Her er historien:Det var en ganske normal lørdag (eller jeg trodde det). Vi våknet tidlig, Ian og jeg laget kaffe, og vi holdt ved like familietradisjonen med å ha eggerøre til frokost i helgen. Vi lekte i hagen, og så dro Ronin og jeg til butikken for å handle det mest nødvendige. På vei hjem kjørte jeg over en spiker og punkterte et dekk. Stor nedtur! To timer senere fikk vi endelig ekstrahjulet på. På dette tidspunktet var klokken 14:30, og vi skulle være i min nieses bursdagsselskap klokken 15. På en eller annen måte klarte jeg å komme hjem tidsnok til å dusje, få på barna badetøyet og smøre dem inn med solkrem. Vi kom til selskapet klokken 15:30. Det var et bassengselskap, så alle søskenbarna var i badebassenget. De hoppet rundt, sprutet og koste seg masse. Alle de voksne var også ute, og satt og nøt det nydelige været. Jeg så etter Ronin, som satt på det store trappetrinnet i bassenget, hvor han praktisk talt hadde sittet helt siden vi kom.
Snudde meg i fem sekunderDet var her alt gikk galt… Jeg satt på bassengkanten like i nærheten av der Ronin lekte. Jeg skiftet sittestilling for å snakke med svigerinnen min. Jeg snudde med rundt i kanskje fem sekunder, toppen. Jeg snudde meg tilbake for å se til Ronin, men han var ikke i trappen. Mammapanikken og frykten slo inn for fullt. Febrilsk scannet jeg bassenget, og så at han ble virvlet av dysene til den andre enden av bassenget. Det lille hodet hans duppet opp og ned, og han prøvde desperat å få luft.
Jeg dro ham opp så fort jeg bare kunne. Fra han falt i vannet og til jeg reddet ham opp, tok det rundt 20 sekunder. Annet enn at Ronin var synlig opprørt, og hostet for å få ut vannet, virket han helt fin etter at han hadde roet seg ned. Jeg er den mest paranoide hønemoren noensinne, og jeg var så sint på meg selv for at dette skjedde bokstavelig talt like ved siden av meg! Han virket trøttere enn vanlig etter hendelsen, men jeg tenkte at han var utmattet etter det som nettopp hadde skjedd, kombinert med varmen og all aktiviteten han hadde hatt de siste timene. Vi dro fra selskapet kort tid etter.
Rar hosteHjemme igjen, virket ikke Ronin helt som seg selv. Jeg kunne fort ha tenkt at han bare var overtrøtt, men magefølelsen sa at det var noe annet. Han begynte også med denne rare og anstrengte hosten som gjorde ham anspent. Jeg lurte på om han fremdeles prøvde å hoste opp vann fra tidligere. Jeg ringte barnelegen vår, og la igjen en liten melding hvor jeg forklarte hva som hadde skjedd og hvilke symptomer han hadde for øyeblikket. Noen minutter senere (det var kjapt, tenkte jeg da jeg svarte på telefonen), ringte hun meg opp igjen.
Ronins lege er vanligvis ganske rolig. Og de fleste ganger jeg ringer henne for en «krise», sier hun at alt kommer til å gå bra, og gir meg en liste over symptomer å følge med på. Hvis det blir verre, kan jeg ta med barnet til en sjekk.
Nå hastet det!Denne gangen var det annerledes. Hun var streng og sa jeg måtte ta med meg Ronin til AKUTTMOTTAKET NÅ, fordi han kunne ha skumle ettervirkninger av nesten-drukningen (sekundær drukning). Jeg la på røret, og hastet av gårde til akuttmottaket. Sykepleierne tok oss umiddelbart med inn. I løpet av kort tid var legen der. Han fikk høre historien min igjen, og i en anklagende tone spurte han hvorfor jeg ikke hadde kommet med ham tidligere. Jeg forklarte ham at han virket helt fin igjen rett etter at det skjedde. Jeg sa til ham at gutten pustet normalt, og ikke viste noen tegn på at noe var galt. Han likte ikke svaret mitt, og når jeg vet det jeg gjør i dag, klandrer jeg ham ikke. De målte Ronins temperatur, den var 38,3. Så merkelig, siden han definitivt ikke var syk den dagen.
Ikke gode nyheterLegen beordret umiddelbart røntgen av brystet, sammen med en lang liste av blodprøver. På dette tidspunktet om kvelden var Ronin slapp, og svarte nesten ikke. Så snart resultatene var klare, kom legen inn med oppdateringer. Ansiktsuttrykket hans røpet at det ikke var gode nyheter han skulle dele. Han sa at Ronins blodprøver var normale (dét var bra, tenkte jeg!), men … røntgenbildene var ikke fine. Han sa at lungene hans aspirerte. Konsekvensene av dette kan være helt fra ingen skade i det hele tatt, til kjemisk lungebetennelse (fra kjemikaliene i bassenget), eller til død i løpet av noen få minutter på grunn av kvelning. Han sa at det på dette tidspunktet var veldig alvorlig, og at han måtte sendes med ambulanse til et annet sykehus i San Diego hvor de hadde en spesialist i barnesykdommer. Han sa at alle avtaler allerede hadde blitt gjort, og at legerer og et team med sykepleiere ventet på ham. Hjertet mitt brast i tusen biter akkurat da. Jeg følte at hjertet ble røsket ut av brystet mitt. Dette var min feil, uansett hvor mange ganger folk sa til meg at dette var en ulykke, og at det kunne ha skjedd hvem som helst.
Måtte bare venteI ambulansen på vei til sykehuset, begynte Ronins oksygennivå å synke. Jeg så på en liten skjerm hvordan nivået sank fra 98 til 92 prosent, fra 89 til 74 prosent. Teamet om bord festet en maske over det lille ansiktet hans. Jeg fikk panikk! De prøvde å holde meg rolig, og sa at alt var ok. Men jeg har aldri noen gang følt meg så hjelpeløs. Da vi ankom sykehuset, ventet en spesialist i barnesykdommer og fire sykepleiere på oss. De tok oss med til rommet vårt, og der ventet en radiolog. De tok et nytt røntgen og flere blodprøver. De fortalte meg at på «dette tidspunktet» måtte vi bare overvåke Ronin og vente. Vente på hva?!
Skjer flere enn du trorDe koblet ham til alle slags maskiner, og vi ventet … hele natten mens Ian og jeg så ham sove. På søndag kom den skjønneste legen og snakket med oss. Hun fortalte meg at denne skumle reaksjonen i kjølvannet av nesten-drukning skjer oftere enn jeg skulle tro. Hun sa at vi gjorde det rette da vi tok med oss Ronin inn til sykehuset, og at det mange ganger går forferdelig galt (som at foreldre legger ungene og aldri ser dem våkne opp igjen) fordi foreldre tror barnet deres er helt i orden hvis det begynner å puste igjen etter en episode med nesten-drukning. Hun fortalte oss at det var to andre små gutter i samme etasje som Ronin som lå inne for akkurat det samme!
Hun sa at hun var veldig fornøyd, fordi det siste røntgen-bildet hadde vist at vannet i lungene hans helt tydelig hadde begynt å gå vekk. Den ikke fullt så gode nyheten var at han hadde kjemisk lungebetennelse, fordi vannet fra badebassenget var lukket inne i lungene hans. Lungene hans var irriterte og betente, men hun sa det så bedre ut – til tross for diagnosen. På dette tidspunktet sa hun at de ansatte ville overvåke ham litt lenger, for å være sikre på at feberen ikke gikk opp eller at det ble noen flere komplikasjoner med lungene.
Lykkelig over våken gretten guttRonin våknet i 10-tiden på søndag (dagen etter). Det vil si at dette var første gang siden ulykken, og han våknet opp rasende fordi han hadde alle disse slangene tilkoblet, en intravenøs i armen og en monitor som overvåket hjerterytmen stramt rundt storetåa. Jeg har aldri før vært så glad for å se en så gretten liten mann! Han var tilbake, og oppførte seg som vanlige Ronin igjen. Sykepleierne kom inn fordi de hørte ham lage så oppstyr. Dette var et godt tegn.
Senere den dagen fikk vi nyheten om at Ronin var offisielt friskmeldt, og at han kunne utskrives og dra hjem. Takk Gud!
Forandret for alltid!Etter dette har jeg blitt forandret for alltid. Jeg vil ikke la dette definere hvem jeg er, men jeg kan garantere deg at det er mye jeg vil gjøre annerledes framover. Det var en stor vekker. Og det lærte meg at, ja, i løpet av få sekunder kan livet ditt bli forandret for alltid. Jeg fikk en altfor stor smak av hvor sårbart livet.
Før lørdag hadde jeg aldri hørt om sekundær drukning. Hadde jeg hørt om det før, ville jeg nok ha gjort ting annerledes. Jeg ville tatt ham med til sykehuset med én gang jeg merket forandringer i oppførselen hans, selv om det sikkert bare var meg som var vel paranoid eller tenkte at han bare var utslitt etter dagens aktiviteter.
Innlegget fortsetter under videoen
ABC US News | ABC Celebrity News
Dette trenger du å vite:Sekundær drukning kan være vanskelig å kjenne igjen, siden offeret ser ut til å være ok etter nesten-drukningen. Barnet ditt kan puste inn en liten mengde vann, og det kan se ut som om han eller hun har lyktes i å få det ut ved å hoste. Ved sekundær drukning, kan vannet fylle opp noen av de oksygenrike porene i lungene, noe som reduserer evnen til å mette blodet med oksygen. Hjertet senker ikke farten fort i denne prosessen, men heller veldig veldig rolig, slik at barnet ditt fremdeles er i stand til å gå og snakke. De eneste symptomene kan være en plutselig endring i personligheten eller bevissthetsnivå (slik som Ronin opplevde) når oksygennivået i blodet faller over tid.
Så hvis barnet ditt har opplevd en nesten-drukning, se etter plutselig endring i personlighet eller energinivå. Du kan redde ditt barns liv hvis du handler raskt og får medisinsk behandling umiddelbart.
Jeg håper dette kan være med og bevisstgjøre alle som leser. Jeg er så takknemlig for at Ronin er ok, og at jeg bestemte meg for ikke å legge ham den kvelden og tenke at alt var i orden. Jeg har takket høyere makter for dette mange ganger de siste dagene. Jeg vil sørge for at dette aldri skjer med andre barn, så bring dette videre – og vær så snill, del med dem du tror trenger å vite dette.
Artikkelen ble først publisert sommeren 2014. Hendelsen fant sted i mai 2014.
Sekundær drukning og tørrdrukning
Sekundær drukningDet er ikke alltid man har sett at barnet var under vann, og selv om du har sett det, har du kanskje ikke tenkt så mye over det siden barnet kom seg raskt etterpå. Men barnet kan faktisk drukne flere timer senere av det vannet det fikk i seg. Dette kalles sekundær drukning.
– Om barnet føler seg kvalm, uvel, får hodepine og/eller fremstår som slapp og får dårligere allmenntilstand etter en slik hendelse, bør varselklokkene ringe – og du bør ta barnet med til lege, råder fagkoordinator Mats Melbye i Norges Livredningsselskap.
Dette kan nemlig være tegn på at barnets kropp har problemer med oksygentransporten i kroppen.
Har barnet fått i seg mye vann, bør det sjekkes av lege.– Saltvannet har høyere saltkonsentrasjon enn det som naturlig er i kroppen. For å balansere saltinnholdet, kan det gå væske fra kroppen inn i lungene. Det er tilfeller hvor noen har "druknet" i egen seng i løpet av natten, sier Melbye.
Han ønsker ikke å skremme foreldre, men er tydelig på at det er lurt å ta med barnet til lege hvis man tror det har inhalert vann og får symptomene nevnt over.
– Det samme kan skje i ferskvann, men da skjer det litt motsatt. Da kan vannet gå over i blodbanen og på den måten redusere blodets evne til å transportere oksygen. Tegnene på mulige komplikasjoner vil være de samme, sier han.
– Er dette noe folk kjenner til?
– Folk flest vet nok noe om drukning, men på dette området er vi dessverre dårlig opplyst, sier Melbye.
TørrdrukningSåkalt tørrdrukning utgjør cirka 20 prosent av alle drukninger. Det betegner en type drukning der luftveiene lukker seg straks man kommer under vann. En krampetrekning i svelget gjør at strupelokket lukker luftrøret. Vedkommende får hverken luft eller vann i lungene.Kilde: Norsk Helseinformatikk, NHI
– I slike tilfeller blir personen gjerne liggende på magen, og flyter slik at du bare ser ryggkulen. Dette fordi vedkommende har luft i lungene, og ikke synker. Når personen besvimer vil krampen slippe taket og prøve å puste. Om hodet da fortsatt er under vann vil personen kunne inhalere vann og bli kvalt, forklarer Melbye.
