– Større enn å føde

Judy Mae ble Hanna Mae
I januar 2012 fikk familien beskjeden de hadde ventet på; de skulle bli foreldre og søsken til ett år gamle Judy Mae. De fikk se bilde, og familien drømte om henne og hvordan hun hadde det. 5. mars samme år fikk de nok en telefon om at nå kunne de komme og hente datteren og søsteren. Barnet fikk navnet Hanna Mae.

Et par dager senere satt en spent familie på fire på flyet fra Norge til Filippinene.

– Vi var rimelig kokte hele gjengen. Alle satt og tenkte sine ting, forteller hun.

– Vi ble alle forelsket
Det første møte med Hanna Mae ble stort for Elisabet, Eivind, Tor Magnus og Ingrid.

– Jeg skalv og var livredd for at hun skulle løpe bort fra meg, sier Elisabet.

Men Hanna Mae løp ikke noe sted. Samme natten sov hun på rom sammen med de nye foreldrene sine. Datteren sov gjennom hele natten, mens det ble en søvnløs natt for Elisabet og Eivind.

– Vi satt våkne og bare så på henne. Det føltes nesten som om jeg hadde født – bare større! Vi ble alle forelsket, og klarte nesten ikke holde styr på følelsene våre, sier hun.

Alt gikk på skinner etter det første møtet. Hanna Mae tilpasset seg den nye situasjonen med en gang.

Sterke øyeblikk
Det ble mange sterke øyeblikk for Elisabet og familien, og én ting har satt spor.

– Jeg måtte skrive et brev til Hanna Mae, som skulle ligge øverst i bunken med papirene om henne på det lokale adopsjonsbyrået. Hun kan hente disse når hun fyller 18 år. Jeg skrev at det er helt greit for meg at hun vil finne opphavet sitt, og at ”mor elsker deg”. Det var veldig følelsesladet, og noe jeg ikke var forberedt på, sier Elisabet.

Hun syntes det var vanskelig å skrive et så personlig brev rett etter hun hadde fått et nytt barn.

– Tenk hvis du føder på sykehuset, og så fem timer etterpå skal du skrive et brev til det nyfødte barnet. Et brev som skal leses når barnet er 18 år og myndig. Hva annet enn ”jeg elsker deg!!” kan man skrive?

Vil møte den biologiske moren
Den biologiske moren til Hanna Mae var bare 15 år da hun fødte. Elisabet håper en gang å få treffe henne.

– Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe den unge jenta, for eksempel ved å betale skolegangen hennes. Men det er ikke lov – naturlig nok. Hun vet ikke Hanna Mae er i Norge. Det eneste hun kan finne ut, er at hun ble adoptert bort fra barnehjemmet, sier hun.

– Vi kommer til å snakke helt åpent om adopsjonen til Hanna Mae. Vi skal ta henne med til Filippinene flere ganger, for å vise henne stedet hun ble født, sier Elisabet.

– Hun er et fyrverkeri!
Det har snart gått ett år siden adopsjonen, og ting har gått over all forventning for Elisabet og familien.

– Hanna Mae er et fyrverkeri! Alle blir sjarmert av den lille jenta, sier den stolte moren.

Hun forteller at det er en ny verden å bli mor på ny. Hanna Mae snakker norsk og er en selvstendig jente. Alle bekymringene Elisabet og familien hadde om hvordan det skulle gå og få en til datter, har vært unødvendige.

– Vi kunne ikke fått det bedre!

Selv om ventetiden var lang, sitter Elisabet igjen med en god opplevelse.

– Hvis noen tenker på å adoptere; gjør det! Oppfordrer hun, og minner om å ta kopier av alle papirer man sender av gårde.

Kan vente kortere om man velger eldre barn
Daglig leder i Adopsjonsforum, Øystein Gudim, forteller at prosessen fra en familie søker om å adoptere til barnet er i Norge, i gjennomsnitt tar rett over fire år. Det er vanskelig å gjøre noe for å korte ned tiden, men Gudim gir noen råd.

– Når man velger land å adoptere fra, kan man sjekke hvor lang tid det kan ta. Det er også nødvendig å finne ut hvilke land man er kvalifiserte til å søke fra, forteller han.

Landene har ulike krav til søkere. I Colombia må søkerne må være mellom 25 og 45 år, og søkere under 38 prioriteres for de yngste barna. Ønsker man å adoptere fra Kina, må man være over 30 år.

– De fleste kommer med et ønske om et barn fra null til to år, og det fører til at ventetiden for dem blir lengre, sier Gudim. Han forteller også at ventetiden kan bli kortere dersom du er villig til å adoptere et litt eldre eller et barn med en helseutfordring.

– En helseutfordring kan være kroniske sykdommer som det fint går an å leve med, som astma og diabetes. Det kan også være mindre korrigerbare ting, som leppe- ganespalte.

Gudim anbefaler vordende adoptivforeldre å melde seg på adopsjonsforberedende kurs så tidlig som mulig. Hensikten er å forberede adoptivforeldre slik at de står bedre rustet til å ta imot barnet.

Kurset inneholder emner som motiv for adopsjon, barnets bakgrunn og ventetiden.

– Noe av det viktigste er at man møter likesinnede. Folk i samme situasjon, som man kan dele sine erfaringer med, sier Gudim.