Styrketrening og muskelkraft
Melfald Tveten sier noen barn reiser seg og står ved hjelp av ren muskelkraft.– Barnet har pinnstive bein, og drar seg opp med sterke armer, sier hun.
– Andre bøyer seg mye opp og ned mens de for eksempel holder i et sofabord, og de beveger seg kanskje også sidelengs. Repetisjonene opp og ned gir masse styrketrening, og i stående får de øvd på balanse. De støtter seg med én hånd, eller begge, sier fysioterapeut Ingunn Skogseth-Stevens. Hun er leder i faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund.
Begge fysioterapeutene får ofte spørsmål fra foreldre om barnet deres er seint eller tidlig ute.– Da stiller vi ofte et spørsmål tilbake – hvordan var barnet i forhold til utviklingen forøvrig? Det er ofte et mønster, sier Melfald Tveten.
– Noen barn er sene med å slippe seg og gå, men får likevel ganske fort en fin flyt. De har gjerne stått lenge og perfeksjonert seg. Andre er uredde og kaster seg bare ut i det, sier Skogseth-Stevens.
Hun hadde selv en overraskende opplevelse med sitt første barn da hun lærte seg å gå.– Datteren min hadde lenge støttet seg til et bord, og hun beveget seg også sidelengs langs dette bordet. Men vi hadde aldri sett henne være i nærheten av å gå. Så en dag, da det ringte på døren og hun holdt noe i hendene, snudde hun seg plutselig og gikk over hele gulvet. Vi ble veldig overrasket, sier Skogseth-Stevens.
Må barna gå før barnehagestart?
Fysioterapeutene møter mange foreldre som ønsker at barna skal lære seg å gå før de begynner i barnehagen.– Jeg tror ikke at det å kunne gå er en forutsetning for at barnet skal kunne ha det fint i barnehagen. Jeg har full tillit til at de ansatte vil gjøre det trygt og godt – også for de minste barna, selv om de ikke har lært å gå, sier Melfald Tveten.
– Jeg tenker også det er mulig at barnet blir motivert av andre unger i barnehagen. Og så er det selvsagt viktig med nok ansatte som kan følge opp de små , sier Skogseth-Stevens.
Bli kjent med barnet ditt
Hjemme kan du oppmuntre til bevegelse, for eksempel ved å legge spennende leker på sofaen eller sofabordet.– Da ønsker barnet å få tak i leken, og det er en helt annen motivasjon enn at barnet skal reise seg for å være flinkt, sier Melfald Tveten.
Hun mener det viktigste foreldre kan gjøre, er å lese barnets språk og tegn.– Man skal ikke tvinge tingene gjennom, for man har ikke dårlig tid, sier Melfald Tveten.
– Dette er med mindre barnet mangler drive til å gjøre noe, og eventuelt trenger utviklingstiltak. Dersom du føler at barnet ditt på ni måneder fremdeles er som om det skulle vært 4 måneder, så spør på helsestasjonen. I de fleste tilfeller vil alt sannsynligvis være greit – og innen normalvariasjonen. Men det er helt greit å spørre, sier Skogseth-Stevens, som sier det er noe av det fine med å ha lavterskel, gratis tilbud for alle på helsestasjonen. De aller fleste helsestasjoner har også fysioterapeut du kan spørre til råds.
Dersom barnet ikke går innen det er 18 måneder gammelt, er det fint å be om et møte med fysioterapeut tilknyttet helsestasjonen, som kan vurdere om det er spesielle årsaker til at barnet ikke går ennå. Fysioterapi er gratis for alle barn frem til de er 16 år.
Hvor tidlige eller seine barna er i forhold til motorisk utvikling, handler gjerne om personlighet.– Noen er utålmodige og rett på i starten, sier Melfald Tveten.
– I andre tilfeller har barnet i en periode kanskje vært mer opptatt av språk. Noen barn bruker mye tid på å observere, og da tar det kanskje litt lenger tid før nye fysiske ferdigheter er på plass, sier Skogseth-Stevens.
Skal vi lære barna å gå?
– En del besteforeldre henger over barnebarna med bøyd rygg mens de holder dem i hendene og støtter dem når de går. Det ser slitsomt ut for de voksnes rygg, og for barna blir det en unaturlig måte å gå på. Barna blir gående i en rar vinkel, og gjerne litt foroverbøyd, sier Melfald Tveten.
– Hvis vi som fysioterapeuter tenker at det er hensiktsmessig å øve på å gå med barn vil vi nok støtte barnet litt lenger nede på kroppen. Det går for eksempel an å gi barnet en forankring ved å holde dem rundt livet. Samtidig skal vi ikke være så redde for å gjøre feil, det er forskjell på det som barna får gjøre en gang iblant og det som de gjør hele tiden, sier Skogseth-Stevens.
Du husker kanskje Brio-gåvognen fra du selv var liten? Gåvogn av denne typen er et flott hjelpemiddel når barnet skal øve på å gå. Da er det jo barnet selv som holder seg fast i riktig høyde og går selv med støtte i sitt tempo.– Der kan du stille på skruer ved hjulene, slik at det blir litt motstand når barnet går framover. Det går også an å ta et par bøker oppi vognen for å få litt mer å skyve på, sier fysioterapeutene.
Det er nemlig lettere for barnet å kjøre vognen hvis den ikke går altfor fort framover, og med litt tyngde er den mer stabil.
– Hva med gåstoler?– Gåstol er ikke et hensiktsmessig hjelpemiddel for friske barn. Barn liker å komme opp og se, så de fleste vil nok like det. Ulempen er at dersom barna ikke er sterke nok eller har balansen selv til å stå eller gå på egen hånd, vil det trolig bli desto mindre interessert i å være på gulvet, sier Skogseth-Stevens.
– Vi mener friske barn er bedre tjent med å få være på gulvet og øve på egen hånd enn å bli plassert i et hjelpemiddel for at det skal gå selv. Historisk sett har det vært både hodeskader og brannskader med gåstoler, fordi barnet plutselig kommer seg steder som man kanskje ikke forutså, sier hun.
Gå gjerne barføtt innendørs
Barn som lærer å gå trenger god kontakt med underlaget, og det er lettere å lære å gå dersom underlaget ikke er for glatt. De små går gjerne litt bredbeint, og holder armene litt opp. Det handler om å finne balansen. Små barn bruker armene til å holde balansen og pendler ikke med armene, slik voksne gjør. Først når barnet er rundt 7 år gammelt, går det på samme måte som voksne.
– Den første gangen er gjerne litt vuggende, med armene høyt oppe og ut til sidene. Etter hvert som barnet blir sterkere, med økt stabilitet i hofter og bein, og økt rotasjon i ryggen, vil armene senkes ned og etter hvert få pendelbevegelser, sier Skogseth-Stevens.
Du har kanskje hørt en klaskelyd når små barn går over gulvet?– Det er fordi små barn har fettputer under føttene, som etter hvert blir omdannet til muskler. Først når et barn er rundt 7 år gammelt ser man mer hvordan fotstillingen egentlig blir, sier Skogseth-Stevens.
Peker føttene i litt ulike retninger, sier fysioterapeutene at det stort sett vil gå seg til. Dette henger blant annet sammen med naturlig utvikling av hoftene.– Hvis barnet ikke ser ut til å være begrenset i naturlig aktivitet som hopping, løping og klatring, er det ikke noe å bekymre seg for, sier de.
– Hva med innesko versus barbeint?– Det er mye positivt med å gå barbeint, det gir masse god informasjon til kroppen. Det er fint å gå barbeint eller med antisklisokker inne, eller barbeint på gresset og i sanden på varme dager. Men ellers er det bra å bruke sko som beskyttelse mot vær og vind utendørs, sier Melfald Tveten.
Slik beskriver Spedbarnsboken at små barn går:“ I begynnelsen er armene høyt løftet, gangen bredsporet, og kroppen lener seg svakt fremover. Hofter, knær og ankler er lett bøyde, og hele foten plasseres på underlaget samtidig. For å gi barnet best mulig støtte og balanse, er føttene flate, uten særlig spenst, og peker gjerne litt utover. Gradvis oppnås koordinering og balanse, men ingen annen bevegelighetsferdighet tar så lang tid å modnes som gangen. Først ved 7-årsalderen er gangen ferdig etablert slik vi kjenner den i voksen alder.”
Du kan lese brosjyre om barns føtter m.m. på nettsidene til faggrupppen for barne- og ungdomsfysioterapi, Norsk Fysioterapeutforbund
