Vil du å lytte til dette kapittelet fra Spedbarnsboken i stedet for å lese? (dette temaet starter tidskode 11:43)
Hovedformålet med å vaske en nyfødt baby, er å fjerne urin, avføring, melkerester og annet som kan irritere huden. Vann er nok – det er ikke nødvendig å bruke såpe. Du begynner med den reneste delen og avslutter med kjønnsorganene og rumpen. Du skal ikke vaske med vattpinner i for eksempel nese eller ører. Det kan dytte sekret i nesen og ørevoks i ørene lenger innover. Begge deler har en funksjon, og kan lett tørkes bort med en klut.
Når du skal vaske babyen, må du sørge for at du har alt du trenger, for eksempel vaskekluter, lunkent vann, et mykt håndkle, rene bleier og lignende i nærheten, før du begynner.
Begynn med å vaske øynene. Vask innover mot øyekroken. Da stimuleres tårekanalen innerst ved neseroten slik at den åpner seg lettere. Det gir mindre fare for øyekatarr. Vask så rundt ører og nakke med en myk klut for å fjerne inntørket svette som kan gjøre huden sår. Vask bort melkerester og spytt rundt munnen og haken. Tørk godt i alle hudfolder. Så vaskes babyens hender. Sjekk om neglene trenger å klippes.
Ta av bleien og tørk rumpen med en fuktig klut. Er det avføring, kan du fjerne det verste med bleien før du bruker en våt klut. Du behøver ikke vaske nedentil hver gang du skifter tissebleie. To vask om dagen er nok. Det kan være praktisk å ha fargeskille på kluter som brukes “oppe” og “nede”, selv om det anbefales å kokvaske dem alle.
Våtservietter kan inneholder en del kjemikalier. Så prøv, særlig i begynnelsen, å begrense bruken til reiser, turer og besøk hvor det ikke er tilgang til vann. Det fins også tørre engangskluter til babyer. Disse blir myke når de fuktes i vann, de er lette å bruke og mer skånsomme for huden.
Barnets negler vokser ofte fort og blir skarpe. For å unngå at barnet klorer seg, er det lurt å holde dem korte. Du kan forsiktig rive av tuppen på neglene, eller bruke negleklipper eller neglesaks. Noen klipper neglene når barnet sover.
Som en gyllen regel skal det alltid vaskes og tørkes forfra og bakover. Da vil ikke bakterier fra tarmen komme i kontakt med urinveiene og kunne gi urinveisinfeksjon. Det er heller ikke nødvendig å vaske med såpe rundt skjeden på jenter, men fornuftig å tørke godt i hudfoldene i skrittet og ellers i hudfoldene generelt. Forhuden til guttene skal ikke trekkes tilbake, verken under vanlig stell eller bading.
Hvordan bades babyen?
De som ikke har badet en baby før, vises hvordan det gjøres på barsel. Får du ikke et slikt tilbud, må du be om det. Barnepleier eller jordmor viser hvordan babyen skal holdes når den bades, så får dere bade babyen selv under veiledning. Etter hvert blir du mer avslappet, og det vil babyen merke.
Du trenger ikke å bade babyen hver dag, hver annen eller tredje dag holder. Synes dere det er veldig koselig, og babyen nyter det, er det selvsagt ingenting i veien for å bade babyen oftere. Men pass da på at babyen har hud som tåler det. Noen babyer har tendens til tørr hud, og da må man ta hensyn til det og kanskje ikke bade fullt så ofte.
Vanntemperaturen bør være 36-38 grader. Hvis dere ikke har termometer, kan dere stikke albuen ned i badevannet. Kjennes det behagelig, er vannet passe varmt.
Det er ikke nødvendig å bruke badeoljer eller babylotion, men en kan ha litt olje i badevannet. Babyens hud ser tørr ut og flasser, men det skyldes et naturlig hudskifte etter å ha ligget i fostervann. Huden vil flasse uansett i begynnelsen. Det er likevel godt og kontaktskapende å massere babyen med litt olje eller lotion etter et bad. Bruk da naturlige oljer og uparfymerte preparater.
Babysjampo kan brukes av og til, men ikke hver gang babyens hår vaskes. Rent vann holder lenge. Det er heller ikke nødvendig å bruke såpe til hvert stell. Babyen har en naturlig, god lukt som er helt unik for hver baby.
Sinksalve eller annen fet babysalve kan være nødvendig å bruke. Etter hvert som babyen vokser, endrer tarmfloraen seg, og avføringen kan lettere irritere huden. Spør om råd på helsestasjonen om du er usikker.
Les også:
Navlepleie
Navlepleie får dere vanligvis veiledning i på barselavdelingen/barselhotellet. Hvis ikke kan det være lurt å be om det. I utgangspunktet trenger dere ikke å gjøre særlig med navlestumpen, annet enn å holde den tørr. Navlestumpen faller vanligvis av 7 til 14 dager etter fødselen, men det kan skje både tidligere og senere. Barnet kan bades før navlestumpen faller av. Pass bare på å tørke den godt etterpå.
Det er naturlig at navlen væsker litt, og ser litt sår ut like etter at navlestumpen har falt av. Dersom dette ikke forsvinner etter noen dager, kan dere ta kontakt med helsestasjonen eller helsesøster. Noen ganger kan det være litt “villkjøtt” i navlen, og det kan være nødvendig å pensle med Lapis/Nelex. Dette kan helsesykepleier gjøre på helsestasjonen. Det gjør ikke vondt for babyen. De fleste navlene tørker greit opp, og skrumper inn uten ekstra behandling.
Et snev av navlebrokk kan gjøre at navlen står ganske mye ut, særlig når babyen gråter. Det er vanlig og ufarlig.
Les også:
Bleieskift
Om dere foretrekker engangsbleier eller tøybleier, er opp til dere. Engangsbleiene har borrelås, er lette å feste og fås i ulike størrelser tilpasset babyens alder og vekt. Tøybleier finnes også i ulike varianter, og er enkle i bruk. Dere trenger cirka 25 tøybleier som kan vaskes på høy temperatur.
Bleien skal sitte godt inntil kroppen, slik at urin og avføring ikke så lett kommer ut på sidene. Om dagen anbefales det å skifte bleie ved hvert stell, om natten kun hvis det er avføring i den. Noen skifter bleie både før og etter et måltid. Det mest praktiske er å skifte etterpå, for det kommer ofte noe i bleien mens barnet får mat.
Det er lurt å ha en søppelbøtte med lokk ved stelleplassen for å unngå lukt. Eventuelt kan bleien kastes ut i søppelet med én gang.
Avføring
Den nyfødtes første avføringer er grønnsvart og seig, og kalles mekonium eller barnebek. Når babyen begynner å få melk, blir avføringen vanligvis grønnlig brun, halvt flytende og hyppig. Iblant kan den være lysegrønn, full av “surmelkrester” og slim, og kan komme plutselig og med voldsom kraft.
Hos morsmelkernærte babyer vil avføringen få en gul-oransje farge, ha syrlig lukt og konsistens som sennep. Avføringen kan endre farge og konsistens etter hva mor spiser. Barn som bare får morsmelk kan ha avføring ofte (opptil 7 ganger per dag) eller sjelden (1 gang i uken). De første 4 ukene er det vanlig at babyen bæsjer mange ganger daglig, gjerne etter hvert måltid, etter hvert sjeldnere. Av og til kan avføringen komme enda hyppigere eller sjeldnere. Begge deler er normalt. En baby som bare får morsmelk, blir ikke forstoppet.
Dersom babyen kun får morsmelkerstatning, er avføringen noe sjeldnere og hardere. Den har en lysebrun farge og lukter mer som vanlig avføring.
