadde tegn til fødselsdepresjon.

– Det betyr at 4000 til 4500 danske fedre årlig opplever å få fødselsdepresjon, sier Tina Juhl til Babyverden.

I Norge har det ikke blitt gjennomført lignende undersøkelser. Ifølge daglig leder ved Reform - ressurssenter for menn, familieterapeut Ulf Rikter-Svendsen, er imidlertid grunn til å tro at forskjellene mellom Danmark og Norge ikke er store.

– Det er altfor lite fokus på problemet i Norge. Det etablerte fagmiljø har kjennskap til at menn kan rammes, men eventuelle behov og behandling vet vi ingenting om. Det er skremmende med tanke på hvor mange som kan ha et problem sier Rikter-Svendsen.

Erlend (25) om forholdet til sin yngste sønn

Egne og felles symptomer
De klassiske symptomene på fødselsdepresjon både hos kvinner og menn er ifølge Juhl tristhet, selvbebreidelse, nervøsitet og bekymring uten grunn, angst uten grunn, vansker med å overskue situasjoner, søvnmangel og gråtetokter. Noen opplever også å få tanker om selvskading.

– Men noen symptomer er særlig hyppige hos menn og disse er sinne, aggressivitet, irritabilitet, lav stressterskel, rastløshet, misbruk av forskjellig art, utagerende oppførsel, behov for å være for seg selv og motvilje mot å se venner og familie, sier psykologen.

Vanskelig svangerskap
For noen er det vanskelige opplevelser fra egen barndom utløsende faktorer til depresjonen. Men også det å være alene med sitt barn eller ha eneansvar for barn i en periode kan øke sannsynligheten for at en depresjon bryter ut.

Slik var det til en viss grad for Erlend.
– Vi hadde et vanskelig svangerskap hvor Sofie var sengeliggende fra uke 23. Hele ansvaret for ”familiebedriften” falt på meg samtidig med at det var mye å gjøre på jobben og vanskelig å strekke til på alle områder, minnes Erlend.

Seks måneder etter fødselen toppet det seg for Sofie og hun begynte å lete etter en leilighet som hun og barna kunne flytte til. Men paret gikk til mekling og fikk god hjelp der.

– Det var en super samtale. Vi fikk mye støtte og det var kanskje da Erlend virkelig erkjente problemet. Han trengte en tredjepart som kunne sette litt perspektiv på tingene og hjelpe ham å åpne øynene. Han ble også anbefalt psykolog og bestilte time hos lege like etter.

Økte krav til foreldre
Erlends lege mener han er utbrent og har ikke villet konstantere at det er fødselsdepresjon. Men selv er Erlend ikke i tvil.

– Helsevesenet har fokus mest på mor og barn og fanger nok ikke opp fedrene. Å bli foreldre er en av de største omveltningene vi opplever i livet. Å tro at fødselsdepresjonen ikke skulle ramme fedre fordi de ikke er den som bærer frem barnet, er en illusjon, mener Rikter-Svendsen.

Han peker på de økte kravene som stilles til foreldre i dag med å være tilstede, vellykkede og flotte, og på følelsen av stigmatisering når man ikke strekker til.

Behandlingen
Ved Rikshospitalet i København går behandlingen mot depresjonen ut på snakke med fedrene om deres forestiling om foreldrerollen og hvordan de i praksis vil utføre den. Å snakke om deres egne opplevelser i barndommen er også viktig. For noen er balansen mellom det tidligere livet og livet med barn viktigst å få hjelp til.

– Da dreier det seg om å finne ut hvordan de kan kombinere familielivet med sport, venner og arbeid. Og vurdere kravene en har til seg selv med alt presset fra forskjellige fronter.

For Erlend og familien går det heldigvis mye bedre nå og paret gjør konkrete tiltak i hverdagen for at Erlend skal bli helt frisk.

– Det sitter i meg enda. Men jeg og Sofie har snakket mye sammen og samarbeidet om hvordan vi skulle gå frem, sier Erlend.

Det begynte i det små med at Erlend tok noen bleieskift. Deretter la de opp noen faste, korte lekestunder. Så begynte han å lese bok for Ola om kvelden og etter hvert gi ham kveldsgrøten sin.

– Nå har jeg akkurat begynt å ta kveldsstellet også og etter hvert er målet at jeg skal klare å legge ham, sier Erlend.

– Vi tar det skritt for skritt, for tilknytning kommer gjennom samvær og det å lage konkrete avtaler har vært greit for Erlend å forholde seg til, legger Sofie til.

Søk hjelp så fort som mulig, er rådet paret har til andre som kommer i samme situasjon.

Babyverden.no gjør oppmerksom på at paret som er intervjuet i denne artikkelen er anonymisert.