Syng med barnet

Sulla meg litt, du mamma mi. . .
Mors puls, bevegelsene i kroppen, stemmene utenfor som stiger og synker. Fars bass, mors alt. Søsknenes lyse låter. Og gjennom det hele pulsen som slår. Slik er det kanskje å være foster.

Når barnet ditt er født, har det allerede bak seg et liv i rytme og lyd. Stemmen din er kjent, kjær og trygg, det samme er stemmene til far og søsken. Fra 24.–25. svangerskapsuke er hørselen godt utviklet.

Når vi blir født, blir alt forandret. Hele miljøet rives opp, vi forlater noe vi aldri skal komme tilbake til. Kanskje blir vi redde og frustrerte, skriker og får "vondt i magen"? Da holder mor eller far oss tett inntil seg, bysser og synger stille. Og vi hører pulsen og stemmen igjen. Det som var så trygt den gang vi lå der inne.

Den fyrste song eg høyra fekk
var mor sin song ved vogga.
Dei mjuke ord til hjarta gjekk
Dei kunne gråten stogga.
Per Sivle

Fra et eller annet sted, langt bak i barndommen, husker du en stemme som bysset deg i søvn, noen tok deg på fanget, lekte klappeleker og sa fram små dikt. Din personlige musikkhistorie begynte antakelig med at en eller flere nære voksne lekte og sang med deg. Mange av de sangene du hørte, blir brukt den dag i dag. De er blitt overlevert gjennom generasjoner og har stor musikalsk verdi. Overalt på kloden og under de vanskeligste omstendigheter synger voksne for små barn.

Et seriøst prosjekt?
Musikk med barn. Det høres så seriøst ut. Og man kan gjerne kalle det er et seriøst prosjekt, fordi det er så viktig. Men vanskelig er det ikke. Og farlig er det i hvert fall ikke.

Det er det fantasifulle i samværet som er viktig når du hoier, synger, piper, hvisker eller hva du enn gjør sammen med barnet ditt. Sammen skaper dere et MØTE der dere ser hverandre og snakker med hverandre, om det nå er på tøysespråk, med kroppsspråket eller et annet hemmelig språk dere har.

– Men musikk er jo så vanskelig, sier du kanskje.
Husk at det lille barnet ditt aldri har vært på konsert og aldri har hørt Pavarotti synge. Barn vurderer ikke kvalitet ut fra hva som er gjengs oppfatning av "rent", "falskt", "pent" eller "stygt". Barnet ditt vet hvordan stemmen din er, det har kjent din puls. Den betyr trygghet. Dessuten er menneskestemmen like unik som fingeravtrykket. Din stemme er det bare én av i hele verden. Den er et uttrykk, et avtrykk, av deg selv.

For barnet er engasjement fra deg en kvalitet i seg selv. Denne kvaliteten vi snakker om her ligger nok litt på siden av det blankpolerte musikkuttrykket vi opplever gjennom radio, TV og CD. Når foreldre eller omsorgspersoner synger med barn, har dette helt andre kvaliteter enn den høyt kunstneriske og teknisk avanserte musikken en lytter til i en konsertsal. Men begge deler er musikk, og begge deler er bra. Og det ene skal ikke utelukke det andre.

Barnet er ikke er født ferdig musikalsk utviklet. Når den lille prøver ut sine første små sanger og rytmer, må du ikke bli fortvilet om det ikke låter klokkerent. Barns sangstadier går fra lallesang til "kontursang" (de følger tonene i riktig retning oppover og nedover, men treffer ikke helt) før de etter hvert begynner å synge rent. Det er viktig å respektere barnets musikalske uttrykk, og dine egne, som verdifulle. Det er ikke den perfekte prestasjon som skal stå i sentrum, men samværet dere imellom.

Hva skal vi synge?
Det finnes – heldigvis – ikke noe musikkpoliti som bestemmer hva som er bra musikk. For å kunne formidle med glede, må du like den musikken du synger. Derfor skal du ta utgangspunkt i noe du selv har glede av, og det kan være hva som helst. Det kan være en popmelodi, en gammel salme, en rap, en regle eller en gammeldansmelodi.

Hvis det er vanskelig å finne på noe, kan du prøve å ta et dypdykk i hukommelsen. Hvem sang for deg? Har du noen koselige minner fra et fang? Hva sang dere på fanget? Eller var det rideleker og huskom-i-hei? Du kan også spørre andre. Hva var deres første sangminner? Det finnes dessuten en rekke koselige sangbøker og reglebøker i handelen og på biblioteket. Når du blar i dem, vil sikkert minnene fra skoletid og småbarnstid strømme på. Noen av disse sangene har du helt sikkert lyst til å synge for din egen unge.

Synes du fremdeles det er vanskelig å synge melodier, kan dikt, rim og regler være ditt utgangspunkt. Husk at det er viktig at du selv har det bra når du er sammen med barnet ditt, så ikke press deg til noe som føles unaturlig. Gi deg selv tid. La fantasien og gleden være dine viktigste medhjelpere og veivisere.

Treffe andre?
I det siste har det dukket opp grupper der unge foreldre kommer sammen for å synge og spille med småbarna sine. Ofte er gruppen ledet av en musikkpedagog eller en annen med musikkfaglig bakgrunn. Meningen med disse gruppene er at nettopp den voksne skal få lyst til å bruke musikk i hverdagen, og at man sammen skal gjenoppvekke barndommens sanger og kanskje få med seg noen nye. Det vil gi barn og voksne en felles opplevelse der gleden og kreativiteten står i sentrum.

Innspilt musikk
Hva så med radio og CD? Til dette er det bare å si alt med måte. Dersom du tar barnet med på en svingom til radiomusikk eller stryker varlig over en spent kropp til rolig avslappingsmusikk, eller du merker at barnet sovner lettere til sterk rockemusikk, er det helt OK. Poenget er at du skal være bevisst på at nå produseres det lyd. En evig kvernende radio eller CD, som bare har som misjon å bryte stillheten, er verken spesielt nærhetsskapende eller utviklende for fantasien. Og husk for all del at det er en av-knapp på alle våre kunstige lydkilder. Det er lov å ha det helt, helt stille. Kanskje er det musikk i stillheten også. Kanskje spirer de vareste uttrykk ut av en total stillhet. Den bør du unne både deg og barnet ditt.

Ride ride ranke
hesten heter Blanke
hesten heter Abildgrå
satt en liten dame på
hvor skal hun ri
til kongsgår’n og fri
kongen var’ke hjemme
men fruen skulle bake
så Ane fikk en kake!