Antibiotika kan være nødvendig for at barnet skal bli kvitt en infeksjon. Men samtidig har mye fokus på antibiotikaresistens gjort at flere foreldre er skeptiske. Når bør man takke ja til legemiddelet, og når klarer kroppen å ordne opp selv?
Helse- og omsorgsdepartementet hadde en handlingsplan med mål om å redusere bruken av antibiotika med 30 prosent fra 2012 til 2020.
– I løpet av 2020 ble målet nådd. Koronapandemien kan nok få litt av skylden eller fortjenesten for at vi kom i mål, sier Sigurd Høye, som er leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP).
Forklaringen på dette er, ifølge Høye, at mange har opplevd at det har vært noe vanskeligere å komme til lege under pandemien, samtidig som barn fram til nå i høst har vært mindre syke.
Den store frykten i forhold til antibiotika er at for mye bruk skal føre til resistens, altså at bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika. For mye bruk av antibiotika i tilfeller hvor det egentlig kan unngås, kan derfor være uheldig hvis det kommer alvorlig sykdom hvor antibiotikabehandling er avgjørende for å overleve.
Tydelig holdningsendring
– Vi ser en tydelig holdningsendring i forhold til bruk av antibiotika, og det er veldig positivt. Men mange fastleger forteller også at de noen ganger må overbevise foreldre når de mener at barnet deres trenger en antibiotikakur. Så det kan jo gå begge veier. Vi ønsker ikke for utstrakt bruk, men det er også tilfeller hvor antibiotika virkelig er nødvendig. Og antibiotika er et fantastisk legemiddel når det trengs! Foreldre skal ikke være redde for å bruke det når det er nødvendig, sier Høye.
Den vanligste grunnen til at barn får forskrevet antibiotika er ørebetennelse.– For 15-25 år siden gikk foreldre til legen med én gang dersom barnet hadde øreverk. Nå er det gledelig å se at kunnskapen har tatt seg opp. Det er ganske vanlig at man ser hvilken vei det går etter et par dager. Blir barnet bedre, trenger det ikke antibiotika. Har barnet like vondt i øret/ørene, eller blir verre, er det god grunn til å oppsøke lege, sier Høye.
Noen barn er plaget av hyppige ørebetennelser. Legene omtaler ofte disse ungene som «ørebarn». Høye sier at denne pasientgruppen fremdeles vil trenge antibiotika, og at det er nødvendig.
Lungebetennelse er også en sykdom som vanligvis krever antibiotikabehandling.– Små barn kan bli alvorlig syke av dette. Men det er heldigvis ikke så mange av de minste barna som får bakterie-lungebetennelse. Hos disse er det ofte virus som kan gi lungebetennelse, men symptomene er de samme. Legens viktigste jobb er derfor ikke å vurdere om en skal bruke antibiotika – som ikke virker mot virus – men om barnet trenger sykehusinnleggelse og annen behandling, sier Høye.
Hvis barnet sykt, og sliter med pusten, skal du alltid ta kontakt med lege. Høye sier at terskelen for å kontakte lege er lavere jo yngre barnet er.
Ifølge Høye har små barn sjelden halsbetennelse forårsaket av streptokokker, og trenger derfor sjelden antibiotika for dette.– Dersom vi ser til Sverige, sjekker de ikke engang toåringer for streptokokker i halsen. For dersom man tar en prøve fra halsen, og får utslag på streptokokker, så er det ikke sikkert at streptokokkene er årsak til sykdom hos barnet. Man kan nemlig være bærer av streptokokkbakterier, uten å være syk av det, sier Høye.
Når barnet blir noe større, opp mot skolealder, kan det hende at barnet trenger antibiotika ved halsbetennelse.– For mange kan halsbetennelsen bli såpass ubehagelig at antibiotika kan mildne smertene og forkorte tiden barnet er sykt, sier Høye.
Kortere antibiotikakur mot halsbetennelseI november i år kom Helsedirektoratet med en revidert nasjonal retningslinje for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten. En endring som har kommet i forhold til antibiotika mot halsbetennelse, er at en kur nå er på fem dager – mot ti tidligere.– Forskning har vist at det er like effektivt og trygt å gi antibiotika i fem dager, så dermed har vi kunnet forkorte behandlingstiden, sier Høye.
– En hører ofte om barnehager som ikke vil ta imot barn med øyebetennelse før behandling er påbegynt. Men det er ikke opp til barnehagen å bestemme dette. Det er mye overbehandling av øyebetennelse, og mange har forventninger om å få antibiotikadråper. Men det kan i mange tilfeller være tilstrekkelig å vaske øynene med saltvann. Vi kan si at øyebetennelse er som en forkjølelse i øyet. Foreldre kan da si til barnehagen at de følger de nasjonale anbefalingene, sier Høye.
Likevel kan det det være noen som trenger antibiotika også ved øyebetennelse.– Har barnet puss og gjenklistrede øyne, og i tillegg er rødt på det hvite i øyet, er sannsynligheten større for at det er bakterier, og antibiotika kan dermed være aktuelt, sier Høye.
Hvis du lurer på om du skal kontakte lege eller ei, må du også se på barnets alder.– Har du en nyfødt eller et spedbarn med øyebetennelse, bør du ta kontakt med lege tidlig, sier Høye.
Hva er antibiotika?Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier. Antibiotika er et fellesnavn for medikamenter som hemmer vekst eller dreper bakterier. Medikamentene har ingen effekt mot for eksempel virus. (Kilde: NHI.no)
Hva er penicillin, og hvordan virker det?Penicillin er den vanligste typen antibiotika, og det finnes flere typer penicillin. Fastlege Ivar Halvorsen forklarer at penicillin virker på celleveggene til bakteriene.– Kroppens celler har ikke cellevegger, så derfor blir ikke de brutt ned. Men vi har også mange nyttige bakterier i tarmen, bakterier vi trenger. Også de har cellevegger, som kan bli ødelagt av penicillinet. Dermed kan det bli en endring i tarmfloraen, og resultatet kan bli løs mage. Det kan vare lenge, men er først og fremst en praktisk ulempe, sier Halvorsen.
Bredspektret og smalspektret antibiotika
Noen antibiotika kalles bredspektrede, og virker på mange forskjellige typer bakterier. Såkalte smalspektrede antibiotika virker kun på noen få bakterier.
– Dersom vi bruker for mye bredspektret antibiotika, er det med på å øke resistensen. Vi fremmer rett og slett bakterier som tåler antibiotika, sier Halvorsen.
Ett eksempel hvor det likevel er nødvendig med bredspektret antibiotika er atypisk lungebetennelse – mykoplasma. Infeksjonen er mest vanlig hos litt større barn, men siden det ofte smitter mellom familiemedlemmer, er det også noen yngre barn som får mykoplasma.
Det spesielle med mykoplasma er at bakteriene skiller seg fra andre bakterietyper. Bakteriene mangler cellevegg, som er nettopp det penicillin går til angrep på. Dermed bruker en bredspektret antibiotika.
– Infeksjonen er «snill», men det er vanlig at den kan vare lenge – gjerne 4-6 uker. For de som er såpass syke at de må være hjemme fra barnehage, skole eller jobb, gjør bredspektret antibiotika at de kommer seg fortere. Gevinsten er altså at sykdomsperioden blir noe kortere og litt mildere. Behandlingen vil ikke ha noe nytte om du ikke er spesielt hardt rammet, sier Halvorsen.
Hva kan du gjøre dersom barnet ikke får antibiotika mot infeksjonen?
– La barnet få slappe av, og gi Paracet ved behov. Barnet kan fortsette med det det orker. Det er smart å tenke hvordan vi selv opplever det når vi er syke. Ikke utsett barnet for mer enn det du tror du selv ville orke, råder Halvorsen.
Han sier Paracet er mest nyttig når barnet opplever smerte. Men det kan også brukes for å sette ned feberen, og det virker godt. Husk likevel at det ikke er noen kopling mellom hvor høy feberen er og hvor sykt barnet er. Du kan få høy feber også av «snille» infeksjoner.
Ved vondt i ørene sier Halvorsen at det er vondere å ligge flatt. Det kan derfor være lurt å bygge opp hode-enden på sengen. Han sier det er bedre med klosser under hode-enden enn å bygge opp med puter.
Hvor mye smertestillende?
Virkningen av Paracet varer i tre-fire timer, da kan du gi en ny dose. Barnet kan få tablett fire ganger i døgnet.
Viktig å fullføre antibiotikakur?Lenge har det blitt prentet inn i oss at det er veldig viktig å fullføre en påbegynt antibiotikakur. Nå snakker noen om at det er nok å bruke antibiotika til man føler seg frisk.– Vi tror nok at det i flere tilfeller kan være tilstrekkelig med en del kortere kurer enn vi har hatt til nå. Men det er fremdeles ikke forsket på om det er trygt å kutte kuren når man føler seg frisk. Så vår anbefaling vil fortsatt være å fullføre den anbefalte lengden på kuren, sier Høye.
Men samtidig sier han at det kan være annerledes dersom den syke er innlagt på sykehus.– Når man ligger på sykehus, er det jevnlig tilsyn av helsepersonell som kan vurdere tilstanden kontinuerlig. I primærhelsetjenesten har man ikke like tett oppfølging. En kan nok oppleve at ulike leger gir forskjellige råd. Noe avhenger kanskje hvor godt legen kjenner pasienten og foreldrene, og om de tror foreldrene vil kunne ta trygge valg. Men som en retningslinje vil jeg si at alle bør fullføre kuren slik den er skrevet ut, sier Høye.
Vent-og-se-resepterHøye har tatt doktorgrad på såkalte «vent-og-se-resepter». Dette er resepter som blir skrevet ut av legen, men som man oppfordres til å vente et par dager med å hente ut. Forbedrer tilstanden seg av seg selv, trenger man ikke hente medisinene i det hele tatt.
– Dette skjer typisk ved ørebetennelser. Det er ikke alltid like lett å vite hvordan det utvikler seg, og da er «vent-og-se-resepter» en fornuftig metode. Dersom barnet ikke blir noe bedre, og gjerne blir verre enn ved besøket hos legen, kan man hente ut og starte på antibiotikakuren, sier Høye.
Høye forteller at denne måten å gå fram på skriver seg fra store britiske studier. Høye sier at en i Norge har godt samarbeid med apoteker, hvor de ansatte etter hvert er vant til å snakke med kundene sine om «vent-og-se-resepter».
Lær deg å vurdere barnets allmenntilstand
Det viktigste rådet legene vil gi foreldre, er å lære deg å vurdere barnets allmenntilstand.– Hvis barnet har det noenlunde greit, så er det som oftest tegn på at det ikke er noe alvorlig. Dersom barnet er slapt og bare ligger i ro, er det lurt å kontakte lege. Du kjenner ditt eget barn best, og vet når ting ikke er som de pleier, sier de.
– Kan bli enda bedreEtter å ha nådd målet om 30 prosent nedgang i antibiotikabruk, er det ikke satt noen nye mål for reduksjon. Likevel sier Høye at man i Norge gjerne kan bli enda flinkere til å bruke mindre antibiotika.– Vi kan se til land som Sverige og Nederland. Helsetilbudet i disse landene kan sammenlignes med vårt, og likevel har de på langt nær like stort forbruk av antibiotika som oss. Vi har ingen grunn til å tro at de lider som følge av dette, mener Høye.
Dermed er ikke Norge ennå der Høye kunne ønske seg at vi var. Men vi ligger langt bedre an enn vi gjorde i 2012.
Et viktig råd til deg som forelder: Lær deg å vurdere barnets allmenntilstand.
