I en tidligere artikkel beskrev jeg noen årsaker til at det kan være konflikter rundt legging og soving. Her skal jeg gi deg noen mulige løsninger på problemet. Men disse er generelle og må tilpasses hver enkelt familie.
Vær tett på
Det er mye bedre å betrakte hele leggingen som et privilegium – en mulighet du får for å være tett på barnet ditt i en halv time. Fokuser på å stresse av i en travel hverdag, og ikke minst bli oppdatert på hvem barnet ditt er i dag og hvordan det trives. La oss forestille oss at du skal legge en toåring som har hatt en anstrengende dag i barnehagen, og at du selv er litt anspent av en eller annen grunn. Hvis barnet er urolig og protesterer, så sier du:
– Jeg hadde gledet meg så til å legge deg i kveld, men nå merker jeg at du er stresset og synes det er vanskelig å slappe av. Kan du ikke hjelpe meg?
Deretter tar du barnets hånd og legger den på din egen mage og lar din egen hånd hvile på barnets hånd.
– Når jeg er stresset hjelper det alltid å trekke pusten dypt noen minutter, og det hjelper hvis jeg kan kjenne hånden din.
Deretter trekker du pusten dypt og langsomt i et par minutter. Hvis barnet fortsatt er urolig, sier du:
– Legg deg på ryggen, så skal jeg holde på din mage slik at du kan lære hvordan man gjør dette.
Du kan ikke lyve om eget stress overfor et barn. Din motoriske uro, hjernens hyperaktivitet eller bare en liten rastløshet dypt inne i kroppen merker barnet ditt knivskarpt og øyeblikkelig.
Hvis det ikke hjelper med dype pusteøvelser en gang, kan du forsøke igjen. Dersom det ikke hjelper kan du si:
– Jeg kan åpenbart ikke stresse ned i dag, og da får du heller ikke sove. La oss drikke et glass melk/se litt på tv/lytte til litt rolig musikk eller lignende for å se om det hjelper.
Hold kroppskontakten med barnet og:
– Sånn, nå ble endelig jeg rolig. Hva med deg?
Hvis barnet svarer bekreftende:
– Deilig, da går vi tilbake til sengen igjen.
På denne måten får du kanskje en times rolig, lærerikt felleskap i stedet for to timers maktkamp som ingen lærer noe av. Gjenta prosedyren etter behov, og plutselig en dag sier barnet:
– Vil du holde meg på magen?