Klar for venneovernatting?

Jo mindre barna er, jo mer trygghet trenger de når de er borte fra mor og far, og de kan lett bli utrygge. Det er viktig å oppleve at det går an å sove hos andre enn mor og far, men det må være et trygt barn som drar på venneovernatting, mener Hasselknippe.

Noe kjent
– For et lite barn kan en natt bli veldig lang dersom det ikke klarer å sovne. Det er spesielt å skulle sove på fremmede steder, og noen barn kan reagere på det. Dersom overnatting utenom familien starter for tidlig, kan ungen bli så utrygg at det kan sette spor som gjør at det kan bli vanskelig for de å prøve igjen senere, sier Hasselknippe.

Barnepsykologen mener det er lurt at barnet har med seg noe trygt og gjenkjennelig, som sin egen dyne eller kosebamsen. Hun understreker også hvor viktig det er at de voksne snakker sammen før overnattingen, slik at vennens foreldre vet litt om hvilke behov og grenser barnet har.

Unger har ofte faste ritualer i forbindelse med legging, og jo yngre barna er, jo viktigere er det at disse følges. Det kan bli tøft for et barn å skulle forholde seg til voksne de ikke kjenne.

– Vi må ikke hoppe bukk over denne voksenkontakten. Foreldre har et ansvar for å hilse på og snakke med de andre foreldrene, slik at de kan danne seg et bilde av hvem de er. De færreste ville vel sendt hunden sin på en kennel i ferien uten å ha sjekket forholdene først. Da kan vi ikke gjøre det noe  annerledes med barna våre. Jeg tror ikke noe forferdelig galt kan skje, men det er bra å utveksle noen tanker og vise sunn skepsis, sier Hasselknippe.

Når bør barna takle venneovernatting?
– I første og andre klasse er det nok fremdeles greit å si at de ikke våger å sove over hos kompisen. Men går de i fjerde-femte klasse, må det være en god venn for at de skal våge å si at de ikke tør, tror Hasselknippe.

De voksne kan gjøre situasjonen lettere for et barn som ikke tør, ved for eksempel ved å si at det ikke får lov eller at det ikke passer. Barn vil så gjerne gjøre som alle andre, men foreldre kan være med og beskytte dem mot press.

Likevel bør vel barnet før eller siden kunne være i stand til å være med på for eksempel en skoletur?
– Jeg tenker at et barn på 10 år bør ha vent seg til å sove borte, og hvis det er vanskelig kan de starte hos kjente personer – med én natt. Men selv i denne alderen er det noen som ikke tør. De må trene på nytt, selv om de skulle være 12 år. Å sove borte for første gang på en skoletur kan være veldig skummelt, sier Hasselknippe.

Når motet svikter
Selv om både barnet og foreldre tror tiden er inne til å ta det store spranget, har nok flere foreldre opplevd å få en telefon fra en spak gutt eller jente som slettes ikke føler seg så stor likevel.

– Noen ganger svikter motet. Da går det an å snakke sammen på telefonen, og prøve å få dem til å fortsette. Men er det håpløst, bør barnet hentes hjem. Er de 12-13 år gamle kan det bli et nederlag for ungen, men er de åtte ni år gamle er det kanskje ikke fullt så stort nederlag. Likevel kan det ta lang tid til neste gang de vil forsøke å sove borte, sier Hasselknippe.

Etter et avbrutt overnattingsbesøk, trenger også den som blir sittende igjen med ei tom ekstraseng en samtale.

Hemmeligheter
– Dersom en venn ombestemmer seg, kan du forklare at Kari ikke gikk hjem fordi ikke ville være med Lise, men fordi hun syntes det var litt skummelt. Lise har kanskje også sine ting hun er redd for, og kan da kjenne igjen følelsen. Det går også an si at dette er noe som forblir mellom Kari og Lise, og at de ikke trenger å fortelle det videre til venner eller på skolen, sier Hasselknippe.

Overnatting kan også avsløre barns hemmeligheter, som for eksempel sengevæting?
– Da er det viktig at foreldrene gir beskjed om dette. Ungen kan ta en hemmelig tur på badet for å få på en bleie eller ta medisinen sin, og på den måten kan en ordne opp uten at barnet kjenner seg utlevert, sier Hasselknippe.