– Tospråklige barn får et bevisst forhold til språk – og tidligere enn andre barn. Og jo før de starter, jo flinkere blir de, sier Kristine Bentzen, forsker i CASTL (Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics), og Merete Anderssen, som er førsteamanuensis på Institutt for språkvitenskap, ifølge forskning.no. Begge er tilknyttet Universitetet i Tromsø.
Begge språkene må brukes i hverdagen
Det har vært mange meninger om hvordan barna skal bli introdusert for språkene når foreldrene snakker forskjellige språk. De to forskerne sier det er smart å lære barnet opp i begge språk så tidlig som mulig.
– Før var det mer vanlig at barnet skulle lære ett språk først, og så skulle det andre språket introduseres seinere. Men det er å gjøre barnet en bjørnetjeneste. Det er for seint å vente til de begynner på skolen.
For i følge de to språkforskerne blir det unaturlig for et barn å begynne å snakke et annet språk når det har vært vant til å bare snakke det ene.
– Fireårsalderen kan være for seint å begynne hvis barnet skal få morsmålskompetanse i begge språk, sier Bentzen.
Men skal barnet bli god i to språk helt fra starten, er det viktig at begge språkene blir brukt mye i dagliglivet, og barnet må også få anledning til å bruke begge språkene selv. Skal barnet lære begge språkene, må det høre, oppleve og prøve selv – like ofte på begge språkene.
For å få til dette, mener forskerne at foreldrene må være bevisste på språket som brukes til enhver tid. I tillegg kan barnet leke med andre barn eller tilbringe tid med andre familiemedlemmer som snakker det språket som er underrepresentert.
– Helst bør begge språk være i daglig bruk, men alle monner drar, sier Anderssen.
