Reddet barn fra å drukne på ferie

Gutten var i bassenget i to minutter
Idar kjenner eierne av hotellet, og har fått tilgang til overvåkningsfilmen fra den dagen. Kameraet er langt unna, men fanger opp hendelsen. Den vesle gutten hadde vært i bassenget med armringer på tidligere på dagen. Bildene viser at han uredd går uti alene og prøver å svømme.

– Det er tydelig at ungen tror han kan svømme. Han jobber veldig før han går under og blir liggende stille på bunnen av bassenget. Det tok bare et par minutter, men det var nok til at det kunne gå galt, sier Idar.

Fra barnet ble oppdaget, til han pustet igjen, og ambulansen kom, tok det bare rundt av fem minutter.

Les også:

Christoffer (6) druknet – reddet av Samantha (8)

Hjerte-lungeredning (gjenopplivning)

Tilfeldigheter og flaks
Det var mye som skjedde i bassenget den dagen – baller, hopping fra kanten, bademadrasser, folk som svømte under vann og så videre. De fleste foreldrene hadde trolig nok med å holde styr på egne barn.

– I et sånt kaosbilde kan du ikke forvente at andre har kontroll på ditt barn. Da kan man ikke være uoppmerksomme i fem minutter. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd om ikke Emil og kameraten hadde oppdaget ham, sier Idar.

Familien til den vesle gutten er også norske. De var naturlig nok hysteriske da de kom til, men da hadde allerede gutten begynt å puste igjen.

Overvåkingsfilmen har vist hvor fort og riktig alt gikk – selv om det opplevdes kaotisk og lenge for dem som opplevde det. Idar kaller det en kjedereaksjon av flaks og tilfeldigheter.

– Det var en vekker for meg. Jeg er glad min rolle var å hente opp ungen og hente hjelp. Jeg ville ikke vært den som stod på land og skulle gjøre livredning. Ville jeg være flink nok? At ambulansesjåføren kunne livredning så godt var en stor lettelse. Hun hadde kontrollen. Man skal ikke undervurdere den kompetansen, sier Idar.

Vel hjemme fra ferien, sørget han for at alle i bedriften hans fikk livredningskurs. Han er også klar over at slik kunnskap er ferskvare, og må friskes opp oftere enn han selv hadde gjort.

Tøft for Emil i etterkant
Klare bilder av den vesle livløse gutten har satt seg fast på netthinnen til både Idar og Emil. Selv om Emil og kameraten ble hyllet som helter på hotellet, var det mye følelser som skulle bearbeides.

– Han har trengt tid på å bearbeide dette, og har hatt problemer med å sovne på kvelden. I tillegg dukker minnene ofte opp når han hører om andre ulykker. For kort tid siden var jeg først på ulykkesstedet etter en trafikkulykke. Det gikk fint, men ambulansen kom. Emil satt på med en bil som kjørte forbi, og han så meg stå midt oppi kaoset. Da fikk han flashback til ferien i Tyrkia, forteller Idar.

Emil har taklet følelsene bra, og har også fått hjelp på helsestasjonen.

Les også:

Dette bør alle foreldre vite om sekundær drukning

Trengte å se at gutten levde
Selv om Emil synes minnene er tøffe, gjorde familien mye på hotellet der og da for å bearbeide den traumatiske opplevelsen. I tillegg til å snakke om det, så de på overvåkingsfilmen. Men det viktigste var kanskje å se den vesle gutten og familien returnere til hotellet.

– Han fikk se at han levde, og at han koste seg i bassenget sammen med foreldrene sine, forteller Idar.

Idar tok selv kontakt med familien og sa at de ikke stirret på dem fordi de klandret dem, men fordi det var godt å se at det gikk bra med den vesle gutten. De har ikke hatt kontakt etter at gutten og familien reiste hjem til Norge igjen.

Armringer og baderinger gir falsk trygghet
Idar har aldri vært noen tilhenger av baderinger og armringer, og mener bruken burde forbys.

– Den lille gutten hadde «svømt» i en uke, og gikk derfor rett uti. Når barna bruker baderinger og armringer lærer de ikke å håndtere vann, og farlige situasjoner kan oppstå, sier han.

Skal tilbake til samme hotell i sommer
I sommer vender familien tilbake til samme hotell, og samme basseng. Det er vennskap til hotelleierne som er årsaken, men Idar tror også det kan være godt for Emil å skape fine, nye minner fra stedet. Likevel er han litt spent på sønnens reaksjon.

Han ønsker ikke å skremme andre familier som skal reise på badeferie i sommer, men har en klar oppfordring:

– Ikke vær redd for å oppleve det vi opplevde, men reis og kos dere. Vær i bassenget sammen med ungene, og lær dem å håndtere vann. Men det viktigste er å følge med på ungene. Ikke snakk deg bort med naboen på solsengen, men ha blikket på barnet i eller ved bassenget. Ha klare regler for hva som er lov, og gjør tydelige avtaler om hvem som passer på hvem. Det er så fort gjort å dele seg og så tror begge at den andre har kontrollen på barnet, sier han.

Idar presiserer at han ikke klandrer den vesle guttens foreldre. Ting kan skje. Men uoppmerksomhet kan være farlig – særlig når det gjelder barn og vann.

Alltid ha blikket på barnet i vann
Dina Torp kan skrive under på at drukning kan skje fort. I fjor sommer var hun med familien og noen venner ved en elv på fjellet. Sønnen Guttorm var da to år gammel, vasset sammen med foreldrene.

– Samboeren min snakket med en av vennene våre. Jeg så ettåringen vår komme mot meg, og snudde meg. Plutselig hørte vi plasking like ved siden av oss. Guttorm lå med hodet ned i vannet, forteller Dina.

De fikk ham raskt opp, men leppene var allerede blå. Vannet rant ut av munnen hans. De ringte legevakten, og fikk beskjed om å se formen hans an. Likevel kranglet de seg til en sjekk. Alt var i orden.

– Det gikk veldig fort. Jeg snudde bare ryggen til et øyeblikk. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om vi ikke allerede var uti vannet sammen med ham, sier hun.

I etterkant har Guttorm hatt vannskrekk, og Dina merker selv at hun er mer oppmerksom rundt vann.

– Det satte en støkk i meg, og jeg blir redd når jeg ser barn leke i vannkanten mens foreldrene sitter langt unna. Noen ganger sier jeg ifra, men mange sier det ikke er farlig så lenge ungene bare leker i vannkanten. Men det stemmer ikke. Drukning går fort. Jeg trodde det var snakk om flere minutter, men nå vet jeg at noen sekunder er nok, sier hun.

Foreldre bør ta forholdsregler
Tore de Faveri er leder for fagavdelingen i Norges Svømmeforbund. Han mener den beste forutsetningen for en fin badesommer sammen med barna, er egne ferdigheter.

– Alle bør ha kunnskap om hjerte- og lungeredning. Du vet aldri når du får bruk for det – det kan like gjerne være på kjøpesenteret som på badeferien. I tillegg hadde det vært en fordel om flere var svømmedyktige – både barn og voksne, sier han.

For det er klart at foreldrenes svømmeegenskaper kan være en nøkkel dersom barnet faller ut av båten eller over bryggekanten og havner i vannet.

– En del vil vegre seg for å oppe uti for å redde barn, fordi de samtidig utsetter seg selv for livsfare fordi de ikke kan svømme, eller ikke kan svømme godt nok, sier de Faveri.

Også han trekker fram oppmerksomhet som nøkkelen. Foreldre skal alltid holde øye med barn i vann, eller i nærheten av vann.

– Baderinger og armringer kan være gøy, men de lærer ikke barnet å svømme. Barn kan få for stor tiltro til egne ferdigheter, og farlige situasjoner kan oppstå. Dette er leker, og har ikke livreddende effekt. Hopp heller uti og vær sammen med barnet, sier han.

Men selv om barnet har både ett og to svømmekurs bak seg, og virker trygg i vann, betyr det ikke at barnet kan svømme under alle forhold.

– Det er stor forskjell på å svømme inne i et varmt basseng, og ute i kald sjø med bølger og understrømmer. At barnet kan svømme betyr ikke at det mestrer alle forhold, og svømmeevne er heller ikke noen garanti for at det ikke skjer ulykker, sier de Faveri.

Han sammenligner søvmmeevne med bruk av bilbelte – det gir sikkerhet, men forhindrer ikke ulykker.

– Det er lite som skal til før noe kan skje. Snakk med barna og gi klare regler. Kos dere, men pass på ungene, avslutter han.