Når barnet blir sykt

SYKDOMSOVERSIKT
Her finner du en oversikt over ulike sykdommer som kan ramme barn i småbarnstiden. Sykdommene står i alfabetisk rekkefølge for at det skal være enkelt å finne den informasjonen du søker.

Småbarnsperioden er en periode i livet der barn kan være syke ofte, men i de fleste tilfellene da heldigvis med lette og ufarlige virusinfeksjoner. De fleste infeksjonene hos barn kommer i luftveiene. Små barn får lettere infeksjoner enn eldre både fordi immunsystemet ikke er så utviklet enda, og fordi luftveiene fortsatt er små og trange. Barn får ofte økende antall infeksjoner når de begynner i barnehage, eller tidligere dersom de har eldre søsken

Les også:

Når er barnet for sykt til å være i barnehagen?

Astma
Dette er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene som gir trange luftveier med tung pust og hoste. Ved forverringer får også barnet piping i brystet når det puster. Symptomene utløses oftest av virusinfeksjoner (forkjølelse). Mange barn har astmalignende symptomer de første leveårene, også ved forkjølelser, uten at dette er astma. Astma begynner sjelden i første leveår. Barn med astma har ofte samtidig allergier eller eksem.

Hos barn rett før eller i skolealder er astma ofte forbundet med allergier. De vanligste allergiene er da mot husdyr, pollen og husstøvmidd. De fleste barn med astma behandles med daglig pustemedisin (inhalasjoner) for å forebygge symptomer, og får tilleggsbehandling i perioder med symptomer.

Blindtarmbetennelse
Blindtarmen er et vedheng til tykktarmen. Ved infeksjon får barnet magesmerte, feber, kvalme og oppkast. Smerten vil som regel etter hvert bli sterkest i nedre, høyre del av magen. Blindtarmbetennelse er sjelden hos barn under skolealder og svært uvanlig de første leveårene. Dette må behandles med operasjon.

Brennkopper
Brennkopper er en smittsom hudinfeksjon med bakterier. Barnet får sår i huden, oftest med gule skorper. Behandlingen er å vaske det såre hudområdet med såpe og vann 2-3 ganger daglig, og deretter smøre med desinfiserende væske, salve eller krem. Dersom behandlingen ikke hjelper, sårene blir store eller hissige, eller det forekommer utbrudd i flere hudområder bør barnet vurderes av lege. Aktuell behandling kan da være bakteriedrepende krem, eller en antibiotikakur, etter at det er tatt bakterieprøve.

Brokk
Det vanligste stedet å få brokk er i lyskene. Det vil da komme en kul her, og hos gutter kan denne kulen gå ned i pungen. Dersom barnet har magesmerter og kulen ikke lar seg trykke tilbake, skal det tas kontakt med lege umiddelbart. Lyskebrokk hos barn skal opereres.

Det er også vanlig med navlebrokk. Det kommer da oftest en bløt kul i overkant av navlen. Disse brokkene er mindre problematiske, og lukker seg oftest av seg selv. Det er sjelden behov for operasjon.

Bronkiolitt
Bronkiolitt er en infeksjon i de nedre delene av luftveiene det første leveåret. Årsaken er alltid et virus, og det vanligste er RS-virus. Så godt som alle barn har hatt RS-virusinfeksjon innen de fyller tre år. Hos de fleste arter det seg som en forkjølelse, eventuelt med lett hoste.

Når barn får RS-virus i første leveår, og særlig de første 6 månedene, kan de bli tette i pusten, få kraftig pustebesvær, bli utmattet eller få dårlig væskeinntak. De må da vurderes av lege. Cirka 3 prosent av alle barn blir innlagt i sykehus på grunn av bronkiolitt i første leveår.

Bronkitt
Bronkitt er infeksjon i de store luftveiene. Det er nesten alltid en virusinfeksjon og en del av en samtidig forkjølelse. Barnet får dyp og våt hoste, og kan noen ganger få lett puste-
besvær. De aller fleste med bronkitt trenger ingen behandling, og hostesaft har ikke effekt. Ved dårlig allmenntilstand eller mye pustebesvær, kan det være aktuelt med lege-undersøkelse.

Covid-19 (Korona)

Ulike kjente koronavirus kan gi utbrudd av øvre og nedre luftveisinfeksjon hos barn i vinterhalvåret. Et nytt koronavirus, Covid-19, ble først påvist i 2019 og ga et verdensomspennende sykdomsutbrudd, også kalt en pandemi. Barn og unge blir smittet av sykdommen, men får som hovedregel mild sykdom sammenliknet med voksne. Sykdommen smitter enten ved dråpesmitte eller kontaktsmitte. Det går typisk 4–5 dager fra barnet blir smittet til symptomene bryter ut. Barn får oftest luftveissymptomer som snue, sår hals og hoste, og en del kan også være helt uten symptomer. Noen opplever tap av luktesans, men dette er oftest kortvarig. Andre får influensaliknende symptomer med hodepine, smerter i muskler og ledd. Mage-tarm-symptomer med magesmerter, oppkast og diare kan forekomme. Det er sjelden aktuelt med annet en symptomlindrende behandling. Noen få barn kan få et alvorlig forløp. Dette er som regel barn med annen alvorlig underliggende sykdom, og dødeligheten er svært lav. En liten andel utvikler et par uker senere en generalisert betennelsessykdom som kalles MIS-C (multisystem inflammatory syndrome in children). Sykdomsbildet ved MIS-C kan variere, men er preget av høy feber og betennelsessymptomer fra ulike organer. Dette er en sjelden, alvorlig sykdom, men prognosen er god, og de fleste blir helt friske etter behandling. 

Det finnes en effektiv og trygg vaksine som er godkjent for barn ned til 5 års alder. Les mer på Folkehelseinstituttets nettsted, fhi.no, om gjeldende vaksineanbefalinger.

Det forventes at Covid-19 vil bli en endemisk sykdom, det vil si en virussykdom som finnes i befolkningen. Covid-19 vil da kunne gi en viss mengde syke for eksempel i vinterhalvåret, og kanskje små infeksjonsutbrudd, men ikke store bølger av smitte slik vi har opplevd under årene med pandemi.

Les også:

Hånd-, fot- og munnsyke

Cøliaki
Cøliaki er en tarmsykdom der barnet ikke tåler gluten. Gluten finnes i flere kornslag og dermed i en rekke matvarer. Noen barn med cøliaki har mye magesmerter, andre har avføringsendringer, og hos noen mistenkes sykdommen på grunn av anemi med lave jernverdier eller andre mangeltilstander.

Ved mistanke om cøliaki kan legen ta en blodprøve som med stor sannsynlighet kan vise eller avkrefte cøliaki. Diagnosen skal likevel fastsettes hos spesialist med en utvidet blodprøvepakke, og noen ganger må det foretas en tarmundersøkelse med vevsprøver for å sikre diagnosen. Behandlingen er livslangt kosthold helt uten gluten.

Diabetes
Ved type 1 diabetes slutter kroppen å produsere insulin, og derfor stiger blodsukkeret. Dette gir symptomer som uttalt tørste, stor urinproduksjon med hyppig vannlating, tretthet, vekttap og synsforstyrrelser. Noen får mer dramatiske symptomer, med magesmerter, oppkast og kvalme, redusert bevissthet og rask pust. Ved mistanke om diabetes, kan det tas en urinprøve som viser sukker i urinen, og blodprøve som viser høyt blodsukker. Ved mistanke om diabetes skal alltid barnet alltid legges inn på sykehus samme dag. Behandlingen er livslang insulintilførsel med insulinpumpe eller insulinpenner.

Les også:

Diabetes hos barn

Eksem
Eksem (her omtales atopisk eksem) er en hud­sykdom der barnet har tørr hud som klør, sprekker og får sår. Disse sårene kan infiseres med bakterier. Hos de minste barna er ansiktet spesielt utsatt. Litt større barn får gjerne utslett på håndledd, i albuer og knehaser. Eksem kan likevel opptre alle steder på kroppen. Den grunnleggende behandlingen er å unngå alt som tørrer ut huden og gir økt kløe, samt å smøre flere ganger daglig med fuktighetskrem. I perioder vil det også kunne være behov for betennelsesdempende kremer eller kremer som motvirker bakterieinfeksjon. (Se også kapittelet Spedbarnet og allergi.)

Elveblest
Dette er et utslett der barnet får kløende vabler som opphøyde felter i huden. Disse feltene er ofte blekrøde, kan klø intenst, men forsvinner gjerne etter en halv times tid. Elveblest kan utløses av mange ulike faktorer, vanligst hos barn er virusinfeksjoner. Det kan også forårsakes av matvarer og medisiner, men i mange tilfeller kan man ikke finne noen årsak til utslettet. Kløen kan behandles med kløestillende krem eller mikstur, men som oftest er det ikke behov for behandling.

Falsk krupp
Noen barn får hevelse rundt strupehodet ved forkjølelser. De vil da kunne få pustevansker og en typisk hoste. Det vanligste er at barnet, i starten av en forkjølelse, våkner med hoste og tung pust et par timer etter at det har lagt seg på kvelden.

Hosten er ganske typisk og beskrives gjerne som bjeffende, og det er tungt for barnet å puste inn. Det kan hjelpe å ta barnet opp, og holde det rolig i oppreist stilling. Hos de fleste vil da symptomene bedres. Ved mye pustebesvær bør barnet tas med til lege, som kan gi barnet inhalasjoner med medisiner som åpner luftveiene.

Feberkramper
Noen barn får kramper i forbindelse med høy feber. De får da rykninger i hele kroppen, og det er ikke mulig å få kontakt med dem mens anfallet pågår. Noen blir også bleke eller blålige i ansiktet. Dette kan virke svært dramatisk og skremmende for foreldre, men er ufarlig. De fleste anfallene varer bare i få minutter før de stopper av seg selv. Feberkramper vanligst i alderen ett til fem år.

Det er viktig å få temperaturen ned ved å kle av barnet, kjøle ned med en kald klut eller kald luft. Barnet bør få febernedsettende medisiner i form av paracetamol eller ibuprofen i doser tilpasset barnets alder. Foreldre anbefales å ta kontakt med lege første gang barnet har feberkrampe, og ofte blir barna også kortvarig innlagt på sykehus. Hvis barnet ditt har hatt feberkramper før, bør du prøve å unngå at temperaturen passerer 39 grader. Du kan også få krampestillende medisin som settes inn i barnets endetarm om nye krampeanfall skulle oppstå.

Les også:

Tredagersfeber

Hjernehinnebetennelse og blodforgiftning
Dette er blant de farligste infeksjonene vi har. Hjernehinne­betennelse (meningitt) er en infeksjon i sentralnervesystemet som kan skyldes både virus og bakterier. Det er en livstruende tilstand som kan utvikle seg fryktelig raskt. Hjernehinne­betennelse innebærer at barnet blir fjernt og omtåket, slik at det er vanskelig å holde kontakt med det. Tilstanden kan forverre seg og barnet kan miste bevisstheten. På grunn av betennelsen i hjernehinnene vil også barnet kunne bli stivt i nakke og rygg.

Bakterier kan også spre seg i blodbanen. Dette kalles blodforgiftning. Det kan blant annet gi et spesielt utslett som kalles petekkier og er egentlig små blødninger i huden. Dette utslettet forsvinner ikke når en trykker mot det med et glass. Det er avgjørende at barnet kommer raskest mulig til legeundersøkelse og behandling. Petekkier kan også forekomme ved andre og uskyldige tilstander (som oppkast eller kraftig pressing ved forstoppelse), men barn med petekkier og feber bør alltid undersøkes av lege.

Les også:

Hjernehinnebetennelse – se etter disse symptomene

Infeksjoner og antibiotikabruk
En infeksjon skyldes i hovedsak virus eller bakterier. Med få unntak skal ikke virusinfeksjoner behandles, og som regel er det heller ikke mulig. De må gå over av seg selv, men vi kan lindre de plagene de medfører.

I behandling av bakterieinfeksjoner har vi ulike typer medisiner som med et felles­navn kalles antibiotika. Disse medisinene dreper bakteriene eller hemmer veksten av dem. Penicillin er den vanligste typen antibiotika.

Ved stort forbruk av antibiotika i samfunnet vil bakteriene utvikle motstand mot antibiotika – resistens. Vi vil da få færre medisiner som kan brukes i behandling av alvorlige bakterieinfeksjoner. Det er derfor svært viktig at vi ikke gir antibiotika ved infeksjoner der det ikke er nødvendig.

Barn med virusinfeksjoner i luftveiene er en stor gruppe som fortsatt ofte får antibiotika "for sikkerhets skyld". Helsemyndigheter, leger og foreldre bør samarbeide om å unngå at antibiotika gis når det ikke er nødvendig. Dette er også det klart beste for barnet, fordi det unngår bivirkninger av behandlingen, motstandsdyktigheten mot nye infeksjoner kan bli bedre, og vi beholder antibiotika som er viktig redskap når det trengs.

Les også:

Antibiotikabruk hos små barn

Invaginasjon
Invaginasjon er en tilstand der en del av barnets tynntarm folder seg inn i tykktarmen. Dette gir akutt stopp i tarmfunksjonen, og tarmen kan miste blodforsyning og ta skade. Tilstanden er vanligst i alderen 3 måneder til 2–3 år. Tilstanden gir intense, takvise magesmerter og ofte oppkast og blod i avføringen. De minste barna kan ha mindre uttalte symptomer med skriketokter der de blir svært bleke og virker fjerne. Barna må raskt vurderes av lege og innlegges på sykehus for behandling. Oftest kan invaginasjon behandles med et røntgenkontrastmiddel som klyster ved at man presser tarmen på plass under overvåkning, men noen ganger er det behov for operasjon.

Kikhoste
Barn i Norge vaksineres mot kikhoste. Kikhostevaksinen er imidlertid ikke 100 prosent effektiv, og har heller ikke livslang varighet. Dette gjør at vi stadig ser infeksjoner med kikhoste både hos barn, ungdom og voksne. Hos de aller minste (før vaksine er gitt) kan kikhoste være farlig, men hos større barn og voksne er det bare plagsomt.

Sykdommen har fått navnet på grunn av den spesielle pipelyden de syke kan få når de puster inn mellom anfall med hoste. Den kalles kiking. Ved uttalt hoste eller pustebesvær må barna legges inn på sykehus. Dersom det er påvist kikhoste i en familie der det også er uvaksinerte eller ikke fullvaksinerte barn under 2 år, skal disse barna behandles med antibiotika selv om de ikke har luftveisplager/hoste.

Kusma, meslinger, røde hunder
Alle barn i Norge får tilbud om vaksinasjon mot disse sykdommene rundt 15-månedersalderen. Denne vaksinasjonen har pågått siden 1970-tallet, og effekten er at vi knapt ser noen tilfeller av disse sykdommene i Norge nå. Det er viktig at vi opprettholder en høy vaksinasjonsandel, slik at disse sykdommene ikke bryter ut igjen.

Les også:

Derfor bør du vaksinere barnet ditt mot meslinger

Meslinger – dette bør du vite

Lungebetennelse
Lungebetennelse kan skyldes både virus og bakterier, og er en infeksjon i selve lungevevet. Lungebetennelse mistenkes hos barn med symptomer på infeksjon i luftveiene, og som får høy feber, dårlig allmenntilstand og hurtig pust. Barnet bør da undersøkes av lege.

Noen ganger må barnet legges inn på sykehus, og det blir da vanligvis tatt røntgenbilde av lungene. Dersom det er mistanke om bakterier som årsak, skal barnet ha behandling med antibiotika.

Rosen
Rosen, eller erysipelas, er en hudinfeksjon med bakterier. Barnet får rødt utslett med skarp avgrensning mot den normale huden. Det røde feltet øker i utbredelse. Samtidig vil vanligvis barnet få feber. Oftest har disse infeksjonene utgangspunkt i et sår. Det er nødvendig med en antibiotikakur, og noen ganger må barnet innlegges på sykehus.

Skarlagensfeber
Skarlagensfeber skyldes en streptokokkbakterie som gir halsbetennelse. Samtidig opptrer et smånuppet utslett på overkroppen og ofte et utslett på tungen, såkalt bringebærtunge. Behandlingen er en kur med penicillin. 

Småmark
Kraftig kløe rundt endetarmsåpningen kan skyldes småmark. Disse markene etablerer seg i tarmen og legger egg i endetarmsåpningen. Tilstanden forekommer oftest hos småbarn. Dersom småmark påvises hos et barn, skal hele husstanden behandles samtidig med tabletter eller mikstur. God hånd-hygiene ved toalettbesøk og klipping av negler kan redusere sjansen for smittespredning.

Trang forhud
Hos gutter er forhuden trang de første leveårene, og den skal få være i fred. Det er ikke behov for at denne trekkes tilbake før skolealder. Dersom det oppstår infeksjoner under forhuden, eller dersom det er så trangt at barnet får vannlatingsproblemer, kan det bli aktuelt å behandle. Behandlingen består i å bruke en kortisonsalve, men for noen kan det bli aktuelt med en operasjon.

Tredagwersfeber
Tredagersfeber, eller exanthema subitum, er en virussykdom der barnet får feber som varer i 2–3 dager. Når feberen går ned, får barnet et hissig, rødt utslett over hele kroppen. Sykdommen går over av seg selv uten spesiell behandling.

Trøske
Trøske er en soppinfeksjon i munnhulen og opptrer som et hvitt belegg på slimhinnene. Belegget kan ses på tungen, innsiden av leppene og på kinnslimhinnene. Noen ganger kan det også være soppinfeksjon på mors brystknopp. Det er normalt med noe hvitt belegg i munnhulen. Dersom barnet virker plaget av belegget, eller hvis det oppstår ammeproblemer, kan trøske behandles med en soppdrepende mikstur.

Urinveisinfeksjon
Det er viktig å påvise og behandle urinveisinfeksjoner hos barn. De første leveårene vil infeksjonen oftest involvere nyrene og gi nyrebekkenbetennelse, som er en mer alvorlig og komplisert infeksjon enn en enkel blærebetennelse. Symptomene er da generelle med feber, redusert allmenntilstand og noen ganger magesmerter. Hos små barn med feber og redusert allmenntilstand, og hos eldre barn med feber i tre dager uten åpenbar forklaring, bør urinen undersøkes (se Vondt å tisse side 123 for beskrivelse av urinprøvetakning). Hos barn som har hatt urinveisinfeksjon tidligere bør man også være tidlig ute med ny prøve ved feber og/eller typiske symptomer.

Hos større barn er det vanligere med blærebetennelse. Symptomene er da vanligvis smerter når de tisser, og hyppig vannlating. Det kan også oppstå urinlekkasje hos barn som tidligere har vært tørre.

I alle tilfeller er det viktig at urinen undersøkes før det startes behandling med antibiotika. Hos mange barn vil det være behov for undersøkelser med ultralyd etter urinveisinfeksjonen for å se om det er en årsak som ligger bak.

Vannkopper
Vannkopper er en virussykdom som regnes med blant barne­sykdommene. Inkubasjonstiden er 2–3 uker. Det vil si at det går 14–21 dager fra barnet smittes til sykdommen starter. Det typiske er at barnet får feber og et utslett som begynner som små røde flekker. Disse flekkene blir til væskefylte blemmer, og barnet kan få dem over hele kroppen, også på slimhinner i munn, øyne og underliv. Det utvikles nye prikker i 2–3 dager, så tørker blemmene gradvis inn. Vi regner at barnet er smittefarlig inntil utslettet har tørket inn.

Utslettet kan klø kraftig, og det hjelper å smøre med hvitvask eller andre kløestillende midler som kan kjøpes på apoteket. Noen får vannkopper svært lett og har minimalt med utslett.

Barn med vannkopper bør ikke komme inn i en barneavdeling på sykehuset fordi smitte kan være farlig for barn som har nedsatt immunforsvar.

Les også:

Hvor farlig er vannkopper?

Ørebetennelse
Noen barn er utsatt for å få betennelse i mellomøret i forbindelse med forkjølelser. Disse infeksjonene skyldes oftest luftveisvirus, men bakterier kan også være involvert. Dersom det går hull på trommehinnen, vil det renne puss ut av øret. Slike hull pleier alltid å gro av seg selv. Smertestillende behandling med paracetamol eller ibuprofen kan gi god symptomlindring. Det er som regel ikke behov for antibiotikabehandling. Det bør likevel vurderes hos barn som har hyppige infeksjoner (ørebarn), ved ørebetennelser i første leveår eller dersom barnet har renning fra øret i mer enn to dager.

Det er ønskelig å kontrollere ørene noen uker etter en ørebetennelse for å se at det ikke er vedvarende væske i mellomøret, noe som kan hemme hørselen hos barnet. Hos noen barn som har hyppige ørebetennelser eller vedvarende væske i mellomøret kan det legges inn et ventilasjonsrør (dren) i trommehinnen. Fastlegen kan henvise til øre-nese-hals-lege for å vurdere om det er behov for dette.

Les også:

Mulig å forhindre at barnehagebarn blir syke?