Av spesialist i barnetannpleie, Anne Rønneberg. Hentet fra Spedbarnsboken 2023-202430976Sist oppdatert 15.05.23
Når kommer de første tennene? Og hvordan passe godt på dem? Skal man gi fluor? Kan babyer få hull i tennene? Disse og flere tannspørsmål får du svar på her!
Det er viktig å etablere gode vaner tidlig for å ivareta god munnhelse. Melketennene begynner å mineraliseres allerede ved 14. svangeskapsuke. Tidspunktet for når de første melketennene bryter frem, kan imidlertid variere mye. Noen barn får dem svært tidlig, andre er sent ute. Vanligvis bryter de første melketennene frem i 6–10-månedersalderen, og alle 20 melketennene er som regel kommet frem i 2½–3-årsalderen.
Tannutvikling Det hender en meget sjelden gang at barn blir født med tenner. Det er da vanligvis de ordinære melketennene som er for tidlig ute. Det er ofte nødvendig å fjerne dem, fordi røttene ikke er ferdig utviklet og tennene er svært løse. Medfødte tenner vil også kunne føre til problemer ved ammingen. Ta da kontakt med Den offentlige tannhelsetjenesten der du bor.
I ukene før en ny tann bryter frem, er det ikke uvanlig at barn blir irritable, sikler og biter i alt som kan lindre irritasjon i tannkjøttet. Vanligvis er det ikke nødvendig med lindrende medisin, men en bitering eller lignende i hard gummi kan være til god hjelp.
Ofte er barn syke samtidig med et tannfrembrudd. Sammenhengen er tilfeldig, men vi kan ikke utelukke at febersykdom kan fremskynde frembrudd av tenner.
Mange små barn har hvitaktige kuler/knopper i slimhinnen på gommene før tennene kommer. Dette forsvinner av seg selv.
Kosthold
Tenner trenger de samme vitaminene og mineralene som skjelettet for å utvikle seg – det vil si et normalt sammensatt kosthold. Ved å legge omtanke i hva mor spiser og drikker i svangerskapet, og hva barnet spiser etter fødselen, sikres barnet en god tannutvikling.
Hvis likevel tennene bryter frem med gulbrune flekker eller lignende i emaljen, kan barnet ha en emaljeutviklingsforstyrrelse. Ta i så fall kontakt med Den offentlige tannhelsetjenesten på stedet der du bor.
Når barnet ikke lenger er spedbarn, bør vann innføres som tørstedrikk.
Karies (tannråte, hull i tennene) kan forekomme alleredei barnets første leveår, og kan utgjøre en alvorlig trussel mot barnets tannhelse. Karies kan medføre smerte, nedsatt tyggeevne i en tid da barnet utvikles raskt, mulighet for bakterieinfeksjon i kjeven ("tannbyll") og mulig skade på de permanente tennene som er under utvikling i kjevene.
Karies er vanligvis lett å forebygge, men svært vanskelig å behandle på barn under 3–4 år. Det kan være både ubehagelig og smertefullt når omfattende tannbehandling må gjennomføres. Undersøkelser viser at tannbehandlingsangst hos voksne kan skyldes tidkrevende og ubehagelige tannbehandlingsopplevelser i tidlige barneår.
Karies oppstår ved at sukkeret i mat og drikke blir spaltet av bakterier i tannbelegget (plakk). Det dannes da en syre i tannbelegget som løser opp emaljen, og over tid lager hull. Hullene oppstår lettest der det er vanskelig å holde rent: mellom tennene og i furene i jekslenes tyggeflater. Fortennene i overkjeven hos helt små barn har også lett for å få karies, særlig hvis barnet får sukkerholdig drikke om natten eller bruker smokk med noe søtt på. I slike tilfeller kan fortennene på kort tid bli så ødelagte at de må trekkes. Vann er riktig tørstedrikk om natten – både for barn og voksne.
Podcasten om forebygging av tannsykdommer hos barn kan du høre her:
Når barnet trenger annen drikke enn morsmelk eller morsmelkerstatning, bør vann innføres som tørstedrikk. Foto: iStock
Barn som har fått tenner bør bare i begrenset grad gis sukkerholdige grøter, drikker, søtt pålegg, kjeks, rosiner, godteri og sukkerholdige medisiner. Dette er matvarer som bidrar til kariesutvikling i tennene. Også morsmelk og kumelk inneholder sukker og kan være uheldig å gi barnet om natten, spesielt etter at barnet har fått sine første jeksler i 1½–2-årsalderen. Unngå også søtt på smokken, søte drikker og om mulig medisiner med stort sukkerinnhold til barn nattestid. Om natten er spyttmengden sterkt redusert, og det er også spyttets beskyttende funksjon. Sukkeret blir derfor værende lenger i munnen. Noen barn trenger ekstra oppfølging for å unngå hull i tennene.
Barn kan ammes om natten, også etter tannfrembrudd, men ammingen bør begrenses da vi har lite forskning vedrørende konsekvenser av nattamming og karies. Det er ikke mengden av sukker som er avgjørende for om det blir hull i tennene eller ikke, men hyppigheten. Spesielt uheldig er sukkerholdig mat og drikke mellom måltidene. Er barnet likevel sultent mellom de vanlige måltidene, bør det få fullverdig mat – ikke en sukkerholdig matvare. Det enkleste er å innøve gode vaner helt fra begynnelsen av, blant annet ved å begrense godterispisingen til lørdagsgodt. Barn bør vennes til at vann er tørstedrikk. Er barnet mye sykt, og må bruke legemidler med sukker eller som gir munntørrhet, er det viktig å huske på tannhelsen. Be gjerne om en samtale med både behandlende lege og tannhelsetjenesten. Det er viktig at tannhelsetjenesten er kjent med barnets generelle helsetilstand og eventuelle sykdommer.
I den senere tid er det satt søkelys på det høye sukkerforbruket i Norge. For mye sukker fører til fedme og kan forårsake kroniske sykdomstilstander, blant annet diabetes. Ingen steder er sammenhengen mellom sukkerforbruk og helse så godt dokumentert som nettopp når det gjelder karies i tennene hos barn.
Tannsykdommen karies, som forekommer hos nesten alle mennesker, kan lettest forebygges ved riktig kosthold (se over), tannpuss morgen og kveld, fluortannkrem og ekstra fluortilskudd hvis anbefalt.
Tannpuss
Tannbørsting fjerner tannbelegget (plakket) og forebygger dermed karies. La tannbørstingen være en lek allerede fra de første tennene titter frem i 6–8-månedersalderen. La barnet få prøve selv, og la det ikke bli en kamp for rene tenner, men en god vane.
Mer alvor bør det komme i leken når de første melkejekslene kommer i 1½–2-årsalderen. Tennene børstes to ganger daglig med fluortannkrem.
Tannkrem:
Barn og unge bør pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig fra første tann. Fluorinnholdet i tannkremen bør være på 0,1 % (1000 ppm) for de minste barna (under 5–6 år). Eldre barn kan bruke tannkrem med 0,15 % fluor (1500 ppm). Barna kan unnlate å skylle munnen etter tannpussen.
Mengden tannkrem bør økes gradvis:
Begynn med en knapt synlig mengde.
Ved ettårsalder økes mengden til en mengde på størrelse med barnets lillefingernegl.
Ved tre års alder økes mengden til en ertstor mengde.
Fra 5–6-års alder kan mengden økes ytterligere.
Foresatte bør hjelpe barnet med tannpuss til barnet kan utføre tannpussen godt nok selv, ved cirka 10 års alder.
Fluortabletter
Norske helsemyndigheter anbefaler fluortannkrem som førstevalg når det gjelder tannkrem. Fluortabletter anbefales som et tilleggspreparat til barn med mye karies eller økt kariesrisiko. Dette vil tannhelsetjenesten følge opp. Karies hos småbarn er på ingen måte utryddet! Mange mener derfor at fluortabletter er et verdifullt hjelpemiddel til god tannhelse og et ønskelig supplement til fluortannkrem. Diskuter ekstra fluortilskudd med din tannpleier eller tannlege.
Har du spørsmål eller bekymringer er det bare å ta kontakt med tannhelsetjenesten og be om en samtale, råd eller time til kontroll. Foto: iStock
Helsestasjonen
Barn under tre år får tannhelseinformasjon og munnundersøkelser ved seks uker, seks måneder, ett og to år. Spør gjerne helsesykepleier om tannhelseråd. Helsestasjonen henviser barn til offentlig tannklinikk når det er behov for det.
Den offentlige tannhelsetjenesten
Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge omfatter alle barn og ungdommer i alderen 0–18 år. Du finner opplysninger om Den offentlige tannhelsetjenesten der du bor på fylkes-kommunens nettsider.
Å forebygge hull i tennene hos småbarn er først og fremst foreldrenes ansvar. Barnet blir innkalt til sin første undersøkelse hos tannpleier eller tannlege i treårsalderen, men du kan gjerne kontakte tannklinikken før den tid om du trenger råd eller veiledning.
Hvis barnet skader tennene sine i fall, lek eller annet, bør det undersøkes hos tannlege. Behandlingen er gratis ut kalenderåret barnet fyller 18 år.
Har barnet kronisk eller alvorlig sykdom, er det viktig at tannhelsetjenesten får vite dette, slik at barnet får oppfølging på så god måte som mulig. Be gjerne fastlege og/eller sykehuslege inkludere epikrise til tannhelsetjenesten. God munnhelse har stor sammenheng med den generelle helsen.
