Pappa-kos fra starten av er viktig!

Førsteamanuensis Liv Fegran ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Agder, har fulgt seks par som ble foreldre til premature barn fra 2003 til 2004. Barna ble født mellom uke 28 og 32 og Fegran fulgte dem to til tre dager per uke fra barna var født til de ble utskrevet fra sykehuset.

Fegran oppdaget at det var stor forskjell på fedrene og mødrenes reaksjoner på det å bli foreldre til premature barn.

– Mødrene opplevde tiden umiddelbart etter fødselen som surrealistisk og uvirkelig, i tillegg til at de hadde en følelse av maktesløshet, sier Fegran til Forskning.no.

For fedrene ble fødselen et sjokk, men ifølge Fegran var de klare til å bli involvert med en gang.

– Sykepleierne må oppmuntre foreldrene til å ha tidlig hud-mot-hud-kontakt med barnet. Og fedrenes tidlige kontakt med barnet virker støttende for mødrene, som ofte er hindret fra å ha kontakt med barna umiddelbarn etter fødselen, sier Fegran.

Nølende til å begynne med
Fedrene i undersøkelsen til Fegran var nølende til å ha hud-mot-hud-kontakt med barnet fra  starten av, fordi det virket så skjørt. Men etter at de fikk denne typen kontakt med barnet, endret relasjonen deres til barnet seg.

En av fedrene sa det slik: ”Jeg kunne ikke ta i det der. Men så fikk jeg holde henne, og da kjente jeg at hun var min og at jeg måtte ta vare på og beskytte henne”.

Ifølge Fegran virket denne kontakten også positivt inn på fars bekymringer.

– Det virket som om fedrene opplevde at hud-mot-hud-kontakten gjorde både pappaen og barnet avslappet.

Dette viser at en tidlig involvering er viktig. Og dette handler om hvordan foreldrene blir møtt, sier Fegran.

Hun understreker at sykepleiere har en viktig jobb med å involvere far på et så tidlig stadium som mulig, og at sykepleierne og foreldrene i fellesskap må bli enige om hvordan foreldrene skal delta i omsorg og stell.