Hvorfor noen utvikler diabetes, er det ennå ingen som har et klart svar på. Skrivarhaug sier det er kjent at det må være en genetisk sårbarhet i arvematerialet, men at de fleste med denne sårbarheten likevel aldri får diabetes.– I tillegg vil det være noe i omgivelsene som trigger. Forskningen har ikke konkludert med hva det er, men én av hypotesene er at det kan være banale virus, sier Skrivarhaug.
Barn som får påvist høyt blodsukker, skal legges inn på sykehus for å få opplæring i hvordan de skal håndtere diagnosen. Skrivarhaug forteller at tilstanden ubehandlet kan være livstruende, fordi barna kan få syreforgiftning og falle i koma og dø.
Barn og diabetes
Type 1 diabetes er en kronisk og livslang sykdom. I den vestlige verden er Type 1 diabetes den vanligste diabetesformen hos barn og ungdom. I 2016 var det i Norge 338 barn under 15 år som fikk diabetes, 97 % av disse hadde Type 1 diabetes og 1% Type 2 diabetes.
Kilde: Barnediabetesregisteret
Barn og unge med nyoppdaget Type 1-diabetes skal alltid legges inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp.
Foreldre/foresatte blir lagt inn på sykehuset sammen med barnet både for å være sammen med barnet og for å få opplæring i hvordan sykdommen skal behandles og hvordan de skal takle utfordringene som sykdommen fører med seg. De får opplæringspenger mens de er innlagt på barneavdelingen.
Kilde: Torild Skrivarhaug og helsenorge.no
Her kan du lese om Milla, som fikk påvist diabetes type 1 som treåring
Gradvis eller akutt?
Ifølge Skrivarhaug kan symptomene på diabetes hos noen komme gradvis, det vil si i løpet uker og måneder. Men hos de yngste barna kan symptomene også komme raskere, ofte i løpet av dager. Man merker ikke symptomene på høyt blodsukker før det kun er igjen en restproduksjon av insulin på 10-20 prosent.
Stor omveltning
Skrivarhaug sier det er en stor omveltning når et barn får diabetes-diagnose.– For mange er det et stort sjokk, og foreldre har ofte mye dårlig samvittighet. Mange har skyldfølelse, men det er viktig å fortelle dem at det ikke er noe de har gjort som har ført til at barnet fikk sykdommen. Mange blir veldig lei seg, men trøsten er at det i dag finnes en behandling. Før insulin ble utviklet i 1921 var type 1 diabetes en dødelig sykdom. På grunn av mangel på insulin er dette fortsatt en virkelighet i mange u-land, sier hun.
Senskader
Hvis en går med høyt blodsukker over tid, risikerer en senskader. Det kan skade øynene og gi synstap, en kan få nyresvikt, hjerte- og karsykdommer og skader på nerver – som igjen kan føre til amputasjoner. For barn er det uhyre sjelden med senkomplikasjoner. Risikoen for dette er større i høyere alder. Nyere forskning tyder på at høyt blodsukker hos barn og ungdom kan ha en negativ påvirkning på utvikling av hjernen og kognitiv utvikling.
Kilde: Torild Skrivarhaug
Behovet for insulin varierer
– Å leve med diabetes kan oppleves veldig ulikt. Det kan høres enkelt ut for utenforstående, at det bare er å gi insulin. Men behovet for insulin varierer med hva de spiser, hvilken aktivitet de er med på, om de er stressa eller for eksempel forkjølet. Etter hvert kan det også spille inn om de er forelska eller har menstruasjon. Jo mer regelmessig barna spiser, jo lettere er det å regulere, sier Torild Skrivarhaug.
Rettigheter
Foreldre har utvidet antall egenmeldingsdager. Hvis barnet må reinnlegges på sykehus pga diabetes for eksempel for å få insulinpumpe, får foreldrene reopplæringspenger.
Usynlig for alle andre
Overlegen sier diabetes er veldig krevende.– Diabetes kommer inn i alle situasjoner i livet hvor barna skal løsrive seg. Det er for eksempel det å bli med noen hjem fra barnehagen eller skolen, og å gå i bursdager. Vi har barn helt ned i femårsalderen som måler blodsukkeret sitt selv. De kan da ha dialog med foreldrene på telefon om hva blodsukkeret er. Dette gjør det lettere for foreldrene å la barna sine gjøre det samme som jevnaldrende barn. Det kan også være trygt for barna å vite at foreldrene har mulighet til å hente dem, dersom det skulle være noe, sier hun.
– Barna går jo i barnehage og på skole. Vår erfaring ved Barneavdelingen på Oslo universitetssykehus som behandler alle barn i Oslo med diabetes, er at dette fungerer fint, men det krever opplæring av personell både i barnehage, skole og SFO. Det er ingen tvil om at foreldrene til barn med diabetes er mer bekymret rundt skolestart, leirskoler etc. Samtidig er det så viktig for disse barna at de får de samme muligheter og utfordringer som andre barn, sier Skrivarhaug.
Diabetesforbundet
Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes og andre som er interessert i diabetes.
Forbundet har 40.000 medlemmer, 18 fylkeslag (dekker hele landet) og 119 lokalforeninger. Blir drevet av frivillige tillitsvalgte.
For mer informasjon, sjekk Diabetesforbundets nettsider: www.diabetes.noHar du spørsmål om diabetes, kan du også ringe Diabeteslinjen: 815 21 948. Den er åpen mandag til fredag kl. 9-15.
