Teksten er hentet fra Spedbarnsboken (59. utgave, 2025-2026) og er skrevet av professor Siren Rettedal ved Universitetet i Stavanger.
Kolikk starter vanligvis ved 2–4 ukers alder, og når et maksimum etter 6–8 uker. Deretter avtar symptomene tredje til fjerde levemåned. Barn med kolikk viser normal utvikling og vektøkning. Forekomsten varierer, men man regner med at omkring 1 av 5 spedbarn har kolikk. Kolikk er like vanlig hos gutter og jenter, og om barnet ernæres på morsmelk eller morsmelkerstatning.
Hva forårsaker kolikk?
Man vet ikke sikkert hva som er årsaken til kolikk.
– Hos noen spedbarn kan kolikk være et tegn på matallergi, for eksempel økt følsomhet mot melkeprotein.
– Hos brysternærte barn kan kolikk skyldes mors inntak av meieriprodukter.
– Barn av mødre som røyker under svangerskapet og etter fødsel har dobbelt så stor sjanse for å få kolikk.
– Det er usikkert om økt mengde luft og utspilt mage/tarm forårsaker gråt, eller om økt mengde luft oppstår på grunn av kraftig gråt.
Symptomer på kolikk
Kolikk kjennetegnes av anfallsvise skriketokter der barnet ikke lar seg trøste eller roe. Episodene forekommer ofte til samme tid hver dag, og hyppigst på ettermiddag og kveld. Gråten starter og avsluttes ofte brått. Barnet trekker gjerne bena oppunder seg, og har knyttede hender og rødme. Utspilt mage, mye tarmgass, raping og forstyrret søvn er også vanlig.
Les også: Sjekkliste når babyen din gråter
Utelukke annen sykdom
Er du bekymret for at barnet er sykt, skal du oppsøke lege. Gråten kan ha andre årsaker enn kolikk.
Hvilken behandling virker?
Det finnes mange råd mot kolikk, men få med sikker dokumentert effekt. Under følger råd fra Helsedirektoratet og Norsk barnelegeforening:
Sammenheng med intoleranse for kumelkproteiner og kolikk hos spedbarn er vist i flere studier. Ved kumelkfri diett for mor/barn i en uke, kan plagene avta hos inntil 25 prosent av barna. Noen ganger er det nok at mor kutter ut drikkemelk, andre ganger må hun utelate alle melkeprodukter som ost, smør osv. fra kosten. Derom mor utelater alle melkeprodukter fra kosten, bør hun ta kalsiumtilskudd og sikre et variert kosthold med tilstrekkelig proteiner, i tillegg til grovt brød, frukt og grønnsaker. Hvis dette ikke er tilstrekkelig for å lindre plagene, eller barnet får påvist intoleranse eller allergi mot kumelkprotein, kan man forsøke å bytte til en morsmelkserstatning fri for kumelkprotein (basert på soya eller hydrolysert kasein). Slike morsmelkerstatninger fås kjøpt på apotek. Søk råd hos helsesykepleier eller lege først.
Probiotikadråper (Lactobacillus reuteri) har i studier vist å ha effekt, men bare hos barn som ammes.
Man anbefaler mødre å slutte å røyke, da det er påvist sammenheng mellom mors røyking og kolikk, og da barnet har rett på et røykfritt miljø.
Forsøk å redusere mengden luft barnet svelger, og forsøk å få barnet til å rape etter måltid. La barnet spise seg mett på ett bryst før du bytter. Om du gir mat på flaske, bør du sjekke om hullene i flaskesmokken er for store eller for små.
Det kan være viktig med avlastning for foreldre. Forsøk å dele på ansvaret om å gi barnet fysisk kontakt og trøst. Få eventuelt hjelp av familie eller venner. Bæring av barnet og forsiktige, vuggende bevegelser, kan hjelpe noen barn med kolikk. Beroligende musikk, lyd fra støvsuger eller rennende vann likeså. Trilletur i vogn eller kjøretur i bil kan være effektivt for noen.
Verken kiropraktorbehandling eller akupunktur har dokumentert effekt.
Fennikelte, kamomillete og homeopatiske produkter frarådes. Andre urteprodukter har også dårlig dokumentert effekt. Minifom kan ikke anbefales, da det kun har placeboeffekt.
