De fleste foreldre lurer på et tidspunkt på om barnet er passelig stort. Er det småspiste barnet for tynt? Er han for lav? Veier hun for mye? Vi har spurt helsesykepleier Elin Asbjørnsen om hva som er normalt.
Se veksttabeller nederst i artikkelen. Artikkelen er basert på barn mellom 2 og 6 år. For yngre barn se lenken under:
Etter mange år med lite kontroll på vekt og lengde, og mer fokus på trivsel, har helsesykepleiere igjen begynt å måle mer.
– Det er mer fokus på veiing og måling nå, og vi griper mer fatt i det når målingene skiller seg ut. Skal en kunne gjøre endringer, gjelder det å starte tidlig, sier Asbjørnsen.
Det er særlig de overvektige barna som er viktige å fange opp. Rundt 1 av 4 barn er overvektige. Men også undervektige følges tett opp. Det er likevel ikke vekten som er mest avgjørende for å se om barnet utvikler seg normalt.
Høyden sier mest om barnets helse Mange foreldre henger seg opp i barnets vekt. Men helsesykepleier vil fokusere på høyden først.
– Høyde er den beste indikatoren på at barnet har det bra og er friskt. Stagnerer høydeutviklingen, er det tegn på at noe er galt. Vi ser det ofte ved sykdom, som for eksempel matallergier og astma. Når sykdommen behandles, kommer høydeutviklingen seg også, sier Asbjørnsen.
Her handler det ikke om å være på snittet, men å følge sin egen kurve. Noen barn vil bli høye, og noen korte – fra naturens side. Så lenge barnet følger sin egen kurve, gjør det som regel ikke noe hvor på percentilskjemaet barnet befinner seg. Unntaket er ytterkantene, hvor lege vil undersøke barnet nøyere og vurdere eventuell hormonbehandling for å påvirke veksten.
Aldri vekt og høyde hver for segDu kan se på kurvene eller tabellene nederst i artikkelen hva som er normal høyde og vekt ut fra alder. Men vekt eller høyde sier lite alene. De må alltid ses i sammenheng med hverandre.
– Percentilskjemaene sier noe om hvor høyt og tungt barnet er i forhold til resten av befolkningen. Men det er vekt i forhold til høyde som sier mest om det enkelte barnet. Vekten kan være høy i forhold til alder, men riktig i forhold til lengden hvis barnet er høyere enn snittet, sier Asbjørnsen.
De fleste barn befinner seg rundt 50-percentilen, men normalen strekker seg langt.
– Men det nytter ikke med bare tall og kurver. Vi vurderer hele barnet når det er inne hos oss på kontroll. Hvis kostholdet er greit og barnet er i full aktivitet, er i godt humør, leker og trives, har barnet det bra. Da spiller ikke tallene så stor rolle, sier hun.
Hvis barnet er overvektigOpp mot 1 av 4 barn er overvektige. Når barnet veies på helsestasjonen, plottes vekt og lengde inn i percentilskjemaet, og helsesykepleier får vite barnets kroppsmasseindeks (KMI). Har barnet KMI på 25-30 er det overvektig, mens KMI over 30 er fedme. Det er en egen KMI-skala for barn. (regn ut her)
– Vi ser at det oftere er sårt at barnet er overvektig enn undervektig. Og det er viktig å poengtere at vi ikke tar opp barnets vekt for å gi foreldrene skyldfølelse, eller finne feil hos dem. Vi ønsker ikke å henge ut noen. Vi gjør det for å kunne snu utviklingen, gi foreldrene noen grep som kan hindre sykdom, slitasjeskader og mobbing. Det er ikke alltid så mye som skal til, sier Asbjørnsen.
Hun sier at et normalt, balansert kosthold og godt med fysisk aktivitet er det beste utgangspunktet for å unngå overvekt. Hos tunge barn kan det også være snakk om å bytte til en lettere melketype, velge magrere pålegg og begrense stillesittingen.
– Det er også viktig å finne ut om man bruker godteri og søt mat som en erstatning for noe annet. Er det trøstespising fordi noe annet ikke er som det skal? Mat handler også mye om det sosiale – vi lager god mat til dem vi er glad i. Det er en måte å vise at vi setter pris på dem. Men alt med måte. Det skal naturligvis være rom for å skeie ut av og til, men ikke hver dag, sier Asbjørnsen.
Ofte er det ikke bare barnet som har et overvektsproblem, men hele familien. Da kan det være lurt at hele familien endrer kostvanene sine. Det er god helseforebygging i et sunt kosthold og fysisk aktivitet.
– Barnets vekt er lettere å påvirke enn barnets høyde. Vekt handler mye om hva du putter i munnen, og hvor mye du er i aktivitet, sier hun.
Asbjørnsen sier det er viktig å gjøre noe med barns overvekt tidlig, også fordi mange trekker med seg overvekten inn i ungdomsårene og voksenlivet.
– Fedme skal alltid utredes for å utelukke sykdom, sier Asbjørnsen.
Vær oppmerksom hvis barnet endrer seg veldigDet kan føles lenge mellom kontrollene på helsestasjonen når barnet har fylt to år. Men som regel er det ingen grunn til bekymring.
– Vi har fulgt barna tett i to år, og har sett hvordan kurvene deres ser ut. Hvis barnet har vokst normalt i to år, er det ingenting som skulle tilsi at det plutselig skal endre seg. Da skyldes det i så fall som regel sykdom, sier Asbjørnsen.
Men hun understreker at det er viktig at foreldrene følger med. Skjer det en plutselig endring, kan det være lurt å få det sjekket.
– Det kan være en fordel å komme til helsestasjonen. For her kan vi plotte inn barnets vekt og lengde, og sammenligne med tidligere målinger for å se om barnet følger kurven sin, sier Asbjørnsen.
Å sammenligne barnet med gjennomsnitt og søsken er dårlige parametre. Barn er like forskjellige som alle andre mennesker.
Stor forskjell i kroppsfasongDet nytter lite å bare se på tallene når man skal vurdere om et barn er passelig stort. Kroppsfasong vil naturligvis også virke inn. Mens noen barn er spedbygde, og dermed veier lite, kan andre barn ha en tyngre beinbygning.
– Det ser vi ofte på barnas hender og føtter. Noen har store never, og er kompakte. De trenger ikke å være overvektige for det. Noen barn er dessuten veldig aktive, og har mye muskelmasse som gir utslag på vekten, sier Asbjørnsen.
Det skjer mye med barns kroppsfasong i småbarnsalderen. Asbjørnsen forteller at mange foreldre tror ettåringene deres er overvektige fordi de er lubne, men det er faktisk normalen for dem. Etter hvert som barnet blir mer aktivt, flater vektutviklingen hos de fleste litt ut, og rundt 2-årsalderen får barn en litt voksnere kroppsfasong.
Bare å komme innom for å måleHelsestasjonen er et lavterskeltilbud. Det betyr at du kan komme innom når du har behov for det. Ønsker du å snakke med helsesykepleier, kan det være lurt å ringe inn og få en time, slik at du er sikret at helsesykepleier har tid til en prat.
– Mange kommer innom bare for å sjekke, og det er helt fint. Ofte er dette etter at barna har vært syke og gått ned i vekt. Men de fleste henter seg fort inn igjen når de blir friske, sier Asbjørnsen.
Hun oppfordrer særlig foreldre som lurer på om barnet kan være overvektig, eller er i ferd med å bli det, til å ta kontakt.
– Det er mye som kan bli et hinder når barnet blir stort. Høy vekt kan bremse dem både fysisk og sosialt. Og det er ofte lettere å snu trenden enn mange tror, sier Asbjørnsen.
Fjern maset fra måltideneKosthold er og blir foreldrenes ansvar. Men det er ikke et emne uten utfordringer – både når barnet spiser mye, og når det nesten ikke spiser i det hele tatt – er det lett å bli usikker. Asbjørnsen sier det er viktig å huske på at det er foreldrenes ansvar å sørge for at kostholdet er sunt og variert. Men at barnet selv må få bestemme mengden. Innen rimelighetens grenser.
– Så lenge barnet er friskt, gjør det ikke noe om det spiser litt lite i perioder. Ikke mas om at barnet skal spise litt til, eller gi oppmerksomhet på at det ikke spiser. Det gir måltidene et negativt fokus. Gjør heller måltidene til en hyggelig stund sammen. Når barnet ser at andre spiser, smitter det ofte over, sier Asbjørnsen.
Og så lenge barnet har det bra og vokser greit, er det beste kanskje bare å akseptere at vi alle er forskjellige. Noen er større, noen er mindre, og mange er midt i mellom.
Veksttabeller
I 2007 ble det gjort en vekststudie i Bergen, og i 2009 ble resultatene publisert i Tidsskrift for den norske legeforening. Basert på funnene i studien, er det utarbeidet nye vekstskurver (percentilskjema) beregnet på norske barn.
Her er verdiene sortert eller kjønn og alder (NB! Tallene er cirka-tall). Alt mellom 10 og 90 percentilen regnes som normalt, og 50 percentilen er gjennomsnittet. Vi viser til snitt først, og 10-90 percentil i parentes bak.
Jenter:2 år: 12,5 kg og 86,5 cm (10,5-14,5 kg og 82,5-90,5 cm)3 år: 14,5 kg og 95 cm (13-16 kg og 90,5-99 cm)4 år: 17 kg og 102,5 cm (14-19,5 kg og 97-107,5 cm)5 år: 18 kg og 110 cm (16-23 kg og 104-115 cm)6 år: 22 kg og 117 cm (18-26 kg og 111-123 cm)
Gutter:2 år: 12,5 kg og 87,5 cm (11-14,5 kg og 84-91 cm)3 år: 15 kg og 96 cm (13-17,5 kg og 92-100,5 cm)4 år: 17 kg og 104 cm (15-20 kg og 99-109 cm)5 år: 19 kg og 111 cm (16,5-22,5 kg og 105-116 cm)6 år: 22 kg og 117,5 cm (18-25,5 kg og 111,5-123,5 cm)
Verdens helseorganisasjons kurverVerdens helseorganisasjon (WHO) har også percentilskjema. Noen bruker disse, særlig på de yngste barna. (Kurvene viser 15 og 85 percentilene, ikke 10 og 90 percentilene som i vekststudien – det betyr at normalområdet er litt mindre her) Tallene er cirkatall:
Jenter:2 år: 11,5 kg og 86 cm (10-13 kg og 82,5-89 cm)3 år: 14 kg og 95 cm (12-16 kg og 92-99 cm)4 år: 16 kg og 103 cm (14-18,5 kg og 97,5-107 cm)5 år: 18 kg og 109,5 cm (16-21,5 kg og 104,5-114,5 cm)6 år: 20,5 kg og 115 cm (17,5-23,5 kg og 110-126 cm)
Gutter:2 år: 12 kg og 87 cm (11-13,5 kg og 84-90,5 cm)3 år: 14,5 kg og 96 cm (12,5-16,5 kg og 92,5-100 cm)4 år: 16,5 kg og 103,5 cm (14,5-18,5 kg og 99-107,5 cm)5 år: 18,5 kg og 110 cm (16-21 kg og 105-115 cm)6 år: 20,5 kg og 116 cm (18-23,5 kg og 111-121 cm)