Er barnet ditt overvektig?

Barn har i tillegg den fordelen at de kan dra god nytte av lengdevekst. Barnet skal ikke gå ned i vekt, men hvis de holder vekten mens de strekker seg, blir de smalere. For de fleste er det imidlertid altfor vanskelig å holde vekten stabil. Hvis man klarer å stå i ro på samme BMI er det også et veldig godt behandlingsmål.

– Alle barn skal ikke være tynne, vi er forskjellige. For barn med fedme er målet å bli smalere, få en kropp de trives med som de bruker i fysisk aktivitet, og som sikrer dem en god helse som barn, ungdom og voksne, sier Steinsbekk.

Overvekt er målbart
Overvekt er en definisjonssak. Det finnes egne BMI-skjema for barn (BMI= body mass index/kroppsmasseindeks), det vil si vekt i forhold til høyde. En normalvektig voksen person skal ha en BMI på 20-25. Men du kan ikke bruke de samme tabellene for barn, for her må du også ta hensyn til alder og kjønn. Dersom Kari på 12 år har en BMI på 22, tilsvarer det en BMI på over 30 for et barn, og hun vil da være overvektig.

BMI-kalkulator for barn: Her er et eksempel på en tabell.

– BMI er et mål på “kulefasongen” vår. Småbarn er ganske runde, i 6-7 års alderen blir vi smalere, før vi igjen blir rundere i puberteten. Siden “kulefasongen” endrer seg i løpet av et barns utvikling må vi ta høyde for det når vi beregner overvekt og fedme hos barn. BMI på 25 er derfor noe annet for en gutt på åtte år enn for en voksen mann, sier Steinsbekk.

Dersom du lurer på om barnet ditt er overvektig, må du se på barnet over tid - ikke om det legger på seg litt et par måneder.

– Når vi behandler fedme hos barn er vi ikke så opptatt av om vekta viser et kilo opp eller ned. Vi er opptatt av hvordan vektutviklingen ser ut de siste månedene og det siste året. Vi har dessuten mest fokus på de endringene familien gjør i sine levevaner. Vi må spørre oss: hva er det som gjør at du faktisk har klart å stå i ro i BMI de siste månedene? Hvilke lure endringer har dere gjort i familien? På den måten kan vi hjelpe familiene med å gjøre mer av det som er lurt, enten det handler om at barnet har begynt å gå til og fra skolen, eller at familien har redusert sitt brus inntak, sier Steinsbekk.

Balanse i inntak og energibruk
Når et barn er overvektig, handler det mye om hva som kommer inn og hva som går ut. Dersom et barn blir tyngre, må det også bruke mer energi.

– Skal du gjøre noe for et overvektig barn, er det viktig å endre atferd. Spise en liten is i stedet for en stor is. Drikke brus bare på lørdager. Men det handler om å følge vanlige norske kostråd, ikke noen diett. Målet ikke er å gå ned i vekt, men å holde en stabil BMI over tid. Behandlingsmålene hos oss handler ofte om hva barnet klarer i løpet av ett år. Har det på ett år klart å spise én porsjon i stedet for flere, klarer det å spise tre nye grønnsaker og drikke vann til maten? Da blir det smalere. Og kanskje har økningen i aktivitet bidratt til at barnet nå mestrer å sykle opp den bratte bakken til skolen, sier Steinsbekk.

– Vær direkte med barna
Steinsbekk sier at de minste barna som behandles for overvekt ikke engang involveres i behandlingen. Endringene som må til er det primært foreldrene som må gjøre. Det handler om hva man putter i handlekurven og lager til middag, og at man er gode forbilder når det gjelder fysisk aktivitet og matvaner. Etter hvert som barna blir større og mer selvstendige, må man også jobbe med hvordan de kan mestre å ta de lure valgene når foreldrene ikke er der.

Skal vi snakke med barna om overvekt?
– Foreldre er eksperter på sine barn, men min erfaring er at de fleste barn med overvekt har en opplevelse av at de er større enn andre barn. Det handler om å kalle en spade for en spade, men samtidig være sensitive og undrende når vi snakker med barna om vanskelige tema som mat, vekt og kropp. Jeg sjekker ofte først ut med barna hvilket ord vi skal bruke, og de fleste synes “stor” er et bedre ord enn overvektig. Videre utforsker vi hvilke tanker barna har om det å være stor, hva de tenker er grunnen til at de er store, hva som hadde blitt annerledes hvis de var smalere, hva de tenker må til for å bli smalere og så videre. På den måten kan man få tak i hva som er barnets motivasjon for å redusere egen overvekt og sammen komme frem til noen målsettinger familien skal jobb med i forhold til endring av levevaner. Det er viktig at barnet også “eier” disse målsettingene, sier Steinsbekk.

Hun gir oss et eksempel. En femåring kom hjem fra barnehagen og sa at noen hadde sagt at han hadde stor mage. Svaret han fikk hjemme var at “det har du jo ikke”.

– Kanskje hadde det vært bedre hvis mor sa “Ja, du har litt større mage enn de andre, men for meg er du perfekt. Men hvis magen gjør at det blir vanskelig for deg å springe eller klatre, så kan vi gjøre noe med det.”

Ungene gjør det du gjør
Overvekt kan fanges opp på ordinære veiinger på helsestasjon. På skolen veies barna i 3. og 8. klasse.

– Helsesykepleiere kan oppdage overvekt hos barn. Men det kan være vanskelig for foreldrene å erkjenne at barnet deres er overvektig. Utfordringen er å komme i dialog med dem, og få dem på banen mens det er gode muligheter for å kunne påvirke barnet, sier Steinsbekk.

Men hun understreker at foreldre ikke må leke matpoliti. Viktigere mener Steinsbekk det er at foreldrene snakker med barnet sitt.

– Det skal ikke være ja-mat og nei-mat. Unger gjør det vi gjør – ikke det vi sier. Gir vi dem gode vaner fra de er små, drar de med seg de gode vanene videre. Og vi kan ikke si til dem at de ikke skal drikke brus i ukene, og så er det fullt av brus i kjøleskapet. Det handler om tilgjengelighet. Dersom du ikke har noe i skapene som frister, trenger du heller ikke si nei. Barn med overvekt skal ikke spise annerledes enn andre barn, derfor er det greit å ha de samme levevanene for alle i hele familiene, de generelle kostrådene vi følger gjelder uansett vekt. Hverken Knut eller storebror trenger nugatti på skiva si.

Forskjellen er likevel at mens noen legger lett på seg, regulerer de normalvektige seg selv. Steinsbekk sier derfor du må finne ut hva som passer ditt barn.

– Noen trenger tre skiver, mens andre blir mett av en halv. Dersom du etter å ha redusert fra tre til to skiver fremdeles ser at vekten går opp, må du kanskje gjøre noen flere endringer i forhold til kosthold og aktivitet, sier Steinsbekk.

Stigmatisert
Hvordan er det for barn å leve med overvekt?
– Det går fint an å være et overvektig barn og samtidig ha et veldig godt liv. Men det er mange som strever med dårlig selvfølelse, og noen opplever mobbing. Overvektige har lett for å bli stigmatisert, og det har blitt verre med årene. Studier fra USA viser at det er mer stigmatiserende å være overvektig nå enn for 30 år siden, og det selv om overvekt er et vanlig problem i USA. Diskriminering av overvektige har økt, og det viser seg at selv barn rangerer overvektige som mindre attraktive lekekamerater enn barn med funksjonshemninger. Overvektige opplever å bli tillagt negative egenskaper som ikke har noe som helst med vekt å gjøre, sier Steinsbekk.

Steinsbekk mener foreldre ikke må være redde for å søke hjelp dersom de er bekymret for barnet sitt. Faktisk har de voksne et viktig ansvar.

– Å ta vare på helsen til barnet er like viktig som å passe på tannpuss og legge dem, sier hun.