Hva er hjernehinnebetennelse?Hjernehinnebetennelse (meningitt) er en betennelse i hinnene som omgir hjernen og ryggmargen.
Hjernehinnebetennelse kan komme av både bakterier og virus, men det er bakteriene som gir alvorligst sykdom. De tre mest kjente er meningokokker, pneumokokker og Hemofilus. Den typen Hemofilus som kan gi hjernehinnebetennelse vil barnet være immun mot hvis det har fulgt det vanlige barnevaksinasjonsprogrammet og fått HiB- vaksinen. Pneumokokker forekommer av og til, men det har vært en nedgang av tilfeller de siste årene.
– Pneumokokkvaksinen er også en del av barnevaksinasjonsprogrammet, men denne vaksinen beskytter ikke like godt som HiB-vaksinen. Dermed forekommer av og til infeksjon på grunn av pneumokokkbakterier, sier Øymar.
Den vanligste bakterien er meningokokker, som også blir kalt smittsom hjernehinnebetennelse. Pneumokokker og meningokokker har ganske like symptomer, slik at det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre. For å finne ut om det er meningokokker eller pneumokokker tas det prøver av bakterien i blod og ryggmargsvæske.
– Vi ser at det er litt flere tilfeller av pneumokokker enn meningokokker hos barn mellom 2 og 10 år. For resten av befolkningen er det meningokokkbakteriene som er de vanligste, sier Øymar.
Behandling– Ved mistanke om hjernehinnebetennelse skal barnet bli undersøkt av lege snarest. Hvis dette viser seg å stemme, må barnet til sykehus med en gang slik at det raskest mulig kan begynne med behandling, sier Knut Øymar.
Hvis infeksjonen skyldes bakterier, vil det bli gitt antibiotika. Skulle det være virus, er som regel betennelsen en mildere og mindre alvorlig variant. Dette vil da gå over av seg selv.
Hvor lenge bør barnet være hjemme?– Det kommer veldig an på alvorlighetsgraden. Alle barn vil bli lagt inn på sykehus når de har hjernehinnebetennelse, uansett om det skyldes virus eller bakterier. Det er ønskelig at tilstanden blir kontrollert av leger. Er det en bakteriell infeksjon kan barnet ofte bli værende der i 2 uker, mens behandlingen pågår. Barnet vil naturligvis også være ganske redusert den første tiden etterpå, så at det må være hjemme og ta det med ro noen dager etter dette, er sannsynlig, sier Øymar.
Kilder: Folkehelseinstituttet og Norsk Helseinformatikk
