– Det gikk bra med de aller fleste som fikk meslinger. Men før vaksinen kom, var det årlig noen som døde av barnesykdommen – i gjennomsnitt fem til ti personer døde hvert år. Når det var utbrudd, var de fleste som ble syke barn.
– Det var relativt mange som fikk komplikasjoner i forbindelse med meslinger. Typiske følgesykdommer var ørebetennelse og lungebetennelse – bakterieinfeksjoner. Noen fikk også diaré. I sjeldne tilfeller, 1 av 1000/2000, var det også mer alvorlige følger som kunne prege personen resten av livet.
– Meslingeviruset påvirker immunforsvaret, slik at en kan bli mer mottakelig for andre sykdommer – bakterielle infeksjoner – over lang tid. Hos noen kan sårbarheten vedvare i flere uker etterpå, andre i opptil flere år.
– I Norge er det i dag kun enkelttilfeller av meslinger, og helsepersonell melder disse inn til Folkehelseinstituttet. I 2018 ble 12 tilfeller meldt inn. De som blir syke har som regel ikke blitt vaksinert, eller har kun tatt én dose. Smitten blir ofte dratt med fra utlandet.
– Vaksinen er veldig effektiv. Ved å ha høy nok dekningsgrad i antall mennesker som vaksineres, kan en stoppe sirkulasjonen av meslinger i et land eller område. Det betyr at mennesker som ikke kan eller er for små til å vaksinere seg blir mindre utsatt for smitte. Dette kaller vi for flokkbeskyttelse. For å oppnå flokkbeskyttelse mot en sykdom må generelt 85-95 prosent av befolkningen ta vaksine. Fordi meslinger er så smittsom må en opp i 95 prosent for å stanse sykdommen.
– I Norge er det slik at enhver har et vaksinasjonstilbud, men ingen kan tvinges til å ta vaksiner. Men den generelle dekningsgraden i den norske befolkningen er veldig høy – 90-92 prosent.
Kilde: Overlege Marianne Riise Bergsaker, Folkehelseinstituttet
Podcast: Gjest er overlege og spesialist i barnesykdommer Margrethe Greve-Isdahl
Podcast: Gjest er overlege og spesialist i barnesykdommer Margrethe Greve-Isdahl
