Den nyfødtes evne til å sanse og oppfatte gjør at barnet allerede den første leveuken vil gjenkjenne moren sin på lukt og stemme. Evnen til å gjenkjenne utvikles og forsterkes gjennom samspill, og ved slutten av første leveår søker barnet bevisst og målrettet foreldrene, både fysisk og følelsesmessig.
Denne søken blir spesielt sterk når verden føles ukjent og overveldende, når barnet er sykt eller veldig trett. Da er ofte nærhet med foreldrene det eneste som trøster.
Denne tryggheten og tilhørigheten er viktig for barnets utvikling. Samtidig gjør den barnet sårbart overfor adskillelse og fravær fra foreldrene sine. Denne sårbarheten vises på ulike måter. En 3 måneder gammel baby kan få forstyrret søvnrytmen, mens et 12 måneder gammelt barn gråter og tydelig savner foreldrene.
Adskillelse over lengre tid kan forberedes ved gradvis tilvenning. Det er også fint om de som skal overta omsorgen av barnet, lærer mest mulig om barnets vaner og favorittleker. Dette gjør overgangen lettere for barnet.
