Barn mellom 4 og 16 år har av og til uhell og tisser på seg om natten. Dette kan skje en eller flere ganger i året. Dette er normalt og gir ikke grunn til bekymring. Skjer uhellene oftere, er sjansene store for at det kan være snakk om sengevæting.
Definisjonene av sengevæting varierer, men Legeforeningen definerer den slik: Minst to ufrivillige vannlatinger under søvn i måneden, eller minst én slik hendelse per måned for seksåringer og eldre barn.
De fleste barna er tørre på dagtid og ingen ytterligere problemer med inkontinens. Karakteristisk for sengevæting er at barnet ikke våkner av full blære, og heller ikke av at det tisser.
På fagspråket heter sengevæting enurese nocturna og forekommer i to varianter. Primær enurese er at barnet ikke har blitt tørt enda, ikke sluttet med bleier, og ikke klarer å holde seg tørr selv om det følges på toalettet av voksne. Vanligvis har disse barna minst to våte netter i uka og ingen lange perioder med tørrhet. Sekundær enurese rammer barn som har vært tørre i en lengre periode, men så opplever nattlig væting igjen. Ofte har denne typen sengevæting følelsesmessige årsaker som skilsmisse, dødsfall i familien, stress, nye småsøsken.
Hyppighet
I femårsalderen vil en av fem barn tisse på seg på nattestid. De er for unge ifølge legeforeningens definisjon til å kunne kalles sengevætere. For barn mellom 7 og 11 år er ett av ti barn sengevætere, og mellom 2 og 3 prosent av barn over 11 år. Også voksne kan være sengevætere. Rundt 5 av 1000 sliter med problemet, og hvert år blir rundt 1000 menn fritatt fra militærtjeneste på grunn av sengevæting eller ufrivillig vannlating.
Årsaker:
Man vet ikke helt sikkert hvorfor noen barn er sengevætere. Det fins mange mulige årsaker som vi nevner under, men barnet bør undersøkes av fastlegen for å finne sitt svar.
– Mangel på hormon som forsinker urinproduksjonen om natten
– Manglende blærekontroll (enten at man ikke våkner om blæren er full, at man ikke kan kontrollere urineringen eller at tømmingen er ufullstendig slik at blæren fort blir full igjen)
– Arv: Mange foreldre til barn som er sengevætere ble selv sent tørre.
– Kjønn: Gutter er mer utsatt for å bli sengevætere
– Infeksjon
– Diabetes
– Sensitiv blære
– Liten blærekapasitet
– Sover tyngre: Noen mener at sengevætere sover tyngre og derfor ikke våkner av blærens signal om at den er full. Dette er omdiskutert og ikke en del av utredningen i dag.
Måter å bli kvitt problemet:
Tilførsel av hormon
Det er to viktige forutsetninger som spiller inn for at barnet skal bli tørt også på nattestid. Det ene er en hormonsyklus som skal utvikles, den andre at barnet klarer å våkne før det tisser på seg.
Denne hormonsyklusen innebærer at det frigjøres et hormon (ADH – antidiuretisk hormon) ved solnedgang som reduserer urinproduksjonen til godt ut på natten, slik at blæren ikke fylles før på morgenen. Denne kan ikke læres, men utvikles for de fleste av seg selv når barnet er mellom to og seks år gammelt. Noen kan ha forsinket utvikling av denne helt fram til slutten av puberteten, og enkelte utvikler den aldri. Det er mulig å tilføre hormonet syntetisk i pilleform, og mange opplever rask bedring. Etter hvert er det kanskje også mulig å trappe ned eller kutte ut medikamentet, men det gjøres naturligvis i samråd med lege. Medikamentet kan brukes av barn fra 5 års alder, men anbefales brukt i perioder for å se hvor godt det virker.
