Late som, rollelek og de første historieneLek og språk henger nøye sammen. Fram til barnet er cirka tre år kan det ikke ”late som”. En tom kopp vil være nettopp det. Men for treåringen kan den tomme koppen være full av allslags herligheter – kakao det ene øyeblikket, så brus, saft eller kaffe.
I rolleleken dukker det ofte opp et lekespråk. Barnet kan prøve å snakke likt som viktige voksne, og ofte sånn som dem på barne-tv. Du husker kanskje selv av du som barn snakket østlandsk i leken selv om du til vanlig hadde en helt annen dialekt? Noen barn hevder også å snakke engelsk eller et annet språk det har hørt snakk om. Å innta ulike roller gir også rom for å utforske både voksenspråk og babyspråk. Dette er både bra og sunt, og kan være morsomt å lytte til.
Barnet forteller gjerne entusiastisk om ting som har skjedd i barnehagen eller på besøk hos venner. Etter hvert blir dette gjerne til små historier som barnet forteller med stor entusiasme. Snart kan det dukke opp fantasielementer i historiene, og mange barn i denne alderen vil ha litt problemer med å skille fantasi og virkelighet. Skriv gjerne ned noen uttalelser eller historier – de kan være morsomme både for deg og barnet etter hvert som det blir eldre.
Når fireårsdagen nærmer seg blir mange barn svært opptatt av historier og fortellinger, og kan følge ganske kompliserte beskrivelser. Ber du barnet lese en velkjent bok eller gjenfortelle en historie det har hørt mange ganger før, blir du gjerne overrasket over hvor mye barnet husker. Kanskje dikter barnet også opp en egen historie?
Mange fireåringer får favorittemner som de kan snakke mye om, og de kan også holde seg til emnet i en lang samtale.
Tid og bøying av ord tar tid – ikke korriger, vær heller et godt eksempelBarnet har gjerne oppdaget ulike tider av verbene og prøvd dem ut en stund. I begynnelsen ble det gjerne ”gådde, gidde, holdte og syngte”, men etter hvert som barnet lytter til hva eldre barn og voksne sier, justerer de til riktig bøyning som eksempelvis ”gikk, ga, holdt og sang”. Samtidig som barnet blir oppmerksom på bøyning av sterke verb, kan det også prøve det på verb som ikke er sterke. For eksempel ”spise – speis” i stedet for ”spise – spiste”. Flertallsformer av substantiv tar ofte tid å få riktig. ”Mann – menn” kan fort bli ”Mann – manner” og ”bok – bøker” blir gjerne ”bok – boker”. Bøying av adjektiv er heller ikke alltid så enkelt. De fleste sammenligninger blir gjort ved å legge til –ere. For eksempel: ”Stor – storere” og ”Gammel – gamlere”.
Mange voksne korrigerer barnet og sier ”Nei, det heter ikke storere, det heter større.” Selv om dette er gjort i beste intensjon, kan det virke mot sin hensikt. Barnet lærer ikke det riktige fortere av den grunn, men kan få en knekk i mestringsfølelsen. Snakk heller mye med barnet – da hører det språket brukt riktig og vil lære riktig bøyning litt etter litt.
Denne læringsprosessen begynner ved toårsalderen, men vi regner ikke at det er vanlig å bruke bøyningssystemet riktig før ved 6-årsalderen.
Har barnet mitt språkforstyrrelser?Det er store normalvariasjoner i språkutvikling, og ofte går den litt i rykk og napp. Dersom du tror barnets språkutvikling er forsinket eller ikke stemmer grovt sett med det som er beskrevet i artikkelen, kan det være snakk om tale- eller språkforstyrrelse. Noen barn har forsinket språkutvikling. Ved femårsalderen gjelder dette rundt fem prosent av barna. En prosent vil ha større språkforstyrrelser. Årsaken kan være manglende språkforståelse eller evne til å bruke språk, eller det kan være fysisk i at barnet ikke klarer å forme munnen riktig på grunn av dårlig kontroll av musklene vi bruker når vi snakker eller at barnet har nedsatt hørsel. Flerspråklige barn bruker ofte lenger tid på å beherske språk, da de lærer to eller flere språk samtidig. De vil hente seg inn igjen over tid. Ta kontakt med helsestasjonen for oppfølging dersom du tror barnet ditt har språkforstyrrelser.
Kilder: Les! (Sandviks AS), nhi.no, klikk.no, Universitetet i Oslo (Kari-Anne B. Næss, Logoped MNLL/Master i spes.ped/ Doktorgradsstipendiat)
