– Jeg reagerte ikke på navlen til Leon Elias, for jeg trodde den skulle være sånn etter at skorpen fra navlestrengen forsvant, sier Linn Olsen om kulen fra sønnens navle.
Da Leon Elias var seks uker gammel var de til kontroll hos helsesøster og lege. ”Tuten” i Leon Elias navle hadde vokst seg enda større. Og på kontrollen fikk mamma seg et lite sjokk.
– Legen utbrøt at det var det var det største navlebrokket han hadde sett! Da var brokken kanskje fem-seks centimeter i diameter og stod tre centimeter ut fra magen, sier Linn.
Hun hadde aldri hørt om navlebrokk og ble derfor veldig bekymret, men legen beroliget henne med at det ikke var farlig. De neste månedene gikk brokket litt tilbake, men kom stadig igjen. Det forsvant ikke før Leon Elias var 8 måneder gammel.
– Jeg er glad den forsvant, ellers måtte vi etter hvert ha operert. Nå er han to år og man kan se at han har hatt brokk for navlen er litt utstikkende, men det gjør ingenting, sier Line.
Svakhet i bukveggen
Navlebrokk skyldes en medfødt svakhet i bukveggen der hvor navlen befinner seg. Denne defekten i bukveggen kalles gjerne brokkåpningen eller brokkporten. Kulen som stikker ut, kalles for brokksekken. Den er en utposing eller ”sekk” av bukhinnen og inneholder ofte bare fettvev, men i noen tilfeller litt tarm. Å få navlebrokk er altså noe et barn har medfødt sjanse for å få, og det kan ikke forebygges på noen måte.
Navlebrokk er den vanligste brokktypen hos barn og er i de aller fleste tilfeller en uskyldig tilstand. Brokket kommer fordi navleringen som navlesnoren går gjennom, ikke er fullstendig lukket etter fødselen. Lukkingen skjer langsomt, og kan vare helt til barnet er 3-4 år. Derfor er det også vanlig å vente med å operere brokket.
Forsvinner oftest av seg selv
Brokket går som regel tilbake av seg selv og vanligvis skjer dette før barnet er to år. Av og til ses store brokk som ikke er gått tilbake ved fireårsalder, først da er det aktuelt å henvise til kirurg for vurdering av operasjon. Operasjonene utføres oftest av kosmetiske årsaker.
For mange er brokket minst om morgenen, men blir tydeligere utover dagen. Størrelsen øker også dersom barnet skriker eller strammer magemusklene. Størrelsen kan variere fra en ert til en knyttneve. Det avhenger av hvor stor brokkåpningen er. Heldigvis gjør ikke navlebrokket vondt for barnet.
Skal være bløtt
Navlebrokket er ikke alltid utpreget. Lene Ryland oppdaget ikke at datteren, Malin Angelika (snart 3), hadde brokk før hun var to år gammel. Verken helsestasjon eller lege hadde heller reagert på navlens utseende.
– Jeg trykket på kulen og oppdaget at den forsvant i et stort hull og da tok jeg kontakt med lege. Malin Angelika hadde både navlebrokk og lyskebrokk. Lyskebrokket skal opereres neste uke, men navlebrokket opereres ikke før hun er fem år. Hvis hun fortsatt har brokket, da.
Både lyskebrokket og navlebrokket står ut hele tiden og Lene har fått instrukser fra legen om å sjekke dem.
Hvis brokket er hardt og ikke lar seg klemme på plass, kan brokket være inneklemt. I så fall kreves øyeblikkelig sykehusinnleggelse og kirurgisk behandling. Dette gjelder også dersom barnet har sterke magesmerter og brekker seg (mer enn vanlig gulping i forbindelse med måltider).
Tidligere var det vanlig å plastre/teipe eller knytte brokket. Det er ikke vanlig lenger og anbefales ikke av leger.
Kilder:
Barnelege Peter Voitl
Pasienthåndboka
Lommelegen.no
Helsesøster Synnøve Dybvik
