Dette er babyens 10 vanskeligste perioder

Som å våkne opp på en ny planet
Hvorfor er det så vanskelig for babyen å lære noe nytt?

– For babyen vil alltid disse sprangene komme som et sjokk, ettersom de snur opp ned på den verdenen babyen nå kjenner. Hvis du tenker over dette, ser du logikken i det. Tenk deg hvordan du ville føle det hvis du våknet brått på en ny planet der alt var annerledes enn det du var vant til. Hva ville du gjort? Du ville neppe ha lyst på et rolig måltid eller en middagshvil. Ikke babyen din heller. Alt babyen vil, er å klamre seg til én den føler seg trygg på, sier Plooji.

For å gjøre det ekstra vanskelig, er alle periodene ulike. Noen perioder varer lenger enn andre. Plooji forklarer det slik:

– Noen ganger er utviklingen så omfattende at babyen trenger tid til å tilpasse seg. Men det betyr ikke at hver dag innen dette tidsrommet er en vanskelig dag. I disse stormfulle periodene kan barnet ha én eller flere gode dager innimellom, sier han.

Kan man forberede seg?
I og med at Plooji har laget en oversikt, burde det dermed være mulig å forberede seg – stålsette seg- for en trøblete tid. Eller?

– Joda, hvis det er mulig, er det flott. Men noen ganger går det ikke. Hvis en stormfull periode strekker seg ut over uker, kan du ikke bare tømme kalenderen og bunkre deg hjemme. Du må bare prøve å gjøre det beste ut av det. Men forsøk å unngå ekstra stress på de vanskelige dagene. Familiens liv må jo fortsette, også mens babyen gjør et sprang, sier han.

Plooji mener det beste verktøyet i forkant av et utviklingssprang er kunnskap. Skjønner du hva som skjer, er det også lettere å forstå og hjelpe babyen. Dermed kan babyen også lettere tilpasse seg sin nye tilværelse.

NB! Se Babyens 10 vanskeligste perioder lenger nede i artikkelen

Ikke bare stormskyer
Oversikten er ikke bare et værvarsel om storm og torden, men også om ro og solskinn. Og heldigvis er det mye pent vær i vente også. Selv om det egentlig bare er stille før neste storm.

– De hvite, rolige, solrike periodene kommer når babyen har tilpasset seg sin nye virkelighetsoppfatning. Nå kan babyen plutselig ting den ikke klarte før, og er blid og fornøyd. Mange sier babyen endelig er seg selv igjen – og sover bedre, gråter mindre, spiser bedre og så videre. Babyen utforsker verden på en ny måte, og bruker også kroppen annerledes, sier Plooji.

Han sier det er viktig å benytte de rolige og fine periodene til å trene opp nye ferdigheter. Benytt deg av babyens nye interesse, og lek nye leker – utforsk sammen.

– Stimulerer du babyen riktig i disse fine periodene, viser forskning at barnet vil bli friskere og gjøre det bedre på skolen. Så det er virkelig nyttig å sette seg inn i babyens mentale utvikling, sier han.

Utfordrende for foreldrene

Det kan være slitsomt å bære rundt på en sutrete baby som ikke slutter å gråte. Men det kan være vel så forvirrende å vite når babyen trenger å få være i fred, og når den trenger at du er med og utforsker nye ting. Noen ganger vil også mamma og pappa ha ulike meninger om hva babyen egentlig trenger – noe som kan føre til sinne og irritasjon for begge parter.

Selv om boken bare tar for seg de første 20 månedene, sier Plooji at forskning viser at slike sprang forekommer til ulike tider hele livet.

Les også:

Grip tak i godfølelsen!

Oppskriften på veloppdragne barn

Den beste tiden i livet

Hold barnet i hånden i oppoverbakkene
Barnepsykolog Magne Raundalen er kjent med at flere forskere snakker om «touch points», eller berøringspunkter i forbindelse med babyens utvikling. At noen faser er vanskeligere enn andre – både for barnet og foreldrene.

– Jeg vet ikke om disse lar seg tidfeste nøyaktig, men det er som om barnet tar to skritt fram og så tre tilbake. Man har ikke noen god forklaring på hvorfor. Og kanskje er det ikke tilbakeskritt, men mer et hvileskjær? Når barnet møter slike motbakker er det viktig å holde det ekstra godt i hånden, også om det ikke ser ut til å øyeblikkelig verdsette din innsats, sier Raundalen.

Han er klar på at man ikke kan forlange noe av barn. Og at det er foreldrene som må stå for tilpasningen, ikke barnet.

– Babyens første oppgave er samspill i kontekst. Barn er født med mange ressurser, og i løpet av de første leveukene begynner det å oppleve sammenhenger. For eksempel at «når jeg skriker kommer det noen som vet at jeg er sulten». Foreldrene deltar i en slags gjettelek i forsøket på å tolke babyens behov. Foreldrene toner seg inn på barnet, og barnet svarer med skrik eller et «tusen takk». Hvis foreldrene ikke forstår denne konteksten blir barnet grinete, og etter hvert avvisende, sier Raundalen.

Ikke bare fysiske behov
Det er ikke bare de fysiske behovene babyen trenger hjelp til å regulere. Gjennom hele barndommen lærer barnet å håndtere følelsene sine. Raundalen kaller det emosjonsregulering.

– Barnet opplever overveldende inntrykk og emosjoner, og trenger at noen utfor hjelper til. Det betyr at det trenger at foreldrene tar babyen tett inntil seg, klapper det på hodet og synger for det. Foreldrene toner seg inn på barnets behov og trøster så godt de kan, sier Raundalen.

Mange opplever at mye av dette skjer instinktivt, men Raundalen er tydelig på at det ikke bare er det. Han mener absolutt det er mulig å lære dette.

Forventninger skapes
En av barnets viktigste roller er å ta opp i seg samspillets historikk. I det legger Raundalen at barnet basert på erfaring lager seg arbeidsmodeller – forventning ut fra erfaring.

– Dette er en viktig prosess. Barnet lærer at verden vil det vel. Hvis ikke barnet opplever at behovene blir møtt, vil det vende seg bort fra foreldrene. Det kalles omsorgssvikt, sier Raundalen.

Ikke noe galt med babyen!

Lite er så frustrerende som en sur og grinete baby. Da kan det være godt å vite at det kommer til å gå over.

– Ikke fortvil – dere er ikke tilbake til start. Barnet bare tar en pause og samler seg. Det er ingenting i veien med babyen, og den blir blid igjen etterpå, trøster Raundalen.

Men han er tydelig på at man skal ha antennene ute, for slike perioder bør ikke vare så lenge om gangen. Noe nøyaktig tidsestimat vil han ikke gi, men sier det er i overgangen mellom dager og uker.

Les også:

Sjekkliste når babyen din gråter

Kan det være kolikk?

Flere motbakker for gutter
Raundalen sier at gutter er mer sårbare enn jenter allerede i fosterlivet. Og små gutter har flere vanskeligheter og motbakker enn jenter.

– Nyfødte jenter ligger seks uker foran gutter utviklingsmessig. Gutter trenger derfor mer av foreldrene sine enn jenter. Men det betyr ikke at du kan sette jentene på nødrasjon, sier han.

Blir lettere etter hvert
Raundalen deler at han selv opplevde 1 ½-årsalderen som den mest slitsomme – for barna var over alt og kunne alt, rakk alt…

– Det er som da niåringen leste fjerde bud: «Du skal herde din far og din mor». Det er det 1 ½-åringen gjør, sier han.

En berg- og dalbane du ikke vil gå glipp av
Raundalen er raus med metaforene når han skal beskrive foreldrerollen:

– Hensikten med å bli voksen er å beskytte barn. Ellers kunne vi forblitt i russetiden. Så får vi være forberedt på at barndommen er en berg- og dalbane med opp- og nedturer. Det er spennende, men man sitter ikke med hjertet i halsen hele tiden. Det viktigste er at vi er der. For barnet er livet en eneste lang direktesending – og da må regissøren være på plass, avslutter han.

5 uker: En verden av nye sansefornemmelser

4,5-5,5 uker – topp ved 5 uker

Tåken fra spedbarnsstadiet forsvinner, og sansene blir mer følsomme. Det kan være vanskelig å sette fingeren på hva som er annerledes, men babyen er kvikkere og mer oppmerksom enn før. Plutselig trenger babyen også mer kos.

Denne perioden kan vare i én dag, eller en hel uke. Det er ikke uvanlig at babyen skriker, hyler, gråter og nekter å sove i denne fasen. Det er også store sjanser for at babyen helst vil sovne tett inntil mamma, gjerne med puppen i munnen, når denne perioden er på sitt verste. Et bæresjal kan være nyttig her. Kanskje føler du deg usikker eller engstelig, og tror babyen kan være syk. Nærkontakt, gjerne hudkontakt, kan være nøkkelen her.

Etter denne perioden vil babyen din kanskje gjøre flere av disse tingene:

– Ser lenger og oftere på ting

– Lytter mer, og er mer oppmerksom på lyd

– Reagerer på ulike lukter

– Smiler for første gang, eller på en ny måte

– Gurgler av glede oftere

– Viser tydeligere hva h*n liker og misliker

– Uttrykker forventning

– Er våken lenger, og mer aktiv

– Skvetter og skjelver mindre

– Gråter tårer for første gang, eller oftere enn før

Tilbake til innholdsoversikt

8 uker: Mønstrenes verden

7,5-9,5 uker – topp ved 8,5 uker

Nå vil babyen kunne gjenkjenne enkle mønstre i verden omkring seg, og i egen kropp. Disse mønstrene oppdages med alle sansene – ikke bare synet. Fingrer, føtter, skygger og detaljer på leker er plutselig utrolig interessante. Men som med alle andre forandringer, krever også denne tilpasning.

Perioden kan vare fra to dager til to uker. Noen blir vare for fremmede i denne perioden, andre mister matlysten, sover dårlig eller bare gråter. Mange foreldre er litt frynsete nå, og kan miste besinnelsen. Men husk – det går over.

Etter denne perioden vil babyen din kanskje gjøre flere av disse tingene:

– Snur hodet bevisst mot noe interessant

– Ruller fra side til rygg

– Sparker leketøy med rykkvise bevegelser

– Prøver å løfte hodet i mageleie

– Klasker etter gjenstander

– Oppdager hender og føtter

– Prøver å gripe tak i ting

– Ser interessert på omverdenen

– Begynner å lage lyder, og lytter til dem

– Liker å se på mennesker og dyr

Tilbake til innholdsoversikt

12 uker: En verden av myke overganger

11,5-12,5 uker – topp ved 12 uker

Samtidig som de rykkvise bevegelsene blir mer glidende, skjer noe lignende med barnets mentale oppfatning av verden. Babyen oppdager nyanser og glidende overganger.

Denne nye oppfattelsen er ikke like overveldende som den forrige, og vil for mange være over i løpet av en dag eller to, mens andre trenger en hel uke. Enkelte babyer blir litt apatiske i stedet for å gråte i denne perioden.

Etter denne perioden vil babyen din kanskje gjøre flere av disse tingene:

– Følge en gjenstand i bevegelse med blikket

– Rulle fra rygg til mage, eller motsatt, om du holder babyen i fingeren for hjelp

– Smaker på tærne og fingrene sine

– Griper etter gjenstander med begge hender

– Studerer ansikter

– Hviner og gurgler både høyt og lavt, og begynner å prate

– Ler og tøyser

– Uttrykker glede av respons

– Gir uttrykk for å kjede seg

– Putter alt i munnen

Tilbake til innholdsoversikt

17 uker: begivenhetenes verden

14,5-19,5 uker – topp ved 17 uker

Nå skjer det noe radikalt i barnets virkelighetsoppfatning. Det begynner å forstå sammenhengen mellom årsak og virkning.

Nå vil barnet ikke bare gripe en leke med én hånd, det vil også snu på den for å studere den nøyere, riste på den, og stikke den i munnen. Barnet begynner også å sette sammen bevegelser, som etter hvert vil føre til krabbing. Alt dette er forberedelser til den store erkjennelsen babyen skal gjøre; ting finnes selv om du ikke ser dem.

Fra nå av varer de vanskelige periodene som regel lenger, selv om det varierer fra baby til baby.

Etter denne perioden vil babyen din kanskje gjøre flere av disse tingene:

– Er mer fysisk – med hele kroppen

– Blir mer fingernem

– Kaster leker i gulvet med vilje

– Stirrer på ting og mennesker (gjerne din munn)

– Reagerer på eget speilbilde

– Kommuniserer bedre, og forstår enkle spørsmål: «Hvor er ballen?»

– Lager masse lyder, og kan bruke riktig tonefall

– Gir tydelige signaler når h*n er sulten eller mett

– Overdriver – for eksempel lyder, og synes det er morsomt

– Reagerer på navnet sitt

Kilde: «Se, jeg vokser!»

Tilbake til innholdsoversikt

26 uker: Sammenhengenes verden

22,5-26,5 uker, topp ved 24,5 uker

Babyen er mer mobil, og kan nå også vurdere avstanden mellom to gjenstander. Dette tar vi voksne for gitt, men det er en stor oppdagelse for babyen. Verden blir brått veldig stor, og det er mye som er utenfor rekkevidde.

Mange barn blir for eksempel engstelige om mamma er for langt unna, selv om h*n kan se henne. Det kan være vanskelig å forstå babyens frykt, men i denne perioden trenger h*n hjelp og støtte.

Mange blir mammadalter i denne perioden som varer i omtrent fire uker. Noen barn sover veldig urolig nå og er redde for fremmede. Enkelte trenger smokken/bamsen/kosekluten mer, mens andre plutselig synes det er skummelt å bytte bleie. Mange får sine første tenner i denne fasen, men det er ikke bare derfor barnet er irritabelt.

Etter denne perioden vil babyen din kanskje gjøre flere av disse tingene:

– Elsker «borte, titt tei»-leken

– Kan sitte, stå og gå med støtte

– Krabber overalt – også om det er hindringer

– Bruker pinsettgrep

– Triller en ball og elsker å tømme ut av alt mulig

– Legger merke til bevegelser – særlig om de er uvanlige for den personen

– Velger bevisst leker og bøker babyen foretrekker

– Forstår sammenhengen mellom ord og handlinger, eks. «Kom, så går vi tur.»

– Vinker, klapper, og kan nikke og riste på hodet

– Protesterer når mamma eller pappa går sin vei

Tilbake til innholdsoversikt

37 uker: Kategorienes verden

33,5-37,5 uker – topp ved 33 og 33,5 uker

Plutselig kan babyen virke veldig metodisk i måten h*n forsøker å gjøre nye ting på, og også veldig konsentrert. Alt skal oppdages og kategoriseres.

Barnet oppdager at selv om ulike mattyper har forskjellig konsistens, er begge deler mat. I denne perioden blir språket bedre, og barnet lærer også mer om egne følelser.

Det er vanlig at denne perioden varer i rundt fire uker, og barnet er gjerne både surr, misfornøyd, uregjerlig og utålmodig. Mens mange barn blir klengete og sutrete, vil noen heller bli uvanlig søte og snille – en taktikk for å sørge for at du hele tiden er i nærheten og overøser barnet med oppmerksomhet.

Etter denne perioden vil babyen din kanskje gjøre flere av disse tingene:

– Viser forståelse for kategorier. For eksempel at dyr på bilder, som leker og levende dyr alle hører hjemme i samme kategori.

– Gjenkjenner former

– Kan hente gjenstander du ber om

– Ønsker å kommuniserer mer, og har egne lyder for alle familiemedlemmene

– Viser tydelig hva som er morsomt, gjør det igjen og igjen, og har samme reaksjon hver gang

– Blir sjalu

– Trøster andre, og gråter når andre barn gråter

– Bruker sjarm for å oppnå noe

– Kan leke litt alene

– Begynner liksom-lek

Tilbake til innholdsoversikt

45 uker: Sekvensenes/rekkefølgenes verden

41,5-46,5 uker – topp ved 44 uker

Etter en periode hvor alt ble kastet og tatt fra hverandre, begynner mange nå å sette sammen igjen. Barnet forstår at dersom det gjør ting i en viss rekkefølge, vil det nå målet sitt.

Mange begynner også å stable klosser eller andre ting sammen nå. Det er tydeligere enn før at barnet er bevisst sine handlinger. Men å sette sammen er også krevende, og sjansen er stor for å mislykkes.

Det er en frustrerende periode som vanligvis varer i fem uker.

Etter denne perioden vil babyen din kanskje gjøre flere av disse tingene:

– Peker på ting for at du skal navngi dem

– Kan peke på kroppsdeler du navngir

– Bruker flere ord og lyder

– Leker med putteboks, bankebrett og puslespill

– Har mer gjennomtenkte bevegelser, for eksempel sikter når den kaster ball

– Elsker gjemmeleken

– Etterligner dine handlinger – i alt du gjør

– Viser interesse for å «klare selv»

– Ønsker å leke med andre, og tar initiativ til det

– Prøver å tegne på papir

Tilbake til innholdsoversikt

55 uker: Programmenes verden

50,5-54,5 uker – topp ved 52,5 uker

Som en videreutvikling av forrige trinn, oppdager ettåringen nå programmer – ulike metoder med samme mål. Hverdagen består av mange ulike programmer – hverdagslige gjøremål.

Nå forstår barnet at de kan gjøres på ulike måter, ikke nødvendigvis i nøyaktig samme sekvens hver eneste gang.

Mange barn virker litt vrange i denne perioden som varer rundt én måned. Mange barn vil helst være i foreldrenes hæler hele tiden mens denne perioden pågår, og en del er også ekstra temperamentsfulle.

Etter denne perioden vil babyen din kanskje gjøre flere av disse tingene:

– Tar initiativ til å starte et program (begynne et gjøremål, for eksempel husarbeid)

– Studerer hvordan andre gjør ting, og hermer

– Kan spise selv

– Leker liksomlek, for eksempel å snakke i telefonen

– Kan bygge et tårn

– Vet at dessert kommer etter middag, og sier forventningsfullt ifra

– Kan sortere ting på riktig plass

– Henter klær og sko når den vil ut og leke

– Kan finne ting du har gjemt

– Kan holde oppmerksomhet over tid når dere leser, ser i bok eller lytter til musikk

Tilbake til innholdsoversikt

64 uker: Prinsippenes verden

59,5-64,5 uker – topp ved 62 uker

Når barnet er rundt 14 måneder gammelt begynner det å kunne forutse det som kommer til å skje, og kunne tilpasse handlingene deretter.

For deg som voksen virker det fleksibelt og naturlig å snakke annerledes til barn enn til voksne, å velge den korteste køen i butikken, eller velge en lettvint løsning når du har det travelt. Men for barnet er dette helt nytt.

Mange barn virker mindre lykkelige i denne perioden, og vurderes ofte å være lei seg, alvorlige eller triste. Barnet kan også oppføre seg barnslig.

Etter denne perioden vil babyen din kanskje gjøre flere av disse tingene:

– Tar bevisste valg, viser initiativ og vil ha et ord med i laget

– Har behov for å være godtatt og kjenne tilhørighet

– Viser eierskap (leker)

– Etterligner andres oppførsel

– Eksperimenterer både fysisk og med ord

– Hjelper til (mer enn før)

– Er mer forsiktig og varsom

– Gjør seg morsom

– Prøver å få viljen sin (oftere)

– Godtar oftere enn før at h*n er liten (holder hånden, løper ikke rett ut, ser seg for)

Tilbake til innholdsoversikt

75 uker: Systemenes verden

70,5-75,5 uker – topp ved 73 uker

Prinsippene fra forrige trinn kan nå ses i et system hvor delene er gjensidig avhengige av hverandre. Alt henger sammen, og alt er forskjellig og samtidig ulikt.

Tilpasning er nøkkelen – både når ting skal gjøres, oppførsel og så videre. Det vil ta år å skjønne alle systemene, men den grunnleggende forståelsen kommer nå.

I denne perioden kan du oppdage at du begynner å krangle med barnet – for eksempel om godteri i butikken.

Etter denne perioden vil babyen din kanskje gjøre flere av disse tingene:

– Snakker mer

– Tester grenser

– Vil bestemme mer selv

– Gjemmer seg og vil bli funnet

– Vil «klare selv»

– Vet godt hvem som er hvem innenfor og utenfor familien

– Vet hvem som eier hva, og vil ikke låne bort

– Begynner å få tidsbegrep

– Elsker å bygge ting (duplo, togbane osv.)

– Setter pris på kunst i alle former – og vil bidra selv

Tilbake til innholdsoversikt