– Små barn har ingen forståelse av tid, men de har jo en opplevelse av tid. Og den er som hos oss alle: Når vi gjør noe morsomt, går tida fort, og når vi gjør noe kjedelig, går det langsomt. Men den aller første forståelsen av tid hos barn er knyttet til hva vi gjør på faste tider på døgnet, forklarer Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Skjer fra treårsalderen
– Når barnet begynner å snakke, vil du ofte kunne høre det bruke tidsbegreper feil: ”I går skal jeg til tante Olga”, for eksempel, kan en treåring gjerne si. Barnet har ingen forståelse av hva ”i går” eller ”i morgen” betyr, forklarer Ulvund.
Pedagogikkprofessoren forteller at en fireåring vil ha en god forståelse av disse tidsbegrepene. En femåring har kommet enda lenger i utviklingen av tidsforståelse, og vil forstå hvem som har sovet lengst av ham og lillesøsteren hvis hun la seg før ham, men de sto opp samtidig.
– Men mange barn i førskolealderen tror at tiden står stille når de sover. Og de skjønner ikke at tiden er den samme hjemme som i barnehagen. De tror at det finnes flere ”tider”, forklarer Ulvund.
