Fontaneller

Den fremre fontanellen ligger i pannen, like bak hårfestet. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 85099
Barnet har et mykt område midt oppå hodet som kalles fontanellen. Hva er det egentlig, hvor stor skal den være – og hva tåler den?

Hodeskallen består av flere beinflater. Der to flater møtes, kalles det suturer. Er det tre eller flere beinflater som møtes, enten i en trekant eller firkant, kalles det fontaneller.

– Hjernen vokser fort, og hodet blir fort stort. Men for at skallen skal kunne utvide seg i takt med hjernen som vokser, er det viktig at fontanellene ikke lukkes for tidlig, forklarer overlege Peder Aleksander Bjorland på Nyfødtintensivavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus.

– Heldigvis er det også slik at hodeskallen kan formes etter fødselskanalen når barnet fødes. Dette gjør den fordi alle beinflatene i skallen ikke er sammenvokste.

Flere fontaneller
Et nyfødt barn har seks fontaneller. Den største, som sikkert flest legger merke til, ligger i pannen like bak hårfestet og kalles den fremre fontanellen. Barnet har også en mindre fontanelle i bakhodet som kalles den bakre fontanellen. I tillegg er det et par små fontaneller hver side, men disse legger vi vanligvis ikke merke til.

– På nyfødtundersøkelsen på sykehuset sjekker vi alltid den fremre og den bakre fontanellen, for å se at de er åpne og fine. Det finnes nemlig tilstander som gjør at fontanellene lukker seg for tidlig, forklarer Bjorland. Men legger til at slike tilstander er sjeldne.

Hvor store er fontanellene – og når skal de lukke seg?
Hvor stor den fremre og den bakre fontanellen er, varierer.
– Den fremre fontanellen er vanligvis mellom 2 og 5 centimeter, men den kan også være litt mindre eller litt større. Det viktigste er at den er åpen. Den bakre fontanellen pleier å være opptil 1,5 centimeter, så den er en del mindre, sier Bjorland.

Bjorland sier at den fremre fontanellen normalt sett lukker seg når barnet er fra ½ til 1 ½ år, og at det bør skje innen barnet er 2 år.
– Men når barnet har passert året, kjenner vi den ofte ikke lenger. Dette betyr likevel ikke at den nødvendigvis er helt ferdig lukket ennå, sier Bjorland.

– Den bakre kjenner vi vanligvis ikke etter to til tre måneder, og lukker seg helt når barnet er ½ til 1 år. Fontanellene på sidene lukker seg etter cirka et halvt år, sier Bjorland.

Følger med på helsekontrollene
Hver gang du er på kontroll på helsestasjonen, vil hodeomkretsen til barnet bli målt. Dette er for å følge med på at hodet vokser som det skal.
– Hodet vokser mye i starten, og det er en ganske bratt kurve. Etter hvert som barnet blir eldre, flater kurven mer ut, sier Bjorland.

Selv om det skjer sjelden, så hender det at suturene og fontanellene lukker seg for tidlig og dermed påvirker veksten av hodeskallen. Dette kalles kraniosynostose.
– Dette er noe man vil merke på barnet over tid, det kommer ikke helt plutselig og overraskende. Barnet får påfallende hodefasong, som for eksempel langt hode eller spiss panne. Barnet kan også få det man kaller trykksymptomer, og det kan være alvorlig, sier Bjorland.

Dersom det kun er snakk om at det beina i skallen begynner å vokse sammen og lukke seg for tidlig, er det mulig å gjøre noe med.
– Dette kan behandles. Men noen ganger er for tidlig sammenvoksing assosiert med syndromer, og da kan det være flere problemstillinger involvert, sier Bjorland.

Podcast: Hva skjer på helsestasjonen?


Fontanellene – små kikkhull inn til hjernen
– Fontanellene er ganske nyttige for oss leger når barnet er lite. Dersom vi holder ultralyd over fontanellen, får vi et lite kikkhull inn til hjernen – dersom det skulle være nødvendig med en slik undersøkelse, sier Bjorland.

Hvor mye tåler fontanellene?
Mange er bekymret for å skade barnet hvis de kommer borti fontanellene. Men Bjorland kan betrygge foreldre med at fontanellene er godt beskyttet.
– Det er ikke slik at det bare er et tynt hudlag før du kommer til hjernen. Det er en sterk membran som beskytter, og den tåler fint at du vasker barnet, greier håret og kommer borti. Men en skal ikke kjenne hardt på dem og trykke, på samme måten som du ikke ville trykket på for eksempel øyet. Med vanlig forsiktighet går dette veldig fint, akkurat som du skal være forsiktig også med resten av hodet hvor det er bein, sier Bjorland.

Pulserende, bulende eller nedsunket fontanelle
Noen ganger kan en se at den fremre fontanellen pulserer.
– Dette er helt normalt, og er ikke uttrykk for noe farlig. Det er bare barnets puls som vises på grunn av blodkar i hjernehinner som ligger under, forklarer Bjorland.

Siden fontanellen er myk i forhold til skjelettet, kan den også utvide seg – slik at den buler litt.
– Dette kan skje når barnet skriker eller gråter mye, og er heller ikke farlig Men buler fontanellen hele tiden, bør man få en vurdering av helsepersonell da det kan være tegn på økt trykk i hodet, sier Bjorland.

Du kan noen ganger også se et lite søkk der fontanellen er.
– Dette kan være et tegn på at barnet er dehydrert. Men dersom barnet spiser og drikker som vanlig, skal du ikke bekymre deg for dette. Vi som er helsepersonell ser på andre tegn enn kun fontanellen dersom vi mistenker dehydrering, sier Bjorland.

Hodet formes etter miljø
Det at hodeskallen er myk, betyr også at hodet har en stor evne til å formes etter miljø. Med dette mener Bjorland at hodeformen kan påvirkes for eksempel om barnet for har en favorittside som det liker å ligge på.
– Vi får mange henvisninger som gjelder hodefasong. Kanskje har barnet skjevt hode eller flatt bakhode, og man er redd for at det har vært for tidlig lukking av fontanellene. Som regel er dette knyttet til at barnet har ligget for mye i én posisjon, og er noe som kan bli bedre med tiltak hjemme, sier Bjorland.

Han sier at et skjevt bakhode kan bli bedre av at man unngår å la barnet ligge med hodet til samme side hele tiden. Man kan for eksempel legge barnet motsatt vei når det ligger på stellebordet, slik at det må snu hodet til andre siden for å få øyekontakt med personen som steller det. En kan også friste barnet med leker på motsatt side av favorittsiden. Slike tiltak må gjøres mens barnet er våkent, for man kan ikke styre hvilken vei barnet legger hodet når det sover.

– Er det små skjevheter vil de stort sett forsvinne når barnet blir større, og håret kan også skjule at det er skjevt. Men så langt man kan, vil man prøve å unngå at skjevheter blir værende. Likevel – dette er et kosmetisk problem, ikke medisinsk, sier Bjorland.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: