Det kan virke som om humoristisk sans er medfødt og blir utviklet helt av seg selv?
– Det stemmer bare delvis. Grunnlaget er der, men barn som ikke opplever mye humor eller glede blir dårligere på å kjenne igjen glade ansiktsuttrykk, for eksempel. Man har gjennomført studier hvor man har vist barna blide ansikter. De som ikke har det så bra, har lavere aktivering i hjernen når de ser glade mennesker enn andre barn. Hvis de er vant til å ha det trist, er det triste ansikter de reagerer mest på. Hjernen kjenner best igjen det de har sett oftest, det gjelder for det meste, også for humor, forklarer Melinder.
Trygge barn ler mye og får plass av foreldrene til å utvikle humoren sin fra tidlig alder av.
Foreldrene spiller en viktig rolle for at barnet utvikler humor og humør.– Måten mor eller den nærmeste omsorgspersonen samspiller med barnet på, hvordan hun innstiller seg på barnet og spiller tilbake til barnet bidrar til å utvikle barnets følelsesrepertoar. Veldig tidlig viser spedbarn ubehag i forsøk hvor moren skal sitte med pokerfjes og ikke smile til barnet. Utviklingen av humor er altså absolutt knyttet til erfaring og ikke bare til biologi, sier psykologen.
Begynner tidlig
Humor er en slags sosial og kulturell aktivitet som vi deler allerede fra tidlig alder, kan Melinder fortelle.– Det er bare å gå i en barnehage og se hvordan barna ler hele tiden. Når de morer seg sammen, blir de venner. Det er som for oss voksne: Du liker den du ler med fordi du føler deg vel når du ler. Humor og lek har mye med deling å gjøre: To barn sitter i en sandkasse, og så begynner den ene å tromme på bøtten og begge ler. Så begynner den andre å tromme på sin bøtte. Gråt har ikke helt den samme funksjonen: Gråt vekker empati, selv hos små barn, men ikke den samme gjensidigheten og trangen til å gjøre det samme.
En tysk psykolog studerte barn i andre, fjerde og sjette klasse. Hun kunne slå fast at mesteparten av kommunikasjonen mellom barna var morsom – eller i alle fall forsøk på morsomheter. Hun observerte også at humor slett ikke alltid er bare gøyalt:
– Humor har med sosial omgang å gjøre. Barn – og voksne – bruker humor til å prøve å forstå og løse konflikter, ambivalente følelser og usikkerhet. Først kommer handlingshumoren; en i klassen oppfører seg på en morsom måte. Det er typisk for andreklasse. Det er en betingelse for det som kommer senere, nemlig ordspill og til slutt morsomme vitser, sier den tyske forskeren til avisen Zeit.
Hun fant også ut at alle barna hadde humor. Det betyr ikke at alle var morsomme. Men alle prøvde på sin måte å bruke humor i kommunikasjonen med de andre barna.
”Ja, sæææærlig!” – barn og ironi
For foreldre som tilhører generasjon x, også kjent som ironiens forkjempere, kan det ofte være vanskelig å holde den dobbeltbunnede kommentaren tilbake. For barn forstår jo ikke ironi. Eller? Særlig! En studie som ble publisert i ærverdige British Journal of Developmental Psychology i 2010 viser at barn helt ned i fire års alder kan forstå at en kommentar er ment ironisk og ikke bokstavelig.
– Tidligere studier konkluderte med at ironi ikke ble forstått før fylte åtte eller ti, skriver Stephanie Alexander, en av forfatterne av studien.
– Imidlertid ble disse studiene for det meste gjort i en laboratoriesetting, og de fokuserte mest på sarkasme. Vi undersøkte barn hjemme sammen med foreldrene sine.
Sarkasme er som kjent ironiens slemme fetter, og bør altså fortsatt helst ikke anvendes på barn under ti, og selv da med måte. Barns nyoppdagede ironiske sans skal også utforskes forsiktig: Den kan henge sammen med at den ironiske kommentaren kom fra en av foreldrene, som de naturligvis kjenner godt. Det er mulig at barnet ikke ville ha forstått det om en annen, ukjent voksen hadde vært ironisk. Try this at home, med andre ord.
Visste du:
– at barn ler 400 ganger om dagen, voksne 10. (Ja, ti ganger. Du leste riktig.)
– at babyer begynner å le rundt 3-månedersalder, med store individuelle variasjoner.
– mellom 7 og 11 måneder kan du få babyen til å le ved å leke borte-borte-titt-titt-leken. Leken kan skremme babyen om en ukjent person gjør det.
– at når barnet blir 2-3 år er tisse- og bæsjevitser fantastisk morsomme.
– at i fireårsalderen ler barn av ting som blir gjort feil, for eksempel buksen tatt på bak fram eller en underbukse på hodet.
– at når barnet er 6-7 år, forstår det enkle ordspill og vitser som krever en viss språkforståelse.
– at i 10-årsalderen forstår barn ironi. Da er språket godt nok utviklet til å forstå dobbeltbunnen i vitsen eller kommentaren. Nyere studier viser likevel at barn så unge som fire kan forstå ironi når det kommer fra foreldrene.
– at når barn blir 10-11 år, kan de lage flertydige vitser og ordspill. For eksempel kan de spørre en jevnaldrende: ”Er du jomfru? ... Jeg mener stjernetegnet!”
– at barn ler høyt av den samme vitsen om igjen og om igjen. Og de gapskratter når noen gjør noe overraskende, som å snuble. Høres det barnslig ut? Tenk på at 7 av 10 nordmenn ser ”Grevinnen og hovmesteren” på tv på lillejulaften hvert eneste år. Norges mest populære sketsj består av gjentatt snubling…
– at ett av kjennetegnene på et høyt begavet barn er ”en utpreget sans for humor”
