Ett år gamle Nils Stene Strand er med mamma på Madla helsestasjon i Stavanger. Den blide gutten vet lite om de to stikkene han snart skal få i lårene sine, og smiler bredt til helsesøster Åse Karin Meling. Men mamma Anne Stene ønsker at Nils skal følge vaksinasjonsprogrammet, og i dag står tredje runde med trippelvaksine for tur.
– Jeg har aldri vært i tvil, verken med Nils eller storesøster Ella som nå er fem år. Tenk om de hadde fått en av sykdommene det vaksineres mot? Jeg ville også vært mer skeptisk til å reise til utlandet dersom jeg ikke hadde vaksinert barna, sier Anne Stene.
Få sier nei
 |
De fleste norske småbarnsforeldre gjør som Anne Stene.
– Bare én i året takker nei til vaksine hos meg. Og sier foreldrene nei, må jeg vise respekt for deres valg. Men alle får uansett informasjon om vaksinene. Noen etterspør vaksine senere. For at vi skal klare å beskytte hele befolkningen, er vi avhengig av en høy vaksinasjonsprosent, sier Meling.
Mamma holder Nils godt fast på fanget, og en lekekarusell på bordet fanger guttungens oppmerksomhet når han får det første stikket. Det blir noen få tårer, men det får fort over. Helsesøster tar seg tid til spørsmål og prat før neste stikk, slik at Nils kan føle seg trygg og fornøyd.
Nils er frisk og fin i dag, og skal få begge sprøytene. Dersom helsesøster ser at et barn ikke et barn ikke er helt i form, eller hvis foreldrene gruer seg veldig, kan hun tilby ei sprøyte om gangen. Noen ganger passer helsesøster på at lege er tilgjengelig når sprøyten settes, for eksempel dersom foreldrene selv hadde kraftige reaksjoner da de selv fikk vaksinen som barn. Men selv om noen har spesielle omstendigheter, ønsker de aller fleste likevel å ta vaksinen.
Valgte bort vaksinen
Karen Sundøy er leder i organisasjonen Vaksineopplyste foreldre. De ønsker å være et tilbud til usikre foreldre som føler at de ikke får nok informasjon fra helsevesenet. Organisasjonen er verken for eller mot vaksine, men ønsker at foreldre skal kunne ta et velinformert valg.
 |
| Karen Sundøy angrer ikke på at hun valgte bort vaksinene for sine barn. (Foto: privat) |
Selv har Sundøy tre barn på 11, 14 og 15 år, og ingen av dem er vaksinert. Da hun fikk tilbud om vaksine til sitt første barn, visste hun egentlig ikke hva hun skulle synes om vaksiner. Sammen med søsteren, som da var homeopat, bestilte hun litteratur fra England og begynte å lese seg opp.
– Jo mer vi fant ut, jo mer skeptiske ble vi. Jeg satt igjen med en følelse av at dette var galskap. Mye av forskningen kommer aldri fram i lyset. Jeg står hundre prosent inne for min avgjørelse, og angrer ikke et sekund på at jeg valgte bort vaksinene, sier Sundøy.
Hun vet at det er som å banne i kirken. Temaet er engasjerende og debatten ofte opphisset. Men hun sier at hver sykdom har sin historikk, sine betingelser og sin egen framgangsmåte. Så lenge hun har masse kunnskap om hvordan sykdommene er, slapper hun helt av. For eksempel sier hun at difteri er en mangelsykdom, som ikke har vært i Norge siden andre verdenskrig. Med økt levestandard mener hun det ikke lenger er grobunn for denne sykdommen i Norge.
Møtt med skepsis
– Jeg er trygg på min viten. Andre velger på grunn av magefølelsen, og har ikke kunnskap i bunnen. Vi som velger bort vaksine blir møtt med mye skepsis, og mange mener vi snylter på samfunnet. Jeg mener det er fordi de mangler kunnskap. De som skriker høyest er oftest de som går på magefølelsen og følger strømmen, sier Sundøy.
Sundøy tror barn i dag hadde hatt godt av å ikke bli vaksinert. Hun mener det ikke er tilfeldig at så mange barn utvikler astma, allergi og diabetes.
– Sykdom er naturlig, vaksine er kunstig. Hvert år får mange barn reaksjoner på vaksinene som gis, og jeg synes det er kynisk av Folkehelseinstituttet å si at noen må lide. Kanskje er det slik motsatt vei også, mener hun.
– Ikke forhold til sykdommene
 |
| Marianne Riise Bergsaker. (Foto: Folkehelseinstituttet) |
I det norske barnevaksinasjonsprogrammet er det vaksiner mot mellom annet difteri, stivkrampe, kikhoste, røde hunder og meslinger.
– Da de ulike sykdommene vi vaksinerer mot herjet, hadde mange mennesker et forhold til dem. Nå ser vi nesten ikke sykdommene, og det kan føre til at folk ikke tror det er farlig. Men vi kan lese og se hvordan det var før, og løfte blikket utenfor Norge, sier Marianne Riise Bergsaker, overlege ved vaksineavdelingen ved Folkehelseinstituttet.
Bergsaker begynte selv å jobbe innenfor fagfeltet med vaksiner etter å ha jobbet noen år utenlands. Hun så mange mennesker dø mellom hendene sine, og det var ofte av sykdommer det finnes vaksine mot. Hun sier at vaksinasjonsprogrammene Norge følger handler både om å beskytte hver enkelt, og solidaritetstanken – både overfor nordmenn og resten av verden. Hvis mange vaksineres vil de som ikke vaksineres også kunne bli beskyttet (flokkbeskyttelse).
Forhindre sykdom og død
Hovedformålet med vaksinasjonsprogrammet er å forhindre alvorlig sykdom eller død. Det finnes sykdommer som bare noen få rammes av, men som kan gi alvorlige komplikasjoner for dem det gjelder. Andre sykdommer er det veldig mange som får. De fleste får en mild sykdom, men også her kan noen bli alvorlig syke.
 |
– Hvor mange som må ta vaksinen for å oppnå flokkbeskyttelse varierer fra sykdom til sykdom, men generelt sett må minst 80 prosent av befolkningen være vaksinert for at en sykdom ikke skal slå rot igjen, forklarer Bergsaker.
Likevel er noen sykdommer ekstremt smittsomme, og krever veldig høy vaksinasjonsdekning. Et eksempel på dette er meslinger. Der kan én syk person gjerne smitte 15 til 17 andre personer.
– Vaksinasjonsprogrammet er viktig for å beskytte de ungene som ennå ikke er gamle nok til å få vaksine, eller som ikke har fått alle dosene ennå. I tillegg er det viktig å vaksinere barna for å beskytte de få som av en eller annen grunn ikke kan eller bør vaksineres, sier Bergsaker.
– Ser tydelige resultater
– Vaksinasjon er en alvorlig ting, og det viktigste for oss er at folk tar beslutningen på riktig grunnlag. Velger noen å si nei takk, må det baseres på viten og korrekte opplysninger. Vi ved Folkehelseinstituttet støtter oss til forskning bygd opp etter allmenngyldige forskningsprinsipper, og ser på observasjoner i forkant og etterkant av vaksinasjon. Vi kan se tydelig fall i sykdomsforekomst etter at en vaksine har blitt innført, sier hun.
Hvordan ser du da på de som ikke vaksinerer?
– Ved en så høy vaksinasjonsdekning som vi har i Norge vil også de som ikke vaksinerer barna sine nyte godt av at det blir mindre sykdom i befolkningen. På den måten vil også disse barna ha mindre risiko for å bli syke.
Holdningene til foreldre er stort sett veldig positive. En undersøkelse gjort blant småbarnsforeldre viser at 99 prosent var helt sikre på at de kom til å ta vaksine.
Hva med skadevirkninger? Kan for eksempel astma og allergi ha sammenheng med vaksiner?
– Det er ulike hypoteser for å forklare astma og allergier, spesielt i vår del av verden. En av hypotesene handler om at vi har det for rent og pent rundt oss, slik at vi ikke utsettes for så mange smittestoffer. Og vi må være klar over at sykdommene vi vaksineres mot kun utgjør en svært liten del av alle mikroorganismene vi utsettes for, sier hun.
