Ørebarn20 prosent av alle barn har store problemer med ørebetennelse. De blir gjerne syke flere ganger i året.
– Vi ser at noen såkalte ”ørebarn” ikke blir kvitt problemet, det kommer igjen og igjen. De kan ha en umodenhet i immunforsvaret, og har et eget anlegg for å få infeksjoner. Dette er ofte arvelig. Barn som er i en fase hvor de lærer seg å snakke kan ha problemer med språkopplæringen hvis de har hyppige øreinfeksjoner og blir gående lenge med slim i mellomøret, sier Halvorsen.
Behandling:
* Åtte av ti trenger ingen behandling, symptomene går over av seg selv etter to-tre dager.
* Du kan gi barnet smertestillende, for eksempel paracetamol.
* Det kan hjelpe å la barnet ligge med hodet høyt eller sitte oppreist.
* Gi nesedråper, det letter passasjen fra nesen til svelget slik at trykket i øret minsker.
Hvis et barn har øreproblemer, får gjerne søsken det også. Disse barna skal behandles med antibiotika, og trenger ikke å vente de to dagene for å se om det går over. Da er det viktig at barnet gjennomfører hele kuren, påpeker Halvorsen.
– Hvis barnet ikke fullfører antibiotikakuren, vil bare noen av bakteriene utryddes. De mer motstandsdyktige vil kunne overleve, formere seg og bli resistente mot antibiotikaen som har blitt brukt, sier Halvorsen.
Men de aller fleste ørebarn vokser av seg problemene i førskolealder.
Ivar Halvorsen er opptatt av at foreldre som må gi barna hyppige antibiotikakurer ikke skal ha skyldfølelse for dette.
– Disse barna må ha medisin for å bli friske, derfor er det også viktig at de får den, sier han.
VentilasjonsrørBarn som får hyppig ørebetennelse får ofte satt inn et ventilasjonsrør (dren) for å forebygge infeksjoner. Dette utføres enkelt poliklinisk, men barn må legges i narkose før inngrepet.
– Vi lager et lite snitt i trommehinnen og setter inn et lite rør, enten i plast, silikon eller titan, slik at det blir god ventilasjon og normalt lufttrykk i øret. Dette gir en øyeblikkelig effekt og barnet blir kvitt plagene, sier avdelingsoverlege Jörg Törpel ved Øre-Nese-Hals-avdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus.
Ventilasjonsrøret faller stort sett ut av seg selv etter et halvt års tid. Noen rør faller ut for tidlig, mens andre ikke forsvinner i det hele tatt. Men dette er sjeldne tilfeller og ikke farlig, sier Törpel.
Hyppige ørebetennelser leger seg ofte selv, så helsepersonell avventer ofte 6 måneder og heller kontrollerer det innimellom før de opererer inn dren.
Men enkelte barn er så plaget at de har behov for ventilasjonsrør flere ganger.
Törpel forteller også at en type polypp kalt den falske mandel også kan være kilden til øreproblemer.– Alle barn har denne mandelen bak nesen, den forsvinner først ved 15-års alder. Hos enkelte små barn blokkerer den forbindelsen mellom nese og øre. Mandelen er størst når barnet er mellom 2-4 år, og kan være hoven og småbetent. Barn som er helt tette i nesen og puster med åpen munn kan ha en slik betent falsk mandel. Ofte må vi operere vekk denne mandelen som en grunnleggende behandling mot øreproblemer. Dren er i så måte bare en symptomatisk behandling, forklarer han.
Kontroll etter ørebetennelseAlle barn som har hatt ørebetennelse må kontrolleres av lege etter seks uker.– Det kan være slim bak trommehinnen som kan føre til redusert hørsel. Dette ønsker vi å sjekke hos alle barn som har hatt ørebetennelse, sier Halvorsen.
