Spedbarnets motoriske utvikling går rykkvis, men følger et nokså fast mønster. Man kan si at grovmotorikken utvikles fra topp til tå – først skal nakke- og ryggmuskulatur bli sterk nok til å holde hodet, og etter hvert overkroppen, oppe med armene støttet til gulvet. Så lærer barnet å krabbe, sitte og trekke seg opp i stående stilling, og til slutt å gå. Prosessen med å reise seg og gå – som er særegent for mennesket – tar i gjennomsnitt 13 måneder med vide normalrammer.
Les også:
Når lærer barnet å sitte?
Norske barnefysioterapeuter anbefaler at barnet ikke settes på gulvet alene før det selv klarer å reise seg opp i sittende stilling, rundt 8-månedersalderen. Setter du barnet opp tidligere, belastes den umodne muskulaturen og ryggraden unødig. Først når barnet selv setter seg opp, er ryggen sterk nok til å tåle belastningen. Da klarer barnet også å ta seg for med hendene dersom det velter overende.
Av og til vil barnet bli lei av å ligge på gulvet. Dersom du da ikke har anledning til å ta det på fanget eller bære det med deg, kan du for en liten stund bruke en vippestol av tøy, men helningen på stolen bør være så slakk at barnet ligger i den uten å gli ned i sittende stilling med belastning på stumpen. Det er viktig å passe på at barnet har god støtte under hele ryggraden.
Les også:
Når begynner barnet å krabbe?
De fleste barn lærer å krype eller åle seg fremover rundt 8–9-månedersalderen, noen så tidlig som ved 6–7-måneders alder, og andre først når de er rundt 10–11 måneder.
Du kan ikke lære barnet ditt å krype eller krabbe, det er noe det selv må finne ut av. Men du kan oppmuntre barnet til å forsøke – legg deg ned på gulvet, krabb rundt og ha det gøy sammen med den lille! Legg en fristende leke akkurat så vidt utenfor rekkevidde. Lager du «dører» i en stor pappeske og krabber gjennom, vil du nokså sikkert pirre barnet til å forsøke å følge etter.
Før det lærer å krabbe, har barnet tilegnet seg en viss basiskunnskap. Det har lært hva som er opp og ned, frem og tilbake, inne og ute, hva som er den ene og den andre siden av kroppen. Rommet og verden omkring er blitt målbare størrelser etter hvert som barnet lærer sin egen kropp og mulighetene å kjenne.
Forlengs eller baklengs?
Når barn begynner å bli mobile, velger mange den «klassiske» krypemetoden: På hender og knær beveger de seg med alle fire lemmer koordinert. De fleste kryper forover, men noen kryper bakover. Noen begynner med å trekke kroppen fremover støttet på hendene med magen i underlaget og beina mer eller mindre slepende etter seg. Noen få aker seg for- eller bakover i sittende stilling.
Til å begynne med kryper barnet ofte baklengs, mot sin vilje. Da kan du hjelpe til litt ved å legge hendene dine bak fotsålene til barnet, slik at det får motstand. Barnet oppdager snart hvor vekten skal legges for å få bevegelse forover. Du kan også la føttene være nakne eller sy litt skumgummi på sokkene.
De aller fleste spedbarn krabber så snart de er fysisk sterke nok til det. Motivasjonen er trangen til å tilfredsstille nysgjerrigheten – endelig kan barnet selv nå bort til og utforske gjenstander det kanskje har betraktet på avstand i månedsvis!