Den nyfødte babyens hud
Noe av det første mange foreldre merker seg med babyens hud er at den virker tørr og flasser litt.
– Dette er ikke egentlig tørr hud, men et hudskifte som babyer får etter å ha ligget i fostervann i mange måneder. Det er veldig ulikt hvor mye babyen flasser, men dette går over av seg selv, sier Kleppa Jåtten.
Hun råder til å bruke litt nøytral olje i badevannet og ellers la det være i fred.
Navlestumpen
Neste ting er ofte navlestumpen. Denne faller av noen dager eller inntil noen uker etter fødselen, og som oftest trenger man ikke å gjøre så mye annet enn å holde den tørr.
– Hvis den tørker inn som forventet, ikke forstyrr. La den være i fred, sier Espedal.
Noen opplever at huden rundt navlestumpen blir rød og væsker litt. Om det skjer, kan det være greit å sjekke med helsestasjonen, selv om også dette som oftest går over av seg selv.
- Hvis navlen væsker i uker etter at navlestumpen har falt av, ser betent ut eller lukter, ta kontakt med helsestasjon eller fastlege, sier Kleppa Jåtten.
Nyfødtutslett
De første dagene og ukene kan babyen få et prikkete utslett, særlig i ansiktet. Det kalles også hormonutslett fordi det er regulering av hormoner i kroppen som er opphav til utslettet.
– Det kan noen ganger se ganske voldsomt ut, men så lenge babyen har det fint og utslettet ikke blir betent, kan man trygt la det være i fred til det går over av seg selv, sier Kleppa Jåtten.
Synes man det ser hissig ut er det ingenting i veien for å spørre på helsestasjonen eller hos fastlegen.
Fødselsmerker
Selv om fellesbetegnelsen er fødselsmerker, er merkelig nok ikke alle fødselsmerker på plass ved fødselen. Det finnes mange ulike typer, og som regel gjør man ikke noe med dem.
– Storkebitt, et rødt felt midt i pannen, ned mellom øyebrynene er ufarlig, og forsvinner av seg selv i løpet av et år eller to, sier Espedal.
Hemangiomer er røde områder som gjerne vokser i løpet av det første halve året, og deretter avtar. De fleste kan man bare følge med på på helsestasjonen, men her spiller plassering og størrelse inn. Noen ganger må de behandles, og da er det fastlegen som følger opp det.
– Babyer skal ikke ha føflekker, så om det dukker opp slike, følger vi nøye med, sier Espedal.
Mongolflekk er en mørk pigmentflekk nederst på ryggen eller rumpa og finnes som oftest hos barn med mørk hud. Disse kan forveksles med blåmerker, men oppdages ofte allerede på nyfødtundersøkelsen slik at det finnes informasjon om det i babyens journal. Ellers er helsesykepleiere pålagt å følge nøye med om barn dukker opp med blåmerker. Mongolflekken forsvinner av seg selv i løpet av noen år.
Bleieutslett
Det er ofte ikke til å unngå at babyen får en runde eller flere med bleieutslett – rød og sår hud i bleieområdet.
– Mange babyer, særlig premature, bæsjer i forbindelse med hvert måltid i starten. Hyppig bæsjing kan føre til sårhet. Ofte vil smøring med sinksalve hjelpe godt på, sier Espedal.
Særlig salven Inotyol, som har vært tilgjengelig på apotek i en årrekke, er blant produktene Espedal og Kleppa Jåtten ofte anbefaler til småbarnsforeldre.
– Våtservietter er også kraftig kost for bleieområdet, også de som er parfymefrie. Prøv å begrens bruken til når dere er ute på tur, og bruk tørre kompresser med vann på hjemme. Er babyen sår går det an å bruke litt olje også, eller å rett og slett spyle babyens bleieområde heller enn å tørke tiss og bæsj bort. For sår hud skal man ikke gnikke på. Klapp området tørt, og pass på valker, kriker og kroker, råder Kleppa Jåtten.
Et annet tips er å la babyen ligge litt uten bleie, gjerne i noen minutter ekstra i forbindelse med bleieskift eller bading.
Det kan også komme sopp i bleieutslettet, og det må behandles. Da kan det være lurt med en tur til fastlegen.
– Det er større risiko for at babyen får sopp i bleieutslettet om mor går på antibiotika. Noen ganger kommer det litt forsinket sånn at man ikke skjønner sammenhengen. Men etter behandling for brystbetennelse ser vi ofte at babyen får bleieutslett med sopp i, sier Espedal.
Sår hud i valker
Det er søtt med lubne armer og lår med både én og flere valker, men de kan også by på utfordringer.
– Det kan bli liggende bæsj, tiss, gulp eller melkerester i hudfolder over hele kroppen. Dette kan være irriterende på huden og føre til sårhet, sier Kleppa Jåtten.
Espedal sier at de ofte ser at dette skjer på halsen, armene, lårene, i bleieområdet og noen ganger under armene.
– Man bør tørke forsiktig av, eller vaske bort med en klut. Men pass på at du ikke gnikker på den såre huden. Mange opplever at når huden er ren og man gjerne smører godt etterpå med en fet krem, så er sårheten borte i løpet av kort tid, sier Espedal.
Varmeutslett
Babyer er dårlige på å regulere temperaturen sin i starten, og kan fort bli for kald eller for varm. Siden blodsirkulasjonen i kroppen fokuserer mest på de livsviktige indre organene, er det ikke uvanlig at hender og føtter blir kalde.
– Så lenge de fort blir varme igjen når du stryker på dem og barnet ellers virker tilfreds, er dette helt vanlig og ufarlig, sier Kleppa Jåtten.
Men det er faktisk mer vanlig at babyen blir for varm.
– Det er ofte sånn at når vi som foreldre fryser, så kler vi mer på barna. Men det er veldig lunt nedi vognen som regel, særlig om man bruker vognpose, sier Kleppa Jåtten.
Det beste er å kjenne i barnets nakke om det er passe varmt. Er barnet klamt der, bør man kle litt av.
– Babyer er dårlige til å regulere temperaturen, så resultatet kan bli varmeutslett. Det er rødt, ufarlig, og går over når barnet får riktig temperatur igjen.
Alle babyer har godt av å ligge hud mot hud med foreldrene. Det kan også være fint med nærkontakt med litt klær på om det er enklere å få til. Når man har babyen tett på kroppen merker man også lettere om den er for varm, for kald eller akkurat passe.
– Når babyen har nærhet til foreldrene på denne måten styrkes også tilknytningen og samspillet, og babyen roer seg ned. Vi ser faktisk at babyens hjerterytme roer seg når den har det trygt og godt i armene til foreldrene sine, sier Espedal.
Kleppa Jåtten råder foreldre til å tenke litt over det, hvor krevende det kan være for en nyfødt å være tilsynelatende alene i verden etter å ha vært omsluttet av mor så lenge. Hud mot hud-kontakt hjelper babyen med å regulere nervesystemet.
Skurv
Skurv er et gulaktig belegg i hodebunnen, og er noe de aller fleste babyer får. Noen merker lite til det, mens andre har mye, også nedover pannen og øyebrynene.
– Mange foreldre synes det er litt skjemmende, og ønsker å få det bort, sier Kleppa Jåtten.
Men rådet er tydelig – uansett hvor fristende det er – ikke pell! For det blir gjerne som når man flasser på huden på sommeren, hvor man vet at man ikke burde, men så klarer man ikke å unngå det.
– Pirker man for mye borti det kan det gå hull på babyens sarte hud, og man kan utsette babyen for smittefare med virus og bakterier. Ofte løsner skruven om man bruker litt nøytral olje på, og det finnes olje på apoteket om det blir veldig uttalt, men det er sjelden det er nødvendig, sier Kleppa Jåtten.
Tidspunktet for når skurv dukker opp varierer, men mange opplever at det dukker opp når babyen er rundt en måned gammel og varer i noen måneder. Enkelte har skurv store deler av første leveår.
– Men det er som regel mest de første månedene, sier Espedal.
Tørr hud
Babyer skal i utgangspunktet ikke ha rød eller tørr hud, men det skjer. Kald og tørr luft kan tørke ut huden, og det kan for hyppig bading også gjøre. Huden kan også bli sår om det er fuktighet eller gnissing mot den allerede tørre huden, som når babyen bruker smokk eller sikler når huden rundt munnen allerede er tørr og rød.
– Det er ofte nok å smøre med en fet krem. Smør gjerne med det samme du begynner å se antydninger til tørr hud. Hvis den tørre huden blir rød og området med tørr hud øker, eller babyen virker plaget av det, er det lurt å ta turen til fastlegen, sier Kleppa Jåtten.
Det finnes kremer som skal beskytte, men ofte er det ikke nok hvis huden har blitt skikkelig tørr og kanskje også har begynt å sprekke opp. Man skal også være forsiktig med å smøre for mye rundt munnen, for da slikker ofte babyen kremen i seg. Forhør deg gjerne med helsestasjon eller fastlege.
– Babyhud skal være myk og hel. Er den ikke det må man gjøre noe, sier Espedal.
Ved tørr hud er det lurt å bade babyen sjeldnere eller kortere om gangen og bruke nøytral olje i vannet. Barn med tendens til eksem skal heller ikke bruke ull rett på huden, men gjerne som lag nummer to.
Allergisk reaksjon eller eksem
Ofte kan allergi vise seg som i huden, også om babyen er allergisk mot matvarer.
– Babyer med allergier har ofte også symptomer fra huden, sier Espedal.
Om babyen både har magetrøbbel og tørr hud kan det være lurt å finne ut om det er allergisk mot noe, særlig om det er andre i familien som har allergi.
Barneeksem
Noen barn får eksem, gjerne bare et år eller to, før det forsvinner igjen, andre mer langvarig.
– Eksem er tørr og rød hud, og man skal ikke være redd for å behandle det. Huden er vårt største organ, og en del av immunforsvaret vårt fordi det skaper en barriere mellom omverden og viktige organer inni kroppen. Når huden blir tørr, sår, rød og gjerne begynner å sprekke opp, skades denne barrieren, og barnet blir mer utsatt for smitte, sier Espedal.
Ved eksem er det lurt å be om hjelp og råd tidlig. Man skal som nevnt også være forsiktig med å bruke ull rett på huden.
Såper og klor
Babyens hud er sårbar, og trenger å behandles skånsomt. Ofte trengs det ikke særlig såpe eller sjampo, men bare vann og eventuelt litt nøytral olje. Ønsker du å bruke noe annet, for eksempel i badevannet, bør du velge uparfymerte varianter.
– Babyen bør ikke bruke de samme produktene som resten av familien gjør om de er beregnet på voksne og inneholder parfyme. Men her må man bruke skjønn. Om barnet så gjerne vil oppi badekaret når mor bader, gjør det ikke noe så lenge det ikke skjer ofte og babyen spyles godt etter badet, sier Espedal.
Mange velger også å gå på babysvømming eller i svømmehallen med babyen.
– Babyhuden kan lett bli irritert av kloren, og derfor er det ekstra viktig å få spylt babyen godt etter turen i bassenget. De fleste er gode til å huske på det, sier Espedal.
Prikker i huden og utslett
Kleppa Jåtten og Espedal roser foreldre for å være veldig årvåkne for endringer på barnets hud. Et vanlig fenomen er prikker og utslett av ulikt opphav. Noen er allerede nevnt over.
– Hvis barnets allmenntilstand er god, det ikke har feber eller virker sykt på andre måter, kan man som regel ta det med ro. De fleste prikker og utslett går over av seg selv, og hvis ikke er det bare å spørre på helsestasjonen eller hos fastlegen, sier Espedal.
Men – helsestasjonen er et lavterskeltilbud som skal være forebyggende og helsefremmende. Det betyr at det er dit du tar med friske barn. Er barnet sykt, tar man det med til fastlegen.
– Det er ikke alltid så lett akkurat dette, men vi ønsker minst mulig smitte på helsestasjonen. Det går også an å sende bilde til helsesykepleier på HelseNorge, og det kan være greit om man er usikker på om prikkene eller utslettet skyldes sykdom eller ei. Det er dessuten ofte lettere for oss om vi kan se det på bilde enn om foreldre prøver å beskrive det over telefon, sier Espedal.
Barn blir ofte syke, og prikker/utslett kan være symptomer på en rekke sykdommer. Som oftest følger feber, nedsatt allmenntilstand og/eller andre symptomer som snue og hoste med.
– Men noen ganger ser vi også at utslett eller prikker kan komme i etterkant av sykdommen, når barnet virker friskt igjen, sier Espedal.
Det er én type prikker man særlig skal være på vakt for – petekkier – røde prikker som ikke blekner når man trykker glass mot dem. Disse kan være symptom på hjernehinnebetennelse, som er en alvorlig, men heldigvis sjelden, sykdom. Barnet vil som oftest virke veldig sykt når slike oppstår, men skal alltid tas på alvor. Da tar man direkte kontakt med fastlege eller legevakt.
Brannskader på huden
Dessverre kan det ifølge Kleppa Jåtten se ut til at andelen barn som får brannskader er økende.
– Ofte skyldes disse uforsiktighet og foreldrene sliter med dårlig samvittighet i lang tid etterpå, sier Espedal.
For barn når utrolig langt, og rekkevidden øker i sprang, særlig de første årene. Dermed er kaffekoppen på bordet, mors rettetang på kanten av vasken eller vedovnen plutselig innenfor rekkevidde, noe som kan få alvorlige konsekvenser.
– Man skal aldri holde varm drikke med babyen i armene, eller lage mat med barnet på armen. Det er så fort gjort at barnet får varm væske på seg, og brannskaden er et faktum, sier Espedal.
Det aller beste er å forebygge. Å unngå situasjoner der barnet kan få kontakt med noe varmt. Å flytte ting bort fra barnets rekkevidde, ha grind foran ovn eller peis og unngå duker på bord som barnets kan dra i.
– Det blir fort store skader på de små, en stor del av kroppen som dekkes når uhellet skjer. Og det er smertefullt med brannskader, sier Espedal.
Mange tror feilaktig at man skal holde det rammede området under iskaldt vann i noen minutter, men riktig behandling er vann på 20 grader i minst 20 minutter. Dette er fordi man vil unngå at barnet blir nedkjølt. Man skal også ta kontakt med lege og det kan være nødvendig å gi barnet smertestillende.
– Er brannskaden på halsen skal man ta direkte kontakt med sykehus, for området kan hovne opp og føre til pusteproblemer, sier Kleppa Jåtten.
Behandlingen for brannskader kan være lang og vond, men som regel vil man ikke se særlig til arrene når barnet vokser opp, med mindre det er særlig store brannskader som krever hudtransplantasjon.
