RotavirusvaksineRotavirus gir omgangssyke med feber, diaré og oppkast. Særlig små barn kan bli alvorlig syke på grunn av væskemangel. Etter innføring av rotavirusvaksine har det vært en betydelig nedgang i antall tilfeller av sykdommen hos barn under fem år. Rotavirusvaksinen gis i munnen og smaker søtt. Første dose gis tidligst når barnet er 6 uker, og senest når barnet er 12 uker. Andre dose gis ved 3-månedersalder og senest når barnet er 16 uker. Fordi vaksinen inneholder levende, svekket rotavirus, kan den forårsake milde symptomer som ved rotavirussykdom. Noen barn får derfor kortvarige symptomer som diaré, magesmerter eller kan bli utilpasse.
Kombinasjonsvaksine og pneumokokkvaksine i første leveår
Kombinasjonsvaksinen som gis ved 3-, 5- og 12-måneders-alder består av difteri-, stivkrampe-, kikhoste-, polio-, Hib- og hepatitt B-vaksine. Pneumokokkvaksine gis samtidig. Vaksinene består av inaktiverte (døde) virus og bakterier, eller deler av disse. Vaksinene mot difteri og stivkrampe er basert på giftstoffer som bakteriene danner, men den giftige virkningen er fjernet.
Ved å gi vaksinene i en kombinasjonsvaksine, får barna mindre smerter på innstikkstedet enn om vaksinene skulle gis enkeltvis. Etter vaksinasjon med disse vaksinene kan noen barn få rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet. Det går vanligvis over etter få dager. Noen får feber. Ved feber over 39 grader må lege kontaktes, da feberen kan ha annen årsak som trenger behandling.
Podcast: Gjest er overlege og spesialist i barnesykdommer Margrethe Greve-Isdahl
Difteri
Difteri blir også kalt ekte krupp. Det er en alvorlig hals-infeksjon som kan gi pustevansker. Bakterien kan også gi hudinfeksjon. I tillegg danner bakteriene giftstoffer som kan angripe hjerte-, nyre- og nervevev. Difteri er nå svært sjeldent i Norge, og de få tilfellene som rapporteres er knyttet til smitte i utlandet
Stivkrampe
Stivkrampe (tetanus) skyldes bakterier som kan finnes i jord og skitt. De smitter ikke fra person til person. Bakteriene kan komme inn i kroppen gjennom sår, og danner giftstoffer som angriper nervesystemet og gir smertefulle kramper og pustevansker. Dødeligheten er høy.
Kikhoste
Kikhoste (pertussis) er en langvarig (6 til 12 uker) luftveisinfeksjon med kraftige hosteanfall. Sykdommen er svært smittsom og er farligst for de yngste barna. Spedbarn med kikhoste kan få pustestopp, ernæringsvansker og hjernebetennelse, og det er ofte nødvendig med sykehusinnleggelse.
Barn født før svangerskapsuke 32 har spesielt høy risiko for alvorlig forløp av kikhoste, og får derfor tilbud om en ekstra dose kombinasjonsvaksine ved 6–8-ukers alder.
Poliomyelitt
Poliomyelitt (polio) forårsakes av poliovirus og kan føre til varige lammelser. Takket være vaksinasjon er sykdommen nå under kontroll i de fleste land, men forekommer fortsatt der befolkningen ikke er tilstrekkelig vaksinert. Verdens helseorganisasjon har som mål å utrydde polio på verdensbasis.
Hepatitt B
Hepatitt B er en virusinfeksjon som gir leverbetennelse. Vedvarende (kronisk) hepatitt B-infeksjon kan føre til skrumplever eller leverkreft. Har mor kronisk hepatitt B-infeksjon, begynner vaksinasjonen av barnet allerede på fødeavdelingen, fordi det er stor risiko for smitte til det nyfødte barnet. Dersom mor vet at hun er bærer av viruset, er det viktig at hun opplyser jordmor og helsesykepleier om dette.
Hib- og pneumokokkinfeksjon
Hjernehinnebetennelse (meningitt), alvorlig blodforgiftning (sepsis) og tilsvarende alvorlig sykdom kan skyldes mange ulike bakterier. Hos barn har Haemophilus influenzae type b (Hib) og pneumokokkbakterier vært de vanligste årsakene før vaksine ble innført. Hib-vaksine gis som kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio og Hepatitt B. Pneumokokkvaksine gis i egen sprøyte.
MMR-vaksine
Forkortelsen MMR kommer fra sykdommenes engelske navn: measles (meslinger), mumps (kusma) og rubella (røde hunder). Vaksinen består av levende, svekkede mesling-, kusma- og røde hundervirus. Første dose gis ved 15-månedersalder. En ny dose gis på 6. trinn for å sikre at så godt som alle får varig beskyttelse.
Fordi vaksinen inneholder levende, svekket virus kan enkelte få milde symptomer på sykdommene, vanligvis feber og utslett 1–2 uker etter vaksinasjon. Dette er ikke smittsomt.
Meslinger
Meslinger er den alvorligste av barnesykdommene. Sykdommen begynner med forkjølelsessymptomer og høy feber etterfulgt av utslett. Den følges ofte av komplikasjoner som lungebetennelse, bronkitt og mellomørebetennelse. Hjernebetennelse (encefalitt), varig hjerneskade og dødsfall forekommer. Sykdommen fører til mange barnedødsfall i land med utilstrekkelig meslingvaksinasjon. Utbrudd av meslinger forekommer stadig i mange europeiske land.
Kusma
Kusma er en virusinfeksjon som gir feber og hovne ørespyttkjertler. Den vanligste komplikasjonen er kusma-hjernehinnebetennelse (meningitt). En annen komplikasjon er varig døvhet. Kusma hos gutter etter puberteten kan angripe testiklene og føre til nedsatt fruktbarhet, men sannsynligvis ikke til sterilitet.
Røde hunder
Røde hunder er en mild sykdom med feber og utslett. Hos en gravid kvinne kan imidlertid sykdommen føre til alvorlige skader på fosteret, og dette er årsaken til at vi vaksinerer mot røde hunder. Vanligste smittemåte er kontakt med barn som har sykdommen. Derfor er det viktig at alle barn vaksineres.
BCG-vaksine mot tuberkulose
Forekomsten av tuberkulose i Norge er svært lav. Derfor er det kun barn med tilknytning til land hvor tuberkulose er vanlig som tilbys BCG-vaksine. De yngste barna har høyest risiko for alvorlig sykdomsforløp hvis de får tuberkulose, og derfor skal vaksinen gis tidlig – vanligvis når barnet er 6 uker gammelt. Vaksinen består av levende, svekkede bakterier, og settes med sprøyte – som oftest på venstre overarm. Etter et par uker vil det vanligvis komme en liten "kvise", eller et lite væskende sår, på stikkstedet. Dette er helt normalt. Såret gjør ikke vondt, og det gror etter kort tid. Noen får også hovne lymfeknuter som kjennes ut som kuler i armhulen.
HPV-vaksine
Langvarig infeksjon med humant papillomvirus (HPV) kan føre til livmorhalskreft og flere mindre vanlige kreftformer hos både kvinner og menn. HPV-vaksine tilbys jenter og gutter på 7. klassetrinn for å hindre fremtidig infeksjon med kreftfremkallende HPV. Vaksinen gir langvarig beskyttelse.
Kikhostevaksine til gravide
Frem til spedbarnet selv kan få sin første vaksinedose er det dårlig beskyttet mot kikhoste. Siden kikhostesykdom også er mest alvorlig for de minste spedbarna, er det innført et nytt tilbud om gratis kikhostevaksine til gravide fra og med mai 2024. Tilbudet er en del av barnevaksinasjons-programmet. Etter vaksinasjon danner mor antistoffer som overføres til fosteret. Dermed blir barnet født med beskyttende antistoffer mot kikhoste. Kikhostevaksinen tilbys som kombinasjonsvaksine sammen med vaksine mot stivkrampe og difteri. Vaksinen anbefales til alle gravide i 2. og 3. trimester, uavhengig av når de sist ble vaksinert, og i hvert svangerskap. I utgangspunktet tilbys vaksinen ved 24 uker.
Bivirkninger etter vaksinasjon
Før nye vaksiner godkjennes til bruk, gjennomføres store og omfattende studier for å vurdere effekt og sikkerhet (bivirkninger). Vaksinene som brukes i barnevaksinasjonsprogrammet er derfor grundig undersøkt før de ble tatt inn i programmet. Det er også mange års erfaring med vaksinasjon av gravide mot kikhoste. Data fra oppfølgingen av disse har ikke påvist skadelige bivirkninger hverken for mor eller barn.
De fleste barn får liten eller ingen reaksjon etter vaksinene som tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet. Reaksjoner på stikkstedet eller feber og utilpasshet er blant de vanligste bivirkningene. Bivirkninger som kan oppstå er som regel milde og kortvarige. For vaksiner som ikke inneholder levende bakterier eller virus, kommer de fleste vaksinebivirkningene innen ett døgn etter vaksinasjon og varer få dager. Bivirkningene som skyldes levende vaksine kommer først etter noen dager eller enda senere. Se tekst om den enkelte vaksine for nærmere informasjon om de vanligste bivirkningene.
Selv om barnet ditt skulle bli sykt etter vaksinasjon, behøver det ikke å være en reaksjon på vaksinen. Det er viktig å være klar over at symptomer som høy feber, nedsatt allmenntilstand, irritabilitet og nakkestivhet ofte har annen årsak som kan kreve behandling. Kontakt derfor lege hvis du er bekymret, for å få vurdert om barnet kan ha en infeksjon eller annen sykdom som må behandles. Helsepersonell har plikt til å melde fra til Folkehelseinstituttet (FHI) ved alvorlige eller uventede reaksjoner som de mistenker har sammenheng med vaksine.
En ekspertgruppe ved Folkehelseinstituttet gjennomgår hver enkelt av disse meldingene grundig, og gir tilbakemelding til helsepersonellet som meldte ifra. Alle slike meldinger med vurdering avidentifiseres og registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase som videresender til internasjonale databaser. All denne informasjonen undersøkes nærmere for å avdekke sjeldne eller ukjente bivirkninger. Dette gjøres for hele tiden å ha vaksiner som gir best mulig beskyttelse mot alvorlige sykdommer, med minst mulig bivirkninger.
SYSVAK – nasjonalt vaksinasjonsregister
SYSVAK er et nasjonalt elektronisk vaksinasjonsregister. Alle vaksiner som gis i barnevaksinasjonsprogrammet skal registreres i SYSVAK. Opplysningene oppbevares og håndteres i samsvar med gjeldende regler for personvern i helsetjenesten. Gjennom vaksinetjenesten på helsenorge.no kan foreldre til barn under 16 år få oversikt over hvilke vaksiner barnet har fått. Voksne har også tilgang til egne vaksinasjoner.
Lurer du på noe om barnevaksinasjon, kan du be om å få snakke med helsesykepleier. Mer informasjon om vaksiner finner du også på Folkehelseinstituttet (fhi.no).
Influensavaksine til barn
Influensavaksine anbefales til barn i risikogrupper, inkludert for tidlig fødte barn født før uke 32. Vaksinen kan gis fra 6 måneders alder.
Vaksinasjon før reiser
Hvis det er aktuelt med lengre utenlandsopphold før barnet er ett år, kan helsesykepleier gi råd om eventuell tilpasning av vaksinasjonsprogrammet (begynne tidligere, flere doser). Vaksiner som ikke inngår i programmet bør vurderes av fastlege eller vaksinasjonskontor. Ikke alle "reisevaksiner" kan gis i første leveår. (Se også artikkelen Å reise med små barn.)
Vaksinasjon hvis barnet er sykt
Det er ufarlig å vaksinere et barn som er forkjølet eller er litt ute av form på andre måter. Men det er vanlig å utsette vaksinasjonen ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader. Er man i tvil kan helsesykepleier i samråd med foreldrene velge å utsette vaksinasjonen i noen dager. Barn som har hatt spesielle reaksjoner etter tidligere vaksinasjon og barn med alvorlig eller langvarig sykdom bør vurderes av lege før vaksinasjon.
Vil du lytte til dette kapittelet fra Spedbarnsboken i stedet for å lese?
NB! Lydfilen er fra den forrige utgaven av Spedbarnsboken. Kapittelet er litt oppdatert siden. Se teksten over.
