BabyTa leken på alvor!

Ta leken på alvor!

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Av Karine Næss Frafjord 1580 Sist oppdatert 25.04.08
Vennskap formes tidlig. Allerede i løpet av barnas to første leveår kan vi se at enkelte barn søker mot hverandre og foretrekker å leke sammen. Viktige relasjoner bygges i disse første årene av et barns liv. Men barna må lære seg kunsten å leke for å skaffe seg venner.

Barn har interesse av å leke med hverandre fra de er spebarn. Små barn helt ned i ettårsalderen trenger bare kort tid på å bli kjent før de raskt begynner å leke sammen.

 
– Tidligere var det en utbredt tanke at når små barn leker ved siden av hverandre, så skyldes det at de er opptatt av seg selv, og ikke har evne til å forstå hvordan andre tenker og føler. Barn har en begynnende evne til empati, og de kan samhandle med andre barn allerede i spebarnsalderen, sier professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Stein Erik Ulvund. Han har selv fire barn, og har blant annet skrevet bokserien “Forstå barnet ditt”.
 
Vennskap mellom små barn er ikke stabile. Toåringen er ikke særlig lojal når en mer spennende lekekamerat dukker opp. Når barnet blir rundt fire år, får det mer varige venner, omtrent halvparten av fireåringene har en eller flere venner som de er mye sammen med. Men små barn har ingen oppfatning av personlige egenskaper hos lekekameraten. Hvis du spør barnet ditt om hvorfor hun er venn med Lise, får du gjerne svaret “fordi vi leker sammen”.
 
Det er først i skolealderen at personlige egenskaper og felles interesser får betydning for vennskapet. Da vil barnet ditt svare at Lise er hennes venninne fordi “hun er grei” eller “fordi vi liker å spille fotball”.
 
Professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund
Stein Erik Ulvund er professor i pedagogikk.
Vennskap gjennom lek
Alle barn har en sterk trang til å leke – leken er en indre drivkraft. Lek er lystbetont og medfører ofte mye latter. Leken er også spontan og oppstår uten de voksnes medvirkning.Vi voksne oppfatter lek som det motsatte av alvor, men for barn er leken alvor.
 
Det som først og fremst kjennetegner leken er at den er på liksom. Det betyr at barn kan leke at en gjenstand er noe helt annet enn den i virkeligheten er. Stein Erik Ulvund skiller mellom fire ulike typer lek:
 
Øvelseslek
Øvelseslek er den vanligste formen for lek frem til 3-årsalderen, men du ser den også ofte på høyere alderstrinn. Den handler om at barna øver seg på ferdigheter som å gå, løpe, klatre, balansere og sykle. Gleden ved å mestre er den viktigste drivkraften for å holde leken gående.
 
Konstruksjonslek
I konstruksjonsleken lager barna forskjellige ting, for eksempel et tårn av legoklosser eller et hus av pappkartonger. Du kan se konstruksjonslek allerede fra begynnelsen av det andre året, og fra 2-årsalderen blir den stadig mer komplisert.
 
Symbolsk lek
I den symbolske leken har gjenstander en annen betydning enn i virkeligheten. For eksempel kan en stolrekke være et tog, eller plassen under bordet et hus. Rollelek er viktig. Leken kjennetegnes også ved at barna gjør ting på liksom, de later som om de lager middag på en lekekomfyr. Denne leken starter i 2–3-årsalderen.
 
Regelstyrt lek
Den regelstyrte leken starter i 3–4-årsalderen og kjennetegnes ved at barna følger bestemte regler for hva som er lov å gjøre. Dette er særlig tydelig når de for eksempel spiller et spill som Ludo. De kan selv lage regler for leken. I den regelstyrte leken tilegner barn seg ferdigheter som gjør det lettere for dem å tenke logisk når de blir eldre.
 
Vennskap blir til gjennom leking. Lek krever sosiale ferdigheter, noe barn ofte lærer av venner. Lek har selvfølgelig en egenverdi, men læring kommer som en ekstra bonus.
 
Gjennom lek lærer barna å samarbeide, løse konflikter og styrke sine evner til medfølelse for andre. Ved å ha venner styrker barna sitt eget selvbilde samtidig som at venner gjør dem mindre sårbare hvis det oppstår konflikter med jevnaldrende. Men når noen blir satt utenfor, blir leken problematisk.
 
Ingen lek å være barn
Å få venner og å være populær er viktig for barn, men det er mange som ikke klarer det. De faller utenfor i leken, blir ikke invitert i bursdager og har sjelden eller aldri med seg venner hjem.Professor Stein Erik Ulvund kaller dette barns skjulte lidelse.
 
– Det finnes mange ensomme barn, og mangel på venner kan øke risikoen for følelsesmessige problemer senere i livet. Foreldre synes det er vanskelig å snakke om dette, det er sårt å ha et barn som ingen vil leke med. Barn trenger ikke mange venner, alle kan klare seg med én, sier Ulvund. En undersøkelse viser at 1 av 3 barn gruer seg til å begynne på skolen. Årsaken er at de er redde for at de ikke skal få venner.
 
– Det betyr jo at de har med seg en erfaring fra barnehagen om at det kan være vanskelig å
komme inn i fellesskapet. Vi vet at utestenging blant barn starter allerede i 3–4-årsalderen, og dette problemet er alvorlig, sier Ulvund. I boken “Forstå barnet ditt 2–5” deler Stein Erikn Ulvund barn inn i fem grupper:
 
• De aggressive
• De tilbaketrukne
• De oversette
• De kontroversielle
• De populære
 
De som er dårligst til å leke finnes i de to første gruppene.
 
– Barn som mangler sosiale ferdigheter, og enten er sjenerte eller stormer frem, trenger å lære hvordan man oppfører seg sammen med andre barn. Det er viktig å kunne samarbeide, vente på tur, dele med andre og vise medfølelse for å bli akseptert. De upopulære barna kan ikke reglene og kaster seg ofte inn i leken uten å vente på tur.
 
De skjønner ofte ikke hvorfor de blir avvist. De populære barna lærer seg reglene og spør deretter om å få bli med, sier Ulvund. Han anbefaler foreldre å leke med barna sine for å lære dem sosiale ferdigheter.
 
– Lag rollespill med barnet ditt. La barnet styre leken, men vis hvordan man venter på tur, deler på lekene og ber om unnskyldning hvis man gjør noe som kan irritere andre. God lekeoppførsel kan gjøre tilværelsen enklere for barn som blir holdt utenfor.
 
Foreldre til upopulære barn har det som regel minst like vondt som barnet selv. De føler seg ofte svært hjelpeløse. Å ha et ensomt barn er noe det såreste en mor og far kan oppleve. Stein Erik Ulvund oppmuntrer foreldre til å forsøke å hjelpe barnet til å skaffe seg venner, men uten å være påtrengende.
 
– Inviter jevnaldrende på besøk, og la barnet delta i forskjellige fritidsaktiviteter sammen med andre barn. Det er også lurt å hjelpe barnet til å få kontakt med andre gjennom lek, men vær litt tilbakeholden. En påtrengende forelder kan virke mot sin hensikt, avslutter professoren i pedagogikk.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: