Synet og øynene

Det er vanlig at nyfødtes øyne i kortere perioder "går i kryss". Det betyr ikke at barnet har ekte skjeling. Samsynet, eller samarbeidet mellom øynene, er ikke på plass før i tre- til firemånedersalderen, og man vil derfor ikke legge vekt på forbigående skjeling fram til den tid. Forbigående skjeling etter dette er ikke normalt. Vanligvis ser man det an til barnet er rundt fire til seks måneder før man henviser et barn med forbigående skjeling til øyelege. Barn som skjeler hele tiden, skal derimot henvises med én gang, uavhengig av alder.

Nesten alle nyfødte er litt langsynte. Øyets evne til å fokusere på nært hold («autofokus» eller akkommodasjon) er ikke utviklet ved fødselen, men begynner vanligvis å fungere svært presist allerede i 3–4-månedersalderen. Omtrent samtidig oppdager barnet hendene og fingrene sine, og det viktige samspillet mellom synet og bruk av hendene begynner. I løpet av det første leveåret endrer vanligvis brytningen i øyet seg fra langsynt til verdier nærmere null – altså verken lang- synthet eller nærsynthet. Det er svært sjelden at spedbarn trenger briller.

Tette tårekanaler er nokså vanlig ved fødselen og forekom- mer hos to til fire prosent av alle nyfødte. Tegn på tett tårekanal er økt renning av tårevæske fra øyet og sammenklistring av øyet – som regel bare på ett av øynene. For å forebygge infeksjoner ved tette tårekanaler, kan det være lurt å massere forsiktig med en finger over tåresekken like til siden
for øyekroken, inn mot neseryggen. Da tømmes sekken for tårevæske.

Hos de fleste åpner tette tårekanaler seg av seg selv i løpet av de første fire til seks levemånedene. I noen få tilfeller kan en tett tårekanal åpne seg selv helt opp til toårsalder. Man er derfor tilbakeholden med å operere for tette tårekanaler hos barn under to år.

Lett eller moderat grad av øyekatarr forekommer hos nyfødte og spedbarn, men alvorlig øyeinfeksjon er svært sjelden. Øyekatarr kjennetegnes ved at øynene blir røde, klistrer seg sammen og det dannes gult puss i øyekrokene. Øyekatarr går som oftest over av seg selv, og krever vanligvis ikke behandling. Er det mye puss og sammenklistring av øyespalten, bør man ta barnet til lege, og det kan være aktuelt å behandle med antibiotikadråper.

Det er regnbuehinnen (iris) som gir oss det vi kaller øyefarge. Regnbuehinnen er en skiveformet struktur i fremre del av øyet, med et hull i midten (pupillen). Alle barn med lys hud har en dyp blå farge på øynene ved fødselen. Hos barn med mørkere hud kan fargen være mer gråbrun. Dette skyldes at regnbuehinnen er ganske tynn og inneholder lite pigment hos den nyfødte. Når barnet blir eldre, øker tykkelsen og pigmentet, og regnbuehinnen får mer sin permanente farge. Man kan forvente å se barnets varige øyefarge rundt ettårsalder.

Mange spedbarn har litt forskjellig størrelse på pupillene. Vanligvis er dette tydeligst i litt dunkel belysning, når pupillene er store. Når det er lysere i rommet, trekker begge pupillene seg sammen, og forskjellen blir mindre eller forsvinner. Dette er helt normalt. I tvilstilfeller bør barnet undersøkes av øyelege.