Det første musikalske språket
Samspillet med mor er viktig for utviklingen, og barnet deltar aktivt i kommunikasjonen. Forskeren Colwyn Trevarthen beskriver denne kommunikasjonen som en form for musikk: "Rytmiske og melodiske trekk i morens spesielle babyspråk viser at moren gir spebarnet en ledende puls, som når en dirigent slår an rytmen med taktstokken. Når moren og spebarnet kjenner at det 'svinger' i kommunikasjonen, er begge inneforstått med grunnpulsen, i alle fall for noen få takter. Dette kan føre til utsøkte overlappinger eller initiativskifter som ligner svært på vekslinger mellom ulike musikere."
"Samtalene" mellom mor og barn er som en musikalsk lydlek, og barnet lærer seg utrolig raskt å bruke sin egen stemme i samtalene. Allerede fra tomånedersalderen svaret barnet nyansert når det snakker med moren, og en rekke forskere har påvist at barnet raskt utvikler et helt repertoar av stemmenyanser tilpasset ulike følelser. Mor utvikler også et helt spesielt musikalsk 'morsmål' som hun kun bruker i møtet med barnet. Barnet blir som et instrument, og straks samtalen avsluttes, og mor henvender seg til noen andre, slår språket over i en annen "toneart".
Forskningen viser også at barnet forstår dette musikkspråkets intonasjon og rytmikk, og at det svarer systematisk med kroppsbevegelser, ansiktsuttrykk og stemme. Barnet tilpasser også stemmen sin til endringer i rytme og tempo i morens stemme. Dette blir svært tydelig i barnets reaksjoner på mors sang. Ofte forblir barnet intuitivt i sangens rytme også etter at mor har sluttet å synge.
Forskere har filmet og studert rytmemønstrene mødre og deres nyfødte barn danner. De fant at spebarnas bevegelser, som tilsynelatende var hjelpeløse og tilfeldige, i virkeligheten var presist synkronisert til rytme og tempo i morens språk.
Mors sang er unik og viktig
For det lille spebarnet er mors stemme den vakreste i verden. Det betyr ikke noe om sangstemmen er ren eller falsk. Også fars stemme er også kjent og kjær. Når foreldre synger for barnet sitt, synger de med en helt spesiell følsomhet og kommunikasjonskraft. Som beskrevet, er dette viktig for barnets videre utvikling - ikke bare den musikalske, men også den språklige og sosiale utviklingen.
Gulle Stehouwer, som har grunnlagt foreningen "Musikk ved livets begynnelse", har i boken "Musikk mellom liten og stor", oppsummert hvorfor musikken er så viktig for de små barna:
- Musikk gir barnet anledning til å kommunisere med andre før det utvikler sitt verbale språk.
- Den medfødte musikaliteten utvikles gjennom bruken av musikk og musikalske uttrykksformer.
- Musikken styrker gleden ved samværet med foreldrene.
- Musikk skaper stemninger som kan være et godt utgangspunkt for våre følelser.
- Bruk av rim og regler om kroppen øker trivselen.
- Barnet får et aktivt og positivt forhold til levende musikk.
- Et musikalsk samspill er også berikende for foreldrene, som opplever barnet på en ny måte. Musikken gir mulighet for dyp, språkløs kontakt.
"Musikk uttrykker ikke følelser. Den informerer ikke, men den skaper stemninger som kan være et utgangspunkt for våre følelser," sier den danske hjerneforskeren Kjeld Fredens. Den gode følelsen av trygghet sammen med sine nærmeste smitter emosjonelt over på barnets opplevelse av musikken.
Å lytte til musikk er positivt for utviklingen
Alle lyder vi hører tidlig i livet, også musikk og rytmer, er viktige for utviklingen av hjernen. Det siste tiåret har det vært forsket en del på hvordan musikk påvirker barnet. Denne forskningen indikerer at det å lytte til musikk kan være med på å forbedre hukommelsen, øke oppmerksomheten, motivasjonen og evnen til å lære. Særlig gjelder dette de tre første leveårene.
Uttrykket "Mozart-effekten" stammer fra flere studier som har forsøkt å kartlegge hvordan Mozarts musikk påvirket hjerneaktiviteten. Disse forsøkene viste at førskolebarn som lyttet til komposisjoner av Mozart, hadde en tendens til å skåre høyere på IQ-tester enn barn som lyttet til annen musikk. Det kunne virke som om deltakerne også fikk forbedret hukommelse og økt evne til å resonnere. Mange fagfolk lurer derfor på om hjernen vår er biologisk mer mottakelig for visse typer musikk enn andre. Det hevdes også at klassisk musikk er gunstigere enn for eksempel rock, fordi rytmen er mer lik pulsen vår. Men foreløpig har ingen studier kunnet bekrefte hvilke elementer i musikken som utløser den gunstige effekten på læring.
Konklusjonen fra disse studiene er at det å lytte til musikk, og spesielt klassisk musikk er gunstig for barnets utvikling. Selv om det foreløpig er få konkrete medisinske bevis for denne teorien.
Å lytte til musikk er også gunstig fordi musikken reduserer stress. Men selv om vi vet at musikk kan være bra for barnet, bør vi unngå å bruke musikken som bakgrunnsstøy. Vi legger også fort merke til at det lille barnet foretrekker myke lyder fremfor sterke, og det kan bli skremt av plutselige, skarpe lyder.
Fra teori til praksis
Synger du selv for barnet ditt, tar barnet flere sanser i bruk for å oppdage musikken - det ser på bevegelsene dine og kjenner berøringen din og lukten din. Menneskekroppen har jo også et utrolig utvalg instrumenter. Klapp, klasking, knips, tramp, puste-, visle-, leppe- og tungelyder kan tas i bruk i tillegg til stemmen. Dette er med på å øke barnets oppmerksomhet og konsentrasjon om musikken.
Til deg som har lyst til å lese mer om musikk og barn, eller vil ha konkrete tips til sanger og leker for små barn, anbefaler vi kapittelet 'Å synge med barnet' i "Spebarnsboken" eller artikkelen "Syng med barnet" som du finner her.
Vi anbefaler også "Den første sang" av Gulle Stehouwer og Helene Nilsen, en samling med sanger og leker for barn fra 0-3 år. Ønsker du inspirasjon og sosialt musikksamvær med andre barn og foreldre, kan du ta kontakt med din lokale 'Musikk ved livets begynnelse' gruppe.
Kilder: "Det musiske menneske" av Jon-Roar Bjørkvold, "Musikk mellom liten og stor" av Gulle Stehouwer, "Start smart - building brainpower in the early years" av Pam Schiller, Wilfried Gruhn Brain Reaearch, "Forschung und Lehre"
