Finner barnet ditt roen når det bruker smokk eller suger på tommelen? Pass på at det ikke blir for mye. For mye bruk kan gå ut over tennene.
Den kan være god å ha, smokken, både for barn og foreldre. Men den bør ikke være i munnen alltid. Og heller ikke når barna blir store.
– Studier viser at barn bør slutte med smokk før melketannsettet er ferdig utviklet – altså rundt to og et halvt års alder. Jeg vet at det er mye enklere sagt enn gjort, men en bør i alle fall være litt bevisst hvor mye smokken brukes, sier professor i kjeveortopedi ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Bjørn Øgaard.
Begrens bruken av smokk:
– Barn bør helst slutte med smokk i toårsalderen, og barn over tre-fire år bør ikke bruke smokk. I treårsalderen har barna fått alle melketennene, og da er det på tide å slutte med smokken, sier professor Bjørn Øgaard ved UiO.
Slutter barna innen to-tre-års alder, sier Øgaard man kan trolig unngå negative konsekvenser for tennene.
– Sugebehovet er noe som ligger i oss fra gammelt av. Langt tilbake i tid ble de fleste ammet i gjerne tre, fire, fem år, og måtte suge ofte for å få i seg nok næring. Nå blir barn ammet sjeldnere og i kortere tid, men sugebehovet ligger fremdeles i oss, sier Øgaard.
Vær bevisst!– Smokk er ofte et tema som kommer opp rett etter at barnet er født. For å unngå sugeforvirring, skal en ikke begynne før ammingen er vel etablert. I begynnelsen bruker barnet smokk for å tilfredsstille sugebehovet og for finne ro, sier helsesykepleier Elin Asbjørnsen.
Spørsmål rundt bruk av smokk kommer ifølge Asbjørnsen ofte opp igjen når barnet er så stort at det kan ta smokken selv, gjerne rundt seks måneders alder. Hun mener at smokken ikke bør ligge tilgjengelig for barnet til enhver tid fra denne alderen av. Ofte blir problemstillingen mer aktuell når barnet begynner å gå og kan finne smokken selv.
– Vær bevisst på hvilke situasjoner barnet får smokk i allerede fra starten av. Det er opp til dere som foreldre å lage gode smokkvaner for barnet, og begrense bruken, råder helsesykepleieren.
– Særlig når barnet er fylt to år, bør man begrense smokkbruken. Da har barnet fått de fleste tennene og skal lære å snakke, sier Asbjørnsen.
Mange får kryssbittBjørn Øgaard sier at bruk av smokk kan påvirke tannstillingen og bittet.
Slik behandles kryssbitt:
– Dersom barnet har fått kryssbitt, kan vi rette på det Men vi må helst vente til barnet har fått permanente fortenner, gjerne sju-åtteårsalderen. For å utvide den øvre tannbuen, er behandlingen bruk av plate (gom), eller tannregulering, sier professor Bjørn Øgaard ved Universitetet i Oslo.
Øgaard sier at det gjerne tar opptil ett år å behandle kryssbitt.
– Ofte er det litt vanskeligere å behandle små barn, og jeg tenker at vi ikke skal plage barna unødvendig. Det kan fort bli mye tannbehandling for et barn, hvis det i tillegg må ha regulering når det blir eldre, sier han.
– Hvor mye bittet blir påvirket, kommer veldig an på tannbuebredden og hvor mye smokken brukes. Dersom tannbuen i overkjeven er smalere enn i underkjeven, er det større sjanse for at det skal utvikles et såkalt kryssbitt hvis barnet suger mye på smokken, sier han.
Øgaard forteller at studier har vist at så mange som 30 til 40 prosent av barna som bruker smokk, utvikler kryssbitt. Dette handler om at smokken dytter tungen ned i munnen, som igjen fører til at tennene i underkjeven presses utover. Samtidig får ikke tennene i overkjeven støtte av tungen, og kinnmusklene presser tennene i overkjeven innover.
– Når barnet biter sammen, sklir underkjeven ut til den ene siden for å få et stabilt bitt. Det kaller vi tvangsføring av underkjeven og kan føre til en asymmetrisk vekst og utvikling av underkjeven, sier Øgaard.
Blant barn som ikke bruker smokk, er forekomsten av kryssbitt seks til åtte prosent.
– Vi utviklet tidligere en smokk som ikke hadde negativ innvirkning på barnas bitt, men verken apotekene eller de store kjedene fulgte opp. Denne smokken var litt vanskeligere å bruke, og det var derfor viktig at barna fikk denne typen helt fra starten. For har barnet først blitt vant til en type smokk, så holder de seg til favoritten, sier Øgaard.
På det første bildet ligger tungen normalt i en normal munn. Tennene treffer hverandre riktig. På bilde nummer to ser vi hvordan smokken tvinger tungen ned, og tannbuene utvikler seg slik at de ikke treffer riktig lengre. På det tredje bildet ser vi hvordan kjeven forskyves slik at tenne treffer hverandre på riktig måte igjen, men resultatet blir kryssbitt. Illustrasjon lånt av Ortodent.no
– Verre å suge på tommelen– En del barn suger også på tommelen. Hvordan er det i forhold til smokk?– Å suge på tommelen gir større kraft, og foregår ofte over lenger tid. Det kan skyve hele overkjeven oppover og framover. Barn som suger på tommelen, får ofte store overbitt og asymmetrier, avhengig av hvordan tommelen plasseres, sier Øgaard.
Sjekk tannbuen på første tannlegebesøk:
Barn får sin første innkalling til tannlege når de er rundt tre år gamle. Dette kan være en fin anledning til å sjekke bittet.
Av denne grunn, anbefaler tannleger at barn heller bruker smokk.
– Av to onder, anbefaler vi smokk. Barn som suger på tommelen har en tendens til å holde på lenger, og det er vanskeligere å slutte. Studier viser at av de som sutter på tommelen, gjør halvparten av dem det fremdeles etter at de har blitt seks-sju år. Da er det vanskelig å slutte, og påvirkningen på tennene og kjeveveksten kan bli stor, sier Øgaard.
Bør vite om konsekvenser av mye brukProfessoren sier det er viktig at foreldre ikke skremmes. For de fleste går det bra. Men han synes det er viktig at foreldre vet hvilke konsekvenser suging på smokk og tommel kan få.
– Dersom smokk blir brukt mye og langvarig, er sjansen større for at det gir uheldig påvirkning. Problemet nå er at barn bruker smokk mye mer enn de gjorde før. Mange bruker smokk hele tiden, og får bittfeil. Bruken bør egentlig begrenses til innsoving, sier Øgaard.
Det er en fordel om smokkbruken begrenses til innsovning.
Elin Asbjørnsen er enig med Øgaard, og sier smokken kan brukes når barna legger seg. På helsestasjonen er de også opptatt av smokkens innvirkning på språkutviklingen.– Jeg tenker at så lenge barna er sosiale, og skal øve seg på språk, så har de ikke behov for smokk på dagtid, sier hun.
Øgaard sier at han og flere forskere hadde et samarbeid med logopeder, for å se om bruk av smokk kunne ha innvirkning på språkutviklingen.
– Men det var vanskelig å konkludere. Det blir nesten som å spørre om det var høna eller egget som kom først. Har barnet forsinket språkutvikling fordi det har brukt smokk, eller bruker det smokk fordi det er forsinket i språkutviklingen – og trenger mer trøst? sier Øgaard.
Avhengighet og sorgreaksjonMange foreldre opplever at barna er avhengige av smokken.
– Jeg tenker at barnet i alle fall ikke bør være eldre enn fire år når det slutter med smokken. Jo eldre det blir, jo mer vilje har det – og jo vanskeligere blir med avvenning, sier Asbjørnsen.
Og går dere inn for å slutte med smokken, sier helsesykepleieren at det er viktig å velge et tidspunkt som er riktig for barnet.
– Dersom det er store forandringer i barnets liv, som for eksempel at det får søsken, er ikke det den rette tiden å gjøre det på. Smokken gir god trygghet, og noen barn får rett og slett en sorgreaksjon når de skal slutte. Større barn forstår mer, kan det være lettere å avlede for eksempel gjennom lek. Det er foreldrenes oppgave å støtte barna i denne vanskelige perioden med avvenning. Kanskje kan dere finne en alternativ kos for barnet? Sørg for å gi barnet mye ros i denne perioden til barnet har klart å kvitte seg med smokken, sier Asbjørnsen.
