Jorid er bare ti måneder gammel, men har allerede lang og god trening i å gå på potte eller do. Hver gang etter at hun har sovet eller spist går hun sammen med mamma på badet, og så kommer det som kommer.
Potta har Jorid begynt å gå litt lei – nå synes babyen det er mye mer stas å gå på do. Smilende og avslappet sitter hun på doringen med en liten knall rosa tøysommerfugl i hånden. Mamma lager lyden s-s-s-s-s, som tegn på at Jorid nå kan gå på do.
– Mange reagerer på at vi begynner så tidlig med pottetrening. De forstår ikke at jeg orker, og synes det virker veldig stress. Jeg mener det er helt motsatt. Bleia må du ta uansett, så da er det jo mye bedre at alt går rett i do enn at du må skifte innsmurte bæsjebleier til barnet er tre-fire år, sier mamma Gunnhild.
Les mer: På tide å kutte ut bleiene?
God erfaring med storesøster
Gunnhild har god erfaring med tidlig pottetrening. Eldstejenta begynte da hun var seks måneder, og etter det skiftet Gunnhild og mannen nesten ikke ei eneste bæsjebleie. Fra jenta var ett år var hun tørr hjemme, og to år gammel kunne hun gå bleiefri i barnehagen. Med den gode erfaringen i ryggsekken begynte de med Jorid allerede da hun var nyfødt.
– Vi har holdt henne over vasken eller do helt fra starten av, på samme måten som du holder et barn som tisser i skogen. Vaskesprayen har stått klar, og det er lett å gjøre rent etterpå. Vi har også hatt ei potte mellom beina og holdt henne over den, sier Gunnhild.
Mellom dobesøkene har Jorid på seg tøybleier. Det hender både titt og ofte at noe kommer i bleia også, og det er ingen krise.
Se hva Babyverdens helsesøster sier om tidlig pottetrening.
 |
| Ei blid og fornøyd Jorid på do. |
Lystbetont og naturlig
– Det viktige for oss er at dette skal være lystbetont, og det at Jorid går på potte skal ikke gi henne noen spesiell følelse – annet enn at det er en normal ting å gjøre. Jeg skryter ikke av henne eller jubler om det kommer noe, og jeg blir heller ikke skuffet om hun ikke gjør noe. Å gå på do er like naturlig som å spise og sove, og Jorid skal ikke føle noe press knyttet til dette, sier Gunnhild.
Hun forstår at mange foreldre tyr til belønning for at barna skal venne seg av med bleie. Selv prøver hun å være nøytral. Barnet skal ikke gjøre fra seg på potta for å glede hverken mamma eller pappa.
– Første gang eldstejenta bæsjet på potta hos svigermor ble de så stolte at de klappet. Men jenta mi var jo ikke vant til den oppmerksomheten, så hun skvatt jo bare, ler Gunnhild.
Les mer: Pottetrening – tegn på at barnet er klar
Kommunikasjon
Det var mens Gunnhild gikk gravid første gang at hun leste litt om Elimination Communication (EC). Dette handler om at selv om babyer ikke er i stand til å holde seg, kan de lære å “slippe seg”. Dersom foreldrene blir kjent med de signalene babyen gir før den skal på do, kan de kommunisere og slippe å få alt i bleiene.
– Jeg har tro på at babyer kan gi masse signaler uten at de må gråte. Det er ikke alltid hokus pokus å finne ut når babyen må på do. Veldig ofte kan foreldre merke at babyen trykker litt, og noen blir kanskje litt urolige rett før de gjør i bleia. Jeg har ikke lært meg å tolke alle signalene, men har i stedet gjort det til rutine at vi prøver etter soving og spising, sier Gunnhild.
Noen av de som begynner med tidlig pottetrening har med seg ei sammenleggbar potte over alt. Gunnhild gjør ikke det, men har funnet en løsning som fungerer for hennes familie. Er de i en situasjon hvor potte eller do ikke er tilgjengelig, får Jorid gjøre fra seg i bleia. Og når den lille jenta plutselig må på do mens hun nyter lunsjen sin, river ikke mamma babyen ut av den situasjonen. Da ordner de heller ny bleie etterpå.
Les mer: Spedbarn tidlig klare for pottetrening
Gevinst for alle parter
Gunnhild regner seg ikke selv som veldig alternativ person, men ser at hun gjør en del ting som kan oppfattes alternativt. Hun har født hjemme, bruker tøybleier, er ivrig tilhenger av bæresjal og er opptatt av riktig kosthold. I det hele tatt handler det mye om hvordan det er innprentet i biologien at vi skal ha det.
– Det er bra med framskritt, og verden har gått framover. Men på noen områder har det gått for fort. Jeg forstår at folk kan synes tidlig pottetrening er spesielt, men jeg gjør noe jeg mener er bra – både for barna og meg. Jo tidligere jo bedre. Jeg slipper bæsjebleier, og ungene blir tidligere bleiefri. Jeg er også overbevist om at det er bra for barna å slippe å gå med doen rett på kroppen. I tillegg føler jeg at jeg gjør en god innsats for miljøet. Tenk på at hvert bleiebarn i snitt bidrar til ett tonn avfall, sier Gunnhild.
|
Gunnhilds fem beste tips for god pottetrening – Gjør dobesøket lystbetont, sett fram leker, bøker eller et speil. – Si f.eks sssss, som et tegn på at den lille kan gå på do. – Vær nøytral ifht tilbakemelding, gi gjerne ros for at babyen/barnet vil sitte på potta, ikke for evt. resultat. – La smårollingen gå mye med rompa bar hjemme, og ta med potta i rommet dere er i. Si i fra hvor potta er, slik at barnet vet hvor hun/han kan gjøre i fra seg. På denne måten lærer de veldig fort sammenhengen mellom det å kjenne at de må på do, og at noe kommer ut. Med denne metoden må en tørke opp et og annet uhell, men det kan ha mye å si for å korte ned på bleieavvenningsperioden! |
Les mer: Viktige ferdigheter for barnet
