Mellom 2 og 5 prosent av barn mellom seks måneder og fem år får feberkrampe når temperaturen stiger kraftig og raskt. Det er vanligere blant gutter enn blant jenter. Når barnet har hatt feberkrampe, er det 30–40 prosents sjanse for at krampen kan komme igjen ved feber senere.
Hvorfor det kun er noen få barn som er disponert for feberkramper, er usikkert. Men forskere antyder at det kan skyldes fordi enkelte barn har medfødt lav krampeterskel. En kan tenke seg at normale elektriske signaler mellom hjerneceller løper løpsk når barnet har feber.
Vil ikke få kontakt med barnet
– Feberkramper er et epileptisk anfall, men det betyr ikke dermed at barnet har epilepsi. Barnet kan miste bevisstheten og ha ukontrollerte rykninger i hele kroppen. Men anfallet er ikke nødvendigvis vondt for barnet. Det sier spesialist i allmennmedisin og leder i Rogaland legeforening, Ivar Halvorsen.
Les også:
Symptomer
Barn med feberkrampe vil stivne til og besvime. Øynene ruller, kjevene er sammenpresset og det rykker i barnets kropp som blir helt stiv. Det er ikke mulig å få kontakt med barnet. Huden blir blek, kanskje også blålig. Anfallet varer som regel i 1–2 minutter, av og til kortere, og av og til så lenge som i 15 minutter.
En sjokkerende opplevelse
– Foreldre som har opplevd feberkramper sier ofte at de trodde barnet skulle dø under anfallet. Det er viktig å påpeke at vanlige feberkramper er ufarlig, men naturlig nok oppleves det svært skremmende, sier Halvorsen. Anfallet kommer gjerne helt overraskende, som regel når temperaturen er stigende.
