– Å ha treåringer til undersøkelse er en opplevelse! Du vet ikke hvordan de skal reagere. Mange ganger kommer det barn som du med en gang ser at vegrer seg, sier tannlege Claudia Andrea Haugen. Hun har lang erfaring med små barn i tannlegestolen etter mange år i offentlig tannhelsetjeneste. Hun jobber nå i det private.
– De fleste gaper opp, etter at vi har tøyset og lekt litt med dem. Det er kjekt – en mindre med tannlegeskrekk, en mindre som skal huske deg som “den slemme skoletannlegen!” Men når du har prøvd alt, og barnet fortsatt ikke gaper… Det blir et stort hull – ikke i tennene, men i tannlegens selvtillit, ler Haugen.
– Da er det ikke annet å gjøre enn å prøve igjen senere. Vi setter opp ny tid seks måneder fram. Jeg var på et kurs en gang, hvor det ble sagt at undersøkelsen er enklere om man venter til barnet er fire. Men da kan det ha skjedd mye med tennene!
Haugen lar gjerne barnet sitte på fanget til foreldrene under første del av undersøkelsen. Barnet kan få låne speilet som brukes for å se inn i munnen, og kan selv undersøke mor eller far.
– Så bruker jeg “pirken” (sonden) på neglen til barnet, så de kjenner at det ikke er vondt. Jeg forteller at tennene er sterkere enn neglene, og at vi bruker sonden til å telle og kile tennene med. Jeg spør om barnet kan gape høyt – som en løve! Vi roper gjerne etter Karius og Baktus mens vi bruker sonden i på tennene. Så må vi høre etter. Hører vi dem ikke, er de ikke der – null hull! Jeg lar dem også prøve luft på neglen, før vi bruker den i munnen deres, og jeg har solbriller de kan låne hvis de synes tannlegelyset er sterkt. Vi skryter mye. Ros er viktig.
Den første undersøkelsen gjøres som regel av en tannpleier, så får barnet oppfølgingstime hos tannlegen ved behov. Tennene telles – det skal være 20 melketenner – og tenner og tannkjøtt undersøkes. Hvis treåringer har kariesangrep, er det som regel på framtennene. “Toårsjekselen” (andre melkemolar, eller tann nummer fem når du teller fra midten) er også utsatt for karies.
– Det kan skje om barnet har fått søte drikker i flaske i en lang periode, eller om nettene. Det kan være saft, jus eller melk, som også har sukker (laktose) i seg, sier Haugen.
– Barna innkalles når de er tre år
– Tannlegen eller tannpleieren teller tennene, og undersøker tenner og tannkjøtt
– Tannlegen eller tannpleieren spør gjerne om helse – har barnet sykdom eller allergier?
– De spør også om hva barnet pleier å drikke, om hvor ofte det spiser søtsaker, og om barnet bruker fluortabletter
– Barn som trenger videre behandling får ny time hos tannlegen etter den første undersøkelsen
– Neste ordinære undersøkelse er etter ett eller to år, alt etter behov
– Hvordan forbereder man barn til sitt første tannlegebesøk?
– Det viktigste er at foreldrene stoler på tannlegen eller tannpleieren. Mange synes ikke det er kjekt å gå til tannlegen selv, og overfører dette, bevisst eller ubevisst, til barna. Foreldrene kan gi barna trygghet ved å snakke om tannlegen, og fortelle at alle må til undersøkelse, hvert eller annethvert år. Er foreldrene engstelige selv, bør de prøve å skjule sin egen redsel eller fobier. Barna klarer å lese oss veldig godt.
– Skal vi fortelle at det kan gjøre vondt?
– Nei, det synes jeg ikke er nødvendig. Det første tannlegebesøket er bare en undersøkelse. Hvis det er nødvendig med videre behandling, kan vi snakke om at det kan være litt ubehagelig eller vondt, sier Haugen.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2021 hadde 82,2 prosent av femåringene i Norge som hadde vært til undersøkelse ikke hull i tennene.
