Skogflåtten er en midd. Den har åtte bein, og har ikke noe tydelig skille mellom hode, bryst og bakkropp. Voksne hann-flåtter er 2-3 mm og gråsvarte, mens de voksne hunnene er 3-4 mm med svart hode og bein og en brunrød bakkropp. Når hun har sug seg full av blod, kan imidlertid hunnen bli inntil 1,5 cm lang, og bakkroppen får da en gråblå farge. Også hannene prøver å feste seg på vertsdyr, ikke for å suge blod, men for å finne en hunn de kan pare seg med.
Den blodsugende flåtten kan ikke fly, men prøver å finne en vert – et dyr eller menneske som passerer. Husdyr, hjort og rådyr er de vanligste vertsdyrene. I Norge er skogflåtten i aktivitet når det er varmegrader i luften, telefritt i bakken og snøen har smeltet. Ifølge Arnulf Soleng ved Folkehelseinstituttet blir de små blodsugere aktive allerede når gradestokken kryper over fem varmegrader. Sesongen kan derfor vare helt fra tidlig vår og ut i november.
Flåtten oppsøker gjerne steder på kroppen som er skjult og har tynn hud, slik som knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. Hos barn er spesielt hode og hals utsatte områder.
Les også:
Borreliose
I Norge er det særlig sykdommene Lyme borreliose og skogflåttencefalitt den forhatte flåtten drar med seg.
Borreliose skyldes en bakterie som kan overføres med flåttbitt, og Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i 2020 meldt inn 512 tilfeller, viser tall fra MSIS-statistikk, Folkehelseinstituttet. 333 av disse var smittet i Norge, 3 prosent i utlandet og 109 prosent hadde ukjent smittested.
Den fylkesvise fordelingen var slik:
Oslo: 33
Rogaland: 54
Møre og Romsdal: 41
Nordland: 3
Viken: 75
Innlandet: 8
Vestfold og Telemark: 67
Agder: 71
Vestland: 124
Trøndelag: 33
Troms og Finnmark: 2
Ukjent fylke: 1
Av de smittede var 209 kvinner og 303 menn.
Det var flest tilfeller i aldersgruppene 0-9 år (119), 60-69 år (81 tilfeller) og 50-59 år (76 tilfeller). Lavest tall finner vi i gruppen 20-29 år (18 tilfeller).
Lyme borreliose har siden 1995 hatt en økende trend, men etter 2007 har forekomsten stabilisert seg. Hvor stor andel flått som overfører borrelia-smitte varierer veldig. Ifølge Flåttsenteret.no er det funnet borrelia-bakterier i alt fra 0 % til 60% av flått. Det kan være store lokale variasjoner i forekomst. Selv om en blir bitt av en flått som inneholder bakteriene, er risikoen for å få en borreliainfeksjon lav – omtrent 2 prosent.
Kilde: FHI
Skogflåttencefalitt
Den andre sykdommen, skogflåttencefalitt, skyldes et virus som kalles TBE (tick-borne encephalitis). Sykdomsbildet kan variere fra få eller ingen til svært alvorlige symptomer. Skogflåttencefalitt kan gi alvorlig sykdom i form av hjernebetennelse, og kan også forårsake infeksjon i sentralnervesystemet.
I 2019 ble det meldt inn 35 tilfeller av skogflåttencefalitt til FHI. 28 personer ble smittet i Norge, 4 fikk smitten i utlandet og 3 hadde ukjent smittested. I 32 av tilfellene ble personen innlagt på sykehus. Tilfellene i Norge ble meldt fra daværende Telemark, Vest-Agder, Vestfold, Aust-Agder og Akershus.
Det finnes vaksine mot skogflåttencefalitt, men siden forekomsten er så lav, er det bare personer som ferdes svært mye i skog og mark som vanligvis tar vaksinen.
Kilde: FHI
