– For noen uker siden opplevde vi alle foreldres mareritt. Det var kveld. Sigrid hadde akkurat spist grøten sin. Plutselig spente hun hele kroppen og begynte å vræle. Det første som slo meg var at hun hadde vondt i magen. Men det var noe som ikke stemte. Hun gråt på en måte vi aldri hadde hørt før, forteller mamma Anne Lise Samuelsen.
– Gråten døde ut og hun pustet sjeldnere. Etter hvert stoppet hun helt.
Dette skriver mamma Anne Lise Samuelsen i bloggen sin. Hun ønsker å høre om andre har opplevd det samme som dem. Men før du leser videre, skal du vite at Sigrid lever i beste velgående, og er en fornøyd liten frøken som vokser bra og er tidlig ute med utviklingen.
Men der og da frøs mamma og sykepleier Anne Lise til. Tusen tanker raste gjennom hodet hennes. Hva kunne det være? Epilepsi eller en annen type anfall? Ville det gå over? Ville det skje igjen?
– Sigrid var kald i huden og våt av svette. Hun spente kroppen i bue og hikstet med jevne mellomrom før hun sluttet helt å puste. Først ble leppene blå, etter hvert også hele ansiktet og hodet hennes. Hun forsvant liksom. Ble helt fjern i blikket og helt slapp i kroppen. Hun var ”borte” i noen sekunder. I ettertid er det vanskelig å huske hvor lenge hun var borte. Det føltes som en evighet, forteller Anne Lise.
Vesle Sigrid besvimte, og da virket det som det gikk bedre. Hun begynte å puste igjen, og fikk en finere hudfarge. Men hun var fortsatt bleik og slapp. Familien ringte legevakten og sa at de var på vei. I løpet av kjøreturen kviknet Sigrid mer og mer til, og på legevakten var hun seg selv igjen. Alle undersøkelser var normale.
Les også:
To uker gamle Magnus ble alvorlig syk av RS-viruset
Man kan ha et veldig godt liv uten syn
Hva var det?
På legevakten fikk familien kun spekulasjoner på hva som kunne ha utløst anfallet. Hadde hun satt grøt fast i halsen? Kunne det skyldes akutt mageknip? Hadde noe irritert strupelokket slik at hun stoppet å puste? Noe svar fikk de ikke – annet enn at sånt kan skje. Sigrid var helt fin, og de kunne reise hjem igjen. Anne Lise følte seg beroliget, men søkte mye på nettet i dagene som kom. Hun vet fra yrket sitt som sykepleier at det kan være mange årsaker til pustestans.
Så skjedde det igjen
En uke senere hadde Sigrid allerede sovet i noen timer da Anne Lise og Mikal hørte datteren røre på seg og surkle litt gjennom babycallen. Mikal gikk inn til henne for å se om hun hadde mistet pusten. Han skjønte raskt at den samme ekle opplevelsen holdt på å gjenta seg. Sigrid begynte å vræle, ble helt stiv og hev etter pusten.
– Jeg hadde lest at å puste babyen i ansiktet kan trigge pusterefleksen, så det var det første jeg gjorde da jeg så henne. Hun trakk pusten så vidt, og så begynte det igjen. Jeg pustet henne i ansiktet flere ganger. Gråten kom i perioder. Etter hvert ble hun slapp og øynene gled igjen. Hun var bleik og litt klam i huden. Vi fikk ikke kontakt med henne på flere minutter. Da reagerte hun så vidt da jeg strøk henne over leppene, forteller Anne Lise.
Hun tror anfallet denne gangen ble litt mildere fordi hun pustet Sigrid i ansiktet og dermed utløste pusterefleksen. Og var glad for å ha tilegnet seg denne nye kunnskapen siden forrige anfall. Men også denne gangen ringte familien til legevakten. Der mente sykepleieren at de skulle ringe 113. Anne Lise syntes selv at de var litt vel dramatisk å ringe til AMK når sykehuset var like i nærheten, men ettersom de fortsatt ikke fikk kontakt med Sigrid selv om hun pustet jevnt, gjorde de som anbefalt. Mens de ventet på ambulansen kviknet Sigrid til, og en ny legesjekk og blodprøver viste heller ikke denne gangen noe unormalt.
– Enda en gang var vi på legevakten med en smilende og blid baby, sier Anne Lise.
Overhysteriske foreldre eller er noe galt?
Anne Lise og Mikal mislikte sterkt da legen prøvde å antyde at de var overhysteriske førstegangsforeldre. For Anne Lise er helt sikker på at de slett ikke er hysteriske. Men noe fasitsvar kunne ikke legen tilby – kun enda flere teorier.
– Kunne det være sammentrekninger i halsen, affektanfall utløst av mageknip? Ingen vet hvorfor det skjedde. Hvis det skyldes noe så vanlig som mageknip – burde det ikke da ramme mange barn? Det eneste vi er sikre på, er at det ikke er feberkramper, sier Anne Lise.
Etter at hun postet blogginnlegget, har hun fått mange reaksjoner. Blant annet at hun burde stå mer på og kreve flere undersøkelser. Men Anne Lise synes de har fått god oppfølging av fastlegen i etterkant. De skal også inn på Universitetssjukehuset i Nord-Norge og regner med å få flere svar der.
– Men jeg er ganske sikker på at det ikke er noe alvorlig. Selv om det er dramatisk der og da. Jeg vet også at man ofte ikke finner årsaken til slike anfall, men jeg håper i det lengste på at vi får en forklaring, sier hun.
I ferd med å bli en hønemor
Det er flere uker siden det siste anfallet til Sigrid. Men når Sigrid begynner å skrike, stopper Anne Lises hjerte og hun holder pusten. Er det den spesielle typen gråt forbundet med anfallene, eller helt vanlig ufarlig gråt? Hun sørger for at hun eller mannen hennes alltid er i nærheten, men snart skal både hun og Mikal være borte fra datteren. Selv om det bare er for noen timer, gruer Anne Lise seg. Tenk om noe skjer mens hun er borte?
– Jeg vet jo ikke om det vil skje igjen. Men gjør det det, blir jeg vel en skikkelig hønemor. Jeg er jo allerede på vakt, sier Anne Lise.
Under anfallene har Anne Lise klart å holde hodet kaldt og tenke som en sykepleier. Men i ettertid har hun slitt med tankene på alt som kunne ha utløst dem. Hun innrømmer at hun grubler mye.
– Men man kan ikke bli overhysterisk heller. Og heldigvis bor vi nærme universitetssykehuset, avslutter hun.
Les flere sterke historier:
Jenni Lake (17) var mamma i 12 dager
Barn skal til lege etter anfall
Avdelingsleder/overlege Kåre Danielsen ved Barnesenteret ved Sørlandet sykehus kjenner ikke til Sigrids tilfelle, men sier at det ikke er helt uvanlig at små barn får anfall.
– Det finnes flere typer anfall – fra helt uskyldige til mer alvorlige. Men også de helt ufarlige anfallene kan se dramatiske ut. Barnet skal alltid undersøkes i forbindelse med anfall. Men det kan noen ganger være vanskelig å finne årsaken, sier Danielsen.
Et viktig ledd i undersøkelsen er å sjekke om man kan utelukke epilepsi som årsak. Legen vil også vurdere totalbildet – kan anfallet være tegn på underliggende sykdom?
Epilepsi
Selv om epilepsi er en sjelden sykdom, kan epileptiske anfall forekomme allerede fra spedbarnsalder. Anfallsformen kan være svært forskjellig, men kjennetegnes ofte ved stivhet i kroppen, rykninger, pustestopp, rullende øyne, fjernhet og søvn etter anfallet.
– Ved slike symptomer må barnet undersøkes med EEG-prøve på sykehus for å finne ut om det er snakk om epilepsi, eller utelukke det, forklarer Danielsen.
Affektanfall
En av de vanligste årsakene til anfall hos små barn (helst i 1-2-årsalderen) er affektanfall. Det utløses av smerte eller sinne, og man sier gjerne at barnet ”gråter seg bort”. Det skriker helt ut, slutter å puste, blir stiv, noen ganger med noen rykninger, før de blir slappe igjen og begynner å puste som normalt. Det ser farlig ut, men det er ikke det.
– Det vi som leger gjør når vi først har slått fast at det er snakk om affektanfall, er å fortelle foreldre at selv om det ser kjempedramatisk ut, så er det helt ufarlig. Og vi forteller at det går over av seg selv når barna vokser. Men ofte har barna flere slike anfall over en periode, forklarer Danielsen.
Reflux
Hos noen barn kan det komme mat opp i spiserøret. Det kalles reflux, og et slikt anfall kan minne om et epileptisk anfall. Hvis man ikke finner tegn til epilepsi ved EEG, og heller ikke har grunn til å mistenke at det er snakk om affektanfall, kan man ved hjelp av en sonde måle ph-verdien i spiserøret over ett døgn.
– Ved reflux kan barnet slutte å puste, men tilstanden er vanligvis ikke farlig, og kan behandles, sier Danielsen.
Pustestopp
At spedbarn innimellom ser ut til å glemme å puste når de sover, er normalt. Enkelte kan vente i opptil ti sekunder før de trekker pusten igjen. Foreldre merker seg gjerne denne pustepausen, men babyen trekker pusten igjen uten å bli blå. Dette er ikke et anfall, men en helt normal variasjon. Varer pustepausen i mer enn ti sekunder, og/eller babyen blir blå, bør du kontakte lege.
Til alle foreldre
Artikkelen er ikke ment for å skremme, men for å fortelle at små barn kan få anfall, og forklare hvordan dere skal opptre om det skulle skje. Det kan også være nyttig å vite at anfall oftest er ufarlig. Husk likevel at det alltid er viktig å ta med barnet til lege etter et anfall.
Slik handler du om ditt barn får et anfall:
